Jostein O. Waage

Alder: 63
  RSS

Om Jostein O.

Er overlege med spesialiteter i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin, og arbeidsmedisin. Har vært leder for Norsk arbeidsmedisinsk forening. Har representert KrF i Haugesund bystyre i 16 år og vært gruppeleder og formannskapsmedlem i 12 år, i tillegg til mange andre verv. Er nå medlem av Ap. Leder av Haugesund kirkelige fellesråd 2015-19.

Følgere

Regjeringen Vedum?

Publisert 3 måneder siden

For noen år siden sa Knut Arild Hareide i en litt spøkefull tone at det kanskje var Trygve Slagsvold Vedum som burde bli vår neste statsminister. Den gangen lo folk av det utsagnet, men det er det stadig færre som gjør nå.

Senterpartiet har fanget tidsånden om at nærhet til folk er løsningen, og ikke problemet når det gjelder offentlige tjenester. Noen vil nok si at de rett så ofte bikker over i det populistiske, men de snur likevel ikke kappen etter vinden slik Frp pleier å gjøre. De er dessuten et styringsparti som er vant med å ta ansvar.

Arbeiderpartiet og Jonas Gar Støre har frem til nå vært selvskrevne til å ta hovedansvaret om det blir regjeringsskifte etter neste valg. De mange interne stridighetene og en del uheldige uttalelser fra Støre har likevel gjort at det ikke lenger er selvsagt.

I Vestland fylke har Arbeiderpartiet gått inn i et samarbeid med samtlige sentrumspartier der Sp har ordføreren og MDG varaordføreren. Dette viser at Ap  nå også er åpen for samarbeidskonstellasjoner der de ikke har den ledende rollen. Dette bør være interessant også for rikspolitikken.

Vi har i de siste 15 årene sett konsekvensene av at partier fra de ytre fløyene sitter i regjering. Etter 8 år med SV som styrte finans- og skolepolitikk svært langt mot venstre, fikk vi Frp som presset politikken like langt mot høyre. Til slutt sprakk også den borgerlige flertallsregjeringen fordi spriket ble for stort.

En regjering med større tyngde i sentrum der også Ap er med, vil ligge i tyngdepunktet for norsk politikk og vil derfor ha mulighet til å bli stabil over lang  tid. Vi har sett ved valget i USA hvor polariserende det blir når ytterkreftene i politikken får dominere. En slik utvikling bør vi unngå i Norge.

De personlige egenskapene til å være statsminister vil det være delte meninger om. Det er all grunn til å gi Erna Solberg honnør for den jobben hun har gjort, men etter snart 8 år vil det være sundt med et skifte neste år. Jonas Gar Støre vil nok kunne bli en god statsminister, men det var som utenriksminister han ble populær, og den jobben vil nok mange sette pris på å få ham i igjen. 

Trygve Slagsvold Vedum har vokst med rollen de siste årene. Han scorer nå høyt på meningsmålinger om hvem folk vil ha som statsminister. Om han får lede en Ap/Sp-regjering etter valget, skal vi ikke se bort fra at den i løpet av neste periode vil kunne utvides til en sentrumsbasert flertallsregjering.  

Vi går snart inn i et spennende valgår!

Gå til innlegget

Da Moder Jord fikk feber

Publisert 9 måneder siden

Det var en gang en liten jordklode som begynte å bli uvel. Hun kjente det verket i land etter land, og i de store byene harket og hostet hun fra både skorsteiner og eksosrør. Etter hvert kjente hun også at temperaturen begynte å stige.

Det må være noe alvorlig, tenkte hun. Lurer meg på hva menneskene vil gjøre med dette? Hun hadde latt dem forvalte seg i flere tusen år, og de hadde stelt i stand mye galt på de årene. De hadde likevel alltid klart å løse problemene før. 

 

Denne gangen var hun usikker. Menneskene møttes og pratet mye om den stigende temperaturen. De snakket om isen som smeltet og havet som steg, om farlige orkaner og branner, men det ble smått med løsninger på problemene.

 

Kanskje også menneskene må få litt feber og føle pusteproblemer før det blir fart på dem for å få til en endring, tenkte Moder Jord. Jeg får få flaggermusene mine til å produsere et nytt virus, kom hun til. Det kan kanskje få fart på sakene.

 

Som sagt, så gjort. Det tok ikke lang tid fra det nye viruset var oppstått, før det ga mennesker over hele jorden både langvarig feber og alvorlige pusteproblemer. Og da skjedde underet! I løpet av få uker stoppet nesten all flytrafikk, og etter få måneder måtte oljeprodusentene betale for å bli kvitt oljen sin. 

 

Nå kjenner jeg faktisk allerede at det er lettere å puste, tenkte Moder Jord. Fortsatt var det vondt i mange land, men mon tro om ikke feberen allerede var i ferd med å gå litt ned? Hun turte likevel ikke helt å tro på at dette ville vare.

 

Så gikk tiden. Hun fulgte godt med på hva menneskene gjorde. Hun så at de begynte å møtes på andre måter enn før, og at de på ny satte stor pris på de nære ting. Etter hvert vant de over viruset, men nå levde de livene sine på nye måter.

 

Da det var gått en del år, følte Moder Jord at hun følte seg bedre. Feberen var gått ned, og det var slutt på hosting og harking. Hun kjente fortsatt at det gjorde litt vondt rundt omkring, men nå var hun trygg på at utviklingen gikk rett vei.

 

Hva menneskene syntes om denne utviklingen, forteller denne historien ingen ting om. Mye tyder likevel på at også de nå var glade for det som hadde skjedd, etter at de var kommet over det første sjokket.  

 

Og snipp snapp  snute, så var dette eventyret ute. 


Gå til innlegget

Lettlurte KrF

Publisert rundt 2 år siden

KrF-ere er velmenende politikere. I KrF minutt for minutt har vi sett dem i hele landet stå opp for de som trenger politikk mest. Kan noen legge kjepper i hjulene for så gode folk? Svaret er at det kan Høyre. De har gjort det før og vil gjøre det igjen.

Forrige gang var da Høyre ga KrF en seier om reservasjonsrett for fastleger for 5 år siden. Først la de da opp til at hver kommune skulle avgjøre dette, noe de visste ville bli umulig å gjennomføre, før hele saken ble lagt bort. At dette var en håpløs sak i utgangspunktet, visste de nok, men det sa de ikke til de velmenende folkene i KrF før etter at regjeringen Solberg var dannet. 

 

Nå har Høyre på ny lagt opp til å lure KrF i en sak om abort. Like før de fylkesvise årsmøtene skulle starte kom rosinen i valgpølsa om at de var villig til å fjerne §2c i abortloven i nye regjeringsforhandlinger. De gode folkene i KrF bet på og hadde varme appeller om den historiske muligheten til å få bort Downsparagrafen.

 

Lite sa de om det som etter KrFs møter nå fortelles om baktanken med det hele. Når kvinnens rettigheter ikke skal svekkes men tvert imot styrkes, så betyr selvsagt det at dette er en totrinnsrakett.  Først  får de KrF med i regjering med et løfte om å fjerne §2c. Det kan sågar være at alle regjeringspartienes folk på Stortinget går med på det, for de vet hva det neste trinnet er. Det vil selvsagt være å bruke dette som et argument på et senere stadium til å heve grensen for selvbestemt abort til 18 uker, slik bl.a. Sverige har. Når dette skjer, har KrF ingen mulighet for å stoppe det.

 

Underveis vet Høyre at KrF nok en gang har blitt oppfattet av folk flest, som partiet som ikke tenker på noe annet enn å begrense kvinners rett til abort. Det trumfer til og med å gjennomføre en handlingsplan for å få ned aborttallene med 4000 og å få en fordelingspolitikk for utjevning av forskjeller. 

 

Høyre får på den måten suksess med å beholde regjeringsmakt i 8 år og avslutte denne perioden med en flertallsregjering der Stortinget blir helt passivisert. Så vet de at ved neste stortingsvalg vil både KrF og Venstre være under sperregrensen, og Høyre og Frp kan ta en velfortjent opposisjonspause.

 

Underveis vil det ligge KrF-ere i grøftekantene som har falt av lasset. Noen blir kanskje plukket opp av andre partier. Noen går kanskje sammen om å danne partiet Kristendemokratene (Kd) som er mer opptatt av retningen for samfunnsutviklingen enn av symbolpolitikk, og som derfor også vil kunne svinge til venstre når man altfor lenge bare har svingt til høyre.  

 

Enda kan et under skje, og virkeligheten kan gå opp også for gode KrF-folk.  Om det skjer tidsnok til å forhindre en videre vandring mot et liv under sperregrensen, er likevel et stort spørsmål. Tiden begynner å renne ut.

Gå til innlegget

Hvilket gjerde?

Publisert over 2 år siden

Dette spørsmålet stilte Haugesunds Avis forrige uke på lederplass om hvilket gjerde KrFs nye velgere ev. skulle komme ned fra. Spørsmålet er viktig og bør ha avgjørende betydning for hvilket veivalg KrF skal ta på landsmøtet 2. November.

Det første som er viktig for svaret, er hvilket politisk prosjekt KrF ønsker at nye velgere skal være med på.  Her har hele partiet det siste året vært med på en prosess, og partilederen har i sin nye bok pekt ut det politiske prosjektet han ønsker å få partiet med på. Det er preget av fellesskapsverdier, solidaritet og fordelingspolitikk, distriktspolitikk og verdier i lokalsamfunnene.  Det er ikke preget av økt individuell frihet, markedskrefter, skattelette og israelspolitikk.
 
Det neste spørsmålet som er viktig for svaret, er hvor det finnes gjerder å komme ned fra. Noen finnes kanskje mellom partiene, men de fleste er i andre partier. Noen mener at de fleste av KrFs velgere har gått til Høyre, Frp og PDK. Er det da sannsynlig, enn si ønskelig, at de kommer tilbake for å være med på  det politiske prosjektet som er besvart ovenfor?  Neppe.
 
Andre mener at om vi ser utviklingen over lengre tid fra KrFs storhetstid på slutten av 90-tallet, så har et flertall av tidligere velgere gått til Sp, Ap og SV.  Av disse nevnes ofte Sp som det partiet som ligger nærmest KrF politisk. Og nettopp dette partiet som tidligere var jevnstort med KrF, har de siste årene økt til en størrelse 3-4 ganger den KrF nå har.  Og hvor ellers bør man lete etter gjerder enn nettopp i Sp?
 
Det er ikke uten grunn at ledelsen i Sp er noe lunkne i sine uttalelser til Hareides tale. De ser selvsagt at de har tjent stort på å være det eneste sentrumspartiet som har klart å samarbeide med venstresiden de siste årene . Får de nå konkurranse fra KrF,  vil velgerovergang til KrF kunne forventes. Likevel vil ikke maktpartiet Sp takke nei til å gå inn i en Ap/Sp/KrF-regjering om det blir mulig.
 
Etableres en slik regjering nå, er det sannsynlig at Sp og KrF frem mot neste stortingsvalg på ny vil bli jevnstore, slik de var før. Det vil bety at de begge kan forvente å få 7-8% oppslutning i 2021. For KrF vil dette være velgere som ønsker å være med på det politiske prosjektet som Hareide peker på i sin bok.
 
Hva så med SV?  De vil selvsagt foretrekke en sentrum-venstre regjering fremfor en liberalistisk høyreregjering og dermed utgjøre et parlamentarisk grunnlag for den. Det er likevel stor forskjell på dette og kravet som Frp på motsatt fløy har om å sitte i regjeringen for å støtte den.  Derfor representerer en Ap/Sp/KrF- regjering en tredje vei som gjør det mulig å regjere uten et fløyparti i regjering.
 
Jeg håper den måneden vi nå er inne i, vil modne frem en forståelse om at vi står ved et historisk skille . Enten fortsetter KrF som et haleheng til høyresiden og fortsetter med det utfor stupet, eller så etablerer partiet nå en ny regjering basert på sitt eget politiske prosjekt, der det i årene som kommer vil hente nye velgere som deler denne politiske visjonen. Godt valg!

Gå til innlegget

Trumpisme

Publisert nesten 4 år siden

Er det en psykiater i salen, spurte CNNs Richard Quest i foredrag på årets Haugalandkonferansen i Haugesund. Jeg satt muse stille, for jeg hadde sett hvordan han harselerte med andre som responderte i andre spørsmål. Temaet var politiske følger av Donald Trump og hans mulige psykiatriske diagnose.

Man skal ikke diagnostisere noen på avstand, og slett ikke som ledd i en politisk diskusjon. Når det gjelder Donald Trump, ville det likevel være mulig å stille diagnose fra månen. Hans narsisistiske trekk er åpenbare, men dette kan også være et produkt av en kultur som på mange vis kan vurderes å være narsisistisk.

 

Å være stolt av det nasjonale er noe vi kjenner godt også i Norge, og noe vi oppfatter som en positiv ressurs. Om våre naboland og andre oppfatter det like positivt, skal vi ikke være så sikre på. Det har bidratt til å holde oss utenfor EU og være oss selv nok, når andre land i Europa har ofret nasjonale verdier for å bidra til utjevning og avspenning i vår verdensdel.

 

Nå er trenden en annen i mange land. Valget av Trump og Brexit kan sees på som folks opprør mot eliten og en reaksjon på omfattende globalisering, som fører til tap av arbeidsplasser og sosiale problemer i mange land. Jeg tror både USA og Storbritannia klarer å takle dette, og kanskje også kan ha nytte av en korreksjon.

 

Jeg er mer bekymret for signaleffekten dette gir til andre land. Det blir spennende å følge valgene i Nederland og Frankrike i år. I mange land vil høyrepopulistiske krefter få vind i seilene av det som noen vil kalle trumpisme. Den samlede effekten av dette vil kunne være farlig for verdens utvikling.

 

Det vil derfor være viktigere enn noensinne å etablere motkrefter mot den nasjonale egoismen som trumpismen fører til. I Norge har vi sett hvor opphetet diskusjonene rundt Oslo Symposium har vært i år. Dette er etter min vurdering nettopp et eksempel på hvor sterke krefter som er i sving  i denne debatten.

 

Normalt sett ville det være Frp som kunne tjene mest på trumpisme i Norge, men nå sitter de i regjering og er en del av den politiske elite. Det gir Sp fritt spillerom til å slå an nasjonalistiske toner og spille dette kortet for alt det er verdt ved høstens valg. Dette kan så forenes med motstand mot sentraliseringsreformer.

 

Dette kan få interessante følger for valget. For det første vil det kunne gi Frp en tilbakegang som reduserer partiets ønske om fortsatt regjeringsmakt. Det gjør at om dagens fire samarbeidspartier fortsatt får flertall, vil en ny regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF nå være mer sannsynlig enn før.

 

For det andre vil det kunne føre til en forskyvning av maktbalansen på venstresiden til fordel for sentrum. Om dagens fire samarbeidspartier mister sitt flertall, vil det derfor øke sannsynligheten for at Ap, Sp og KrF kan finne sammen i en ny flertallsregjering. Det vil være en konstellasjon som kan gi en stabil styring av landet av partier, som har mange felles verdier til tross for ulikheter.

 

Mange i Norge liker å kalle oss for annerledeslandet. Det kan se ut til at dette kan være en dekkende betegnelse, også når det gjelder følgene av trumpisme i Norge. Kanskje kan effekten hos oss bli en svekkelse av de høyrepopulistiske kreftene, og at vi på den måten kan bli en viktig stemme i verden mot det som skjer ellers?

 

Det er alltid spennende med valg. Høstens valg i Norge blir ekstra spennende og vil kunne gi like overraskende resultater som det vi i fjor så i USA og Storbritannia. Vi får håpe resultatet blir til det beste både for landet og verden.

 

Jostein O. Waage

Psykiater og KrF-politiker

Haugesund

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere