Jon Magne Lund

Alder: 75
  RSS

Om Jon Magne

Jeg er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ble ansatt i Vårt Land i 1995 som sjefredaktør med særlig ansvar for avisens teologiske og kirkepolitiske profil på leder- og kommentarplass, en stilling jeg hadde til 2000. Kommentar- og debattredaktør i Vårt Land fram til september 2015. Nå pensjonist. Bosatt i Oslo.

Følgere

Politiattest nødvendig

Publisert over 6 år siden

Politiattest for barne- og ungdomsledere i kristne organisasjoner er nødvendig og til barnas beste.

I 2006 ble det lov for frivillige organisasjoner å kreve politiattester fra frivillige. Hensikten var naturligvis å sikre at barn og unge som deltar i kristent arbeid, skal unngå å møte ledere som utsetter dem for overgrep av voldelig eller seksuell karakter. Om det er noe sted der den oppvoksende slekt skal oppleve trygghet, må det være i organisasjoner som ønsker å formidle kristen tro. 

Vårt Land har undersøkt de faktiske forhold i 16 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner. 11 av dem mener at krav om politiattester kan og bør være et krav fra sentralt hold, men 6 av 11 innførte kravet først fra og med 2015. Fire organisasjoner mener de ikke har myndighet til å pålegge de lokale avdelingene å kreve politiattest, mens én – KRIK – mener deres egne systemer gjør krav om politiattest unødvendig.

Det er vanskelig å forstå at det har tatt så lang tid fra det ble lov til å kreve politiattest til det skjer blant flertallet. Spesialrådgiver for beskyttelse mot vold og overgrep i Redd Barna, Lars Due-Tønnessen, kaller det kritikkverdig. Dessverre er det mange eksempler på at voksenledere også i kristne organisasjoner har prioritert sine egne behov fremfor barnas og slik bidratt til å gi dem en traumatisk og skadelig start på livet som mange bærer med seg livet ut. En politiattest bidrar til å luke ut dem som har vært dømt for overgrep mot barn. Ifølge Due-Tønnessen er dette det minste man kan gjøre.

De fire organisasjonene som mener de ikke har myndighet til å pålegge de lokale avdelingene å kreve politiattest, må søke å komme noen skritt videre. Det skulle ikke være vanskelig å gå ut med overbevisende råd til folk på lokalt hold om å innføre politiattest. Eventuelle overgrep på lokalt hold vil ramme også sentralorganisasjonen med full tyngde.

Kristen Idrettskontakt (KRIK) skiller seg ut ved å si at de har egne systemer som gjør politiattest unødvendig. KRIK tar sikkert problemet med overgrep på alvor, men det er like fullt vanskelig å forstå at man ikke etterspør politiattest – som et supplement til de forebyggende tiltak av annen art som KRIK selv står for. Det synes som om paraplyorganisasjonen Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har bidratt til KRIKs praksis. Dette er beklagelig, og det er nødvendig at LNU og dens medlemsorganisasjoner drøfter på ny hvordan man best skal styrke arbeidet med å luke ut overgripere. Her må flere metoder brukes – og som Elisabeth Torp i Kirkelig Ressurssenter sier: Å kreve politiattest gir et viktig signal.

Det kan også tolkes som et signal når man ikke krever politiattest. Som Due-Tønnessen sier: Det kan bli et mål for overgripere å søke seg til organisasjoner der de vet at de i alle fall ikke blir avslørt av en politiattest.

Gå til innlegget

Velsignet andakt

Publisert over 6 år siden

NRK lovte i går at andaktene fortsatt skal inneholde både Fadervår og velsignelsen. Ja, hvorfor skulle dette fjernes fra andakten?

I går behandlet Kringkastingsrådet klager på at hverken Fadervår eller velsignelsen var med i morgenandakten siste uken i januar. Da sto direktør Petter Myhr for Olavsfestdagene i Trondheim for andakten i NRK P1. Kritikken den gang var skarp, og det var naturlig at Kringkastingsrådet og NRK gikk skikkelig inn i saken.

Mye interessant kom fram i samtalen. Hør for eksempel på Frank Rossavik, som er prinsipielt imot at NRK lar seg bruke til formidling av en bestemt religion. Han sa at hvis man først skal ha en andakt, er det pussig hvis poenget med dem helt forsvinner.

Nettopp. Det er ikke slik at en andakt er en andakt er en andakt; ser man på dette over tid, er det ikke vanskelig å oppdage at her har vært mange endringer både i form og innhold. Likevel er en andakt en andakt i den forstand at den har med bønn, velsignelse og Guds ord å gjøre. Hvis andakten blir allmennmenneskelige betraktninger om dette og hint, er begrunnelsen for å sende morgenandakten i NRK borte.

Petter Myhr fikk med rette en del velvillig respons på sine kåserier den uken i januar. Det var gode kåserier til ettertanke for noen hver. Men det er gledelig at NRK nå trekker fastere rammer for morgenandakten. NRK-direktør Grethe Gynnild Johnsen sa hun merket seg advarselen mot en glideflukt bort fra den kristne kulturarven. Den beskeste av kritikerne var her Elin Ørjasæter, som sa rett ut at hele livssynsredaksjonen til NRK har vært på glideflukt fra kristen kulturarv til et mangfold som er blitt en grøt. 

Drep meg, konge, men ikke med grøt, skal skalden Snegle-Halle ha sagt til Harald Hardråde da kongen ville tvinge grøt i ham. Hvis alt blir grøt, smaker likt, ser likt ut, mister vårt samfunn noe vesentlig. Andaktens særpreg av kristen forkynnelse er vel verdt å ta vare på, og det er spennende å høre Afshan Rafiq med norsk-pakistansk bakgrunn argumentere for å beholde kjernen og ikke fjerne eller reduserer den kristne andakten.

Gå til innlegget

Munnkurv i skolen

Publisert over 6 år siden

Kommunene tåler ikke kritikk – i alle fall ikke fra ansatte i skolen. Slik blir skolen dårligere.

801 norske rektorer og skoleledere har besvart spørsmål fra Respons Analyse om det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole. Resultatet føyer seg inn i det mønsteret som vi har sett i mange lignende undersøkelser: Ifølge Aftenposten sier 67 prosent at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for kritiske ytringer i offentligheten. Også internt er det vanskelig å ta opp kritikk. 48 prosent er helt eller delvis uenig i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt.

Ikke overraskende mener byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Høyres Anniken Hauglie, at det er god dialog og lav terskel for å ytre seg i skolen. Det er et synspunkt det er lett å anfekte, for eksempel ut fra undersøkelser som Oslo Redaktørforening og Norsk Redaktørforening har gjort i nær fortid. Det er en utbredt frykt i osloskolen for å gå ut med offentlig kritikk av ledelsen. På debattmøter der slike undersøkelser har vært behandlet, har vi hørt det igjen og igjen fra ansatte i skolen: Vi tør ikke gå ut med kritikk av frykt for å bli anklaget for illojalitet.

I stedet for å bestride at det byr på problemer for rektorer, skoleledere og lærere å fremme kritikk, skulle kommunene bestrebe seg på å etablere en god og åpen diskusjonskultur – til beste for elevene og de ansatte, og skolen som institusjon. Frykt for represalier gjør skolen dårligere. Åpne diskusjoner og konstruktive samtaler gjør skolen bedre. Norsk skole har et forbedringspotensial, og det har sannelig dialogkulturen i kommune og skole også. Det er trist hvis kommunal hårsårhet skal få fortsette uforstyrret.

Gå til innlegget

Asylbarn – igjen

Publisert over 6 år siden

Det er ingen ende på justisministerens krumspring i saken om tvangsretur av asylbarn.

Så kom det enda en utvikling i saken om hvordan justisministeren – og dermed også regjeringen – har behandlet asylavtalen mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti: Bergens Tidende har avslørt en hemmeligstemplet protest fra Afghanistan til Norge med en advarsel om at fortsatt tvangsretur av barnefamilier, vil få alvorlige konsekvenser for retursamarbeidet. 

Ikke rart at KrFs Geir Bekkevold og Arbeiderpartiets Martin Kolberg mener at regjeringen burde ha varslet Stortinget om dette. Og dessverre ikke overraskende at statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet prøver å rygge unna og sier han trenger mer tid til å sette seg inn i saken. 

Etter det som er blitt kjent i brevet, er det Afghanistans myndigheter som poengterer det vi hadde regnet med den norske regjeringen styrer etter i retursakene: Afghanistan er et farlig sted å være. Landet har store økonomiske problemer. Det er mangel på husrom, arbeidsplasser og skoletilbud.

Men nei. Regjeringen har holdt på med sin tvangsretur av barnefamilier, der ikke minst asylbarn som har bodd lenge i vårt land, har vært spesielt utsatt. Hensynet til egne velgere har betydd mer enn hensynet til asylbarna – eller til avtalen med Venstre og KrF, for den saks skyld.

Justisminister Anders Anundsen må 6. februar møte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om asylbarnsaken. Der vil han bli nødt til å svare på alle de spørsmål han og hans departement har prøvd å vri seg unna. Det er høyst forståelig at i første rekke Venstre og KrF – som inngikk en avtale med regjeringen som betyr mye for de to partiene – og resten av opposisjonen nå søker å komme til bunns i dette.

Kan justisministeren ha enda flere lik i skapet, enda flere hemmeligstemplede opplysninger som bidrar til å svekke hans og regjeringens handlinger ytterligere? Asylbarnsaken har utviklet seg til en skrekkelig sak for de blå, men det verste er at det regjeringen har gjort, har rammet asylbarna hardt. For igjen å sitere afghansk UD: Afghanistan er et farlig sted å være.

Gå til innlegget

Saudi-Arabias bestialske styre

Publisert over 6 år siden

Kong Abdullah er død, men landets undertrykkende kongefamilien er på ingen måte beredt til å stanse undertrykkingen av menneskerettighetene.

Den 90 år gamle kong Abdullah døde natt til fredag. Kronprins Salman, som antas å være ti år yngre, overtar tronen. Men det ligger ikke an til store endringer i det oljerike landet, og de rosende ord som president Obama lar regne over Saudi-Arabia og den avdøde kongen, etterlater en vond smak i munnen.

Temasidene om Saudi-Arabia i onsdagens Vårt Land avslører nemlig et regime som kan måle seg med det verste verden har sett. 87 mennesker ble halshugd i fjor. En burmesisk kvinne halshugd på gaten for noen dager siden; videoen er spredd av menneske­rettighetsgrupper på nettet.

Situasjonen i det isolerte landet går fra vondt til verre. Kvinner undertrykkes, straffemetodene er bestialske, barna læres opp til å hate kristne og jøder og annerledestroende muslimer. Landet står for en tolkning av islam som fremmer overgrep, vold og hat.

Det tilhører politikkens mørkeste sider at Saudi-Arabia er en nær alliert av USA og andre vestlige land, selv om det langt fra er uforståelig siden landet har store oljereserver. Utenriksminister Børge Brende gjorde rett i å kalle sendemannen inn på teppet for å lekse opp for ham at Norge fordømmer straffen og straffemetodene som Saudi-Arabia øser ut over personer som regimet ikke liker. «Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet», poengterer Brende.

Så kan man spørre hvorfor Norge ikke behandler alle land likt, men slik er det bare i politikkens verden. Amnesty International «har grunn til å tro at flere tusen blir henrettet i Kina hvert år», heter det på deres hjemmeside. Iran og Irak følger der­etter, så kommer Saudi-Arabia og USA. Men innerst inne forstår vi vel at Norge ikke kan bruke like store ord overalt om ytringsfrihet og dødsstraff?

Det er imidlertid overmåte viktig at vestlige land bruker sin smule innflytelse overfor et Saudi-Arabia som i kraft av sine enorme oljeinntekter har spredd sin bestialske islamfortolkning over hele verden. Med halvert oljepris blir det verre for kongefamilien å kjøpe seg fred i eget land og innflytelse i andre. Kanskje vil regimet falle, men det åpner heller ikke for en lystelig fremtid: Ekstremistene som overtar, kan bli verre enn verst.

Midt i denne tragedien er det grunn til å spørre hvorfor det synes så overmåte viktig for mange i Vesten – også i Norge – å tale høylytt for boikott av Israel, mens man er taus overfor Saudi-Arabia.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere