Jon Magne Lund

Alder: 75
  RSS

Om Jon Magne

Jeg er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ble ansatt i Vårt Land i 1995 som sjefredaktør med særlig ansvar for avisens teologiske og kirkepolitiske profil på leder- og kommentarplass, en stilling jeg hadde til 2000. Kommentar- og debattredaktør i Vårt Land fram til september 2015. Nå pensjonist. Bosatt i Oslo.

Følgere

Fra Strømsgodset til Real Madrid

Publisert over 6 år siden

16-åringen Martin Ødegaard går til Real Madrid. Både han og Strømsgodset kan cashe inn titalls millioner.

Først var det Magnus Carlsen, vidunderbarnet som ble sjakkverdensmester. Så kom Martin Ødegaard, fotballvidunderet som endelig er klar for Real Madrid. Den spanske hovedstadsklubben er steinrik og kan konsentrere seg om å jakte på de beste og mest attraktive. At valget falt på en 16-åring fra Drammen, som under kyndig ledelse i Strømsgodset har utviklet seg raskt til rekordung landslagsspiller, er et eventyr. Allerede nå er han og Magnus Carlsen antagelig bedre kjent internasjonalt og av flere mennesker enn Erna Solberg. Statusen til disse to ungguttene ligger lysår foran Marit Bjørgen og Petter Northug.

Slik er det når man går til topps i idretter som har verdens oppmerksomhet. Ikke rart mange kommentatorer advarer Martin og støtteapparatet rundt ham om alle farene som lurer. Det snakkes om en begynnerårslønn på opp mot 20 millioner kroner, luksusleilighet, privatfly og annet som kan bidra til å sende utøveren til værs sammen med skyhøye forventninger. Fallet kan bli stort, sies det.

Og det er selvsagt rett at mye kan gå galt. Men la meg gjenta noe jeg skrev i Vårt Land for en stund siden: Jeg kjenner litt til Martins støtteapparat, og er det noen som kan bidra til at han ikke tar helt av og forsvinner på en luftig drøm, så er det dem. Når NTB skriver at «både han og faren Hans Erik Ødegaard har hele tiden fastholdt at ungguttens utvikling har vært prioritert når det kommer til klubbvalget», tror jeg dette er sannheten.

Det borger for at Martin Ødegaard har gode sjanser til å utvikle seg videre. Med tanke på alt det triste som har skjedd i norsk klubb- og landslagsfotball i de senere år, er dette en oppmuntring for denne sporten Og igjen fortjener pave Johannes Paul II å bli sitert: «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste.»

Gå til innlegget

Utfordrende Davos-møte

Publisert over 6 år siden

Listen over utfordringer og bekymringer er lang når 2.500 politiske ledere og næringslivstopper samles i Davos denne uken.

Davos var tidligere kjent for sin oljeis; verdensstjernene møttes og satte den ene skøyterekorden etter den andre. Når politiske ledere og næringslivstopper møtes fra onsdag til fredag, er oljeprisen på agendaen: Langt raskere enn forventet er oljeprisen halvert. På forsommeren 2014 var prisen på et fat nordsjøolje 110 dollar, nå ligger den under 50.

Dette får nødvendigvis store følger for norsk økonomi. Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og sentralbanksjef Øystein Olsen møttes fredag for å drøfte landets økonomiske situasjon. Konklusjonen var klar: Selv om utsiktene ikke er lyse, er Norge fortsatt i en gunstig posisjon sammenlignet med de fleste andre land.

Norske politikere generelt har ikke tatt inn over seg med tilstrekkelig alvor at det måtte komme en reaksjon på verdens overforbruk av fossilt brensel som naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Hensynet til klodens fremtid tvinger oss til å tenke nytt. Dette er ikke grunnen til at oljeprisen er halvert, men det er et varsel om at fremtiden blir en annen enn det vi har sett de siste tiårene da olje var gull.

Norsk forutseenhet førte til opprettelsen av Oljefondet. Selv om renteinntektene av ufattelige seks tusen milliarder kroner vil bidra til å gi oss en buffer mot de onde dager, fører kraftig rentefall til at det blir ytterligere nødvendig å forberede seg godt for de magre år som vi allerede er inne i. Omstilling må til.

Statsministeren er særlig opptatt av at mange vil miste jobben og vil derfor prioritere å skaffe folk nye jobber. Det er rett tenkt. Arbeidsløshet er roten til mye vondt som ikke bare er konsentrert om de økonomiske problemer familier og enkeltpersoner får. Det har også med verdighet og selvrespekt å gjøre. Et samfunn preget av stor arbeidsløshet blir et dårligere samfunn. De gode tidene vi har opplevd i flere tiår, gjør oss antagelig særlig utsatt for slike utfordringer.

Finansministeren peker ifølge NTB på fire «støtdempere» som jobber for norsk økonomi: pengepolitikken, valutapolitikken, Oljefondet og en «meget robust finanssektor». Dette vil bidra til at nedturen ikke blir så brutal som den ellers kunne blitt.

Likevel snakker nå flere økonomer om at vi ikke må spare oss til fant, men heller bruke penger – også fra Oljefondet – for å skape arbeidsplasser som settes inn for å bedre infrastrukturen i vårt langstrakte land. Mange steder er for eksempel veistandarden under enhver kritikk, og enkelte mener at det ligger en økonomisk gevinst i å bruke pengene slik. I mange år gikk Fremskrittspartiet inn for å bruke oljepenger til det. Nå kan svikten i oljeinntekter paradoksalt nok gi dem gjennomslag for det.

Men her er mange internasjonale utfordringer å snakke om i Davos: I 2016 vil 1 prosent av jordas befolkning eie mer enn halvparten av verdiene i verden, ifølge organisasjonen Oxfam; gapet mellom de rikeste og resten øker raskt. Denne utviklingen må stanses, og dette henger sammen med en utfordring som Verdens økonomiske forum i Davos selv har lansert – de internasjonale konflikter. De øker når forskjellene øker. Hvis Davos-toppene ikke har et kraftfullt initiativ for å sette dette og lignende utfordringen på den globale dagsorden, har de sviktet sin oppgave.


Gå til innlegget

Frp har møtt veggen

Publisert over 6 år siden

For noen måneder siden snakket folk om at mange av Frps politikere overraskende nok hadde større troverdighet enn Høyres. Nå har Frp møtt veggen.

Det er særlig mulla Krekar-saken som har avslørt flere av Fremskrittspartiets politikere og fratatt dem og partiet troverdighet. Dette er en nærliggende reaksjon når justisminister Anders Anundsen og partiets nestleder Per Sandberg fremstår som politikkens stand up-komikere med useriøse svar på seriøse spørsmål. Det er bare å se i reprise Sandbergs opptreden i TV sist uke.

Ingen burde ha problemer med å forstå at Krekar-saken er blitt en hodepine for et parti som i opposisjon snakket hånlig om andre partiers lemfeldige omgang med Krekar. Bare Frp kom til makten, skulle det bli fart i sakene. Da skulle Krekar ut av landet før han rakk å si farvel. Nå skal han bar ut av Oslo.

Kanskje har Frp noen kommunikasjonsrådgivere som nå gremmes over Anundsen og Sandbergs oppførsel i det offentlige rom. Kanskje er det nettopp de to nevnte som ikke vil ta til vettet og si det eneste som duger i den kattepinen de og partiet befinner seg i, nemlig: Vi tok feil. Vi beklager at vi lot som at vi ville lukke øynene for lovverket bare for å kunne kaste Krekar ut av landet – om han risikerte dødsstraff i hjemlandet aldri så mye. 

I stedet ble det i forrige uke tragikomikveld med Sandberg da han på NRK-reporterens spørsmål om Krekars fremtid, svarte «goddag, mann – økseskaft!» på samtlige spørsmål. Sandberg syntes åpenbart selv at dette var så morsomt at han ikke greide å holde seg alvorlig.

Nå har justisministeren inntatt revyscenen som komiker. Han ba om å få svare skriftlig på VGs spørsmål i Krekar-saken, og det blir en sammenhengende «Det har justisministeren ingen kommentar til», eller «Dette spørsmålet må besvares av partiet.» Går man så til partiet, i dette tilfelle Per Sandberg, viser han bare tilbake til justisministeren. Den humørfylte Sandberg svarer til slutt slik på SMS: «Yes. Jeg prioriterer en kveld med gutta. Per.»

Som sagt: Hvorfor kunne de ikke heller svare at «Dessverre, vi tok feil. På tross av alt vi og partileder Siv Jensen sa da vi var i opposisjon, hadde de øvrige partier rett da de sa at på det nåværende tidspunkt kan vi ikke kaste Krekar ut av landet.» Der hadde gitt mer troverdighet enn den uverdige oppførselen vi nå er vitne til.

Noe annet er det at både i denne og andre saker lyder ropet etter statsministeren stadig høyere: Hvor er Erna Solberg når mange ser at hun og regjeringen stadig mister troverdighet og setter samarbeidet med Venstre og Kristelig Folkeparti på spill? Dette er dårlig politisk håndverk. Slik går det kanskje når liberalismen blir ideologi og får forkjørsrett i nær sagt samtlige politiske stridsspørsmål.


Gå til innlegget

Taxfree for fall

Publisert over 6 år siden

Når Arbeiderpartiet og VG slutter seg til taxfree-motstanderne, tyder mye på at denne meningsløse ordningen vil forsvinne.

I går la Arbeiderpartiets helseutvalg fram et forslag om å avvikle taxfree-ordningen, og VG skrev en lederartikkel med tittelen «Meningsløs taxfree». Der finner vi mange av de samme argumentene mot taxfree-salget som har vært på markedet en god stund nå, og som også har gjort at vi i Vårt Land går inn for å avvikle ordningen.

«Det finnes ingen rasjonelle argumenter for å opprettholde et avgiftsfritak som først og fremst kommer forretningsreisende med firmabetalte billetter og de mest velstående til gode», skrev VG. Ingen rasjonelle argumenter – dette er sterk kost for de som fortsatt støtter denne ordningen. Nå blir det opp til dem å hente fram argumenter som er rasjonelle. Vi har til gode å høre noen som overbeviser.

Det beste argumentet mot billig vin og sprit til de reisende, er etter mitt syn knyttet til Vinmonopolet. Polet har tjent det norske folk på en god måte og er et viktig – nærmest uoppgivelig – element i den edruskapspolitikk som samtlige regjeringer i vårt land i tiår etter tiår har sverget til: Alkohol er og skal forbli en lovlig vare, men vi er tjent med at forbruket holdes nede fordi alle kjenner til de store skadevirkningene som overdreven bruk fører med seg. Det utløser helseutgifter i milliardklassen og betydelige personlige og samfunnsmessige problemer. 

Fra Vinmonopolet har vi lenge hørt at omsetningen faller. Folk reiser mer, taxfree-salget stjeler fra Polets salg. Det er en reell fare for at EU kan komme til å oppheve dispensasjonen som Sverige og Norge er innvilget – «å opprettholde sine sosialpolitisk begrunnede monopolordninger», som VG skriver. Nettopp. Den sosialpolitiske gevinsten ved monopolet er så åpenbar at selv et EU med store, vinproduserende land har innrømmet oss dette unntaket fra regelverket.

I tillegg stjeler avgiftsfritt taxfree-salg et sted mellom 3 og 5 milliarder kroner fra statskassen. Det må da gjøre inntrykk på en blå regjering som har snakket varmt om å prioritere skattelettelser den mener kan fremme tiltakslyst og arbeidsplasser. Det politiske flertallet for taxfree holder knapt til påske.


Gå til innlegget

En Real fristelse

Publisert over 6 år siden

En 16-åring fra Drammen kan havne i Real Madrid. Drammen seirer på alle arenaer.

Ingen gidder lenger å gjenta den tåpelige vitsen om en time i Drammen. Før var byen noe de fleste passerte i høy fart på vei til grønnere gressganger som Sørlandet og Telemark. Nå har byen gjennomgått en utvikling som er få andre norske byer forunt. Det er vakkert langs Drammenselven. Breddene er ryddet, rønner revet eller vakkert restaurert, spennende arkitektur skyter fram. Bilister er blitt turister: Drammen er verdt et besøk.

Naturligvis måtte det også dukke opp noe som ingen andre norske byer kan rose seg av, et fotballgeni på 16 som hele Europa ligger langflate etter. Hadde det ikke vært fordi jeg kjenner litt til støtteapparatet rundt Martin Ødegaard, ville jeg sagt stakkars gutt. I en alder da de fleste av oss ville opplevd det som storveis å få penger til drosje hjem fra konfirmantleiren, blir han hentet av privatfly og brakt til Madrid og oppvartet som en prins. Men det er vel det han er – en fotballprins. Prinsen i eventyret, for dette er på mange måter et eventyr.

Fristelser i form av privatfly og muligheter for en årslønn som mange ville regne som livslønn, kunne tatt knekken på eldre karer enn en 16-åring. Men så var det støtteapparatet, da. Senhøstes sto Martin fram i en fullsatt Bragernes kirke i Drammen som del av en sterk trio på biskop Per Arne Dahls Tunsberg-turné. Her var farfar Bjørn Ove, far Hans Erik og Martin, og sistnevnte er ikke bare moden på fotballbanen. Hør bare hva han sa til Bragernes-forsamlingen: «Min flotte farmor har gitt meg tre råd: Ha beina på bakken, få deg en utdannelse og ha Jesus i hjertet.» Disse rådene ønsker han å leve etter.

Med slike verdier i bunnen, tror jeg fristelsene lar seg takle slik at Martin både kan utvikle seg videre som fotballspiller og som menneske. Selv om det altså må være nesten umenneskelig for en tenåring å bli oppvartet av Real Madrid og andre stjerneklubber.

Neste gang skal jeg kjøre så sakte over den 1.892 meter lange Drammensbroen at jeg får tid til å tenke flere tanker om hvor flott det er blitt i Drammen og hvor gode fotballspillere byen har.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere