Jon Magne Lund

Alder: 75
  RSS

Om Jon Magne

Jeg er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ble ansatt i Vårt Land i 1995 som sjefredaktør med særlig ansvar for avisens teologiske og kirkepolitiske profil på leder- og kommentarplass, en stilling jeg hadde til 2000. Kommentar- og debattredaktør i Vårt Land fram til september 2015. Nå pensjonist. Bosatt i Oslo.

Følgere

Terror mot demokratiet i Tunisia

Publisert over 6 år siden

Den arabiske våren i 2011 er for lengst avløst av en vinter – alle andre steder enn i Tunisia. Nå trues demokratiet i dette landet av terroren.

19 ble drept da to væpnede menn lot granater og kulene fra sine Kalashnikov-våpen regne over turister som var på besøk i Tunisias mest kjente museum, Bardo. Museet ligger sentralt i hovedstaden Tunis, like ved parlamentet. Angrepet rammer turistindustrien som er så viktig for landet, og det rammer Tunisias demokrati.

Tunisia har gjennomført en ganske vellykket overgang til demokrati etter at våren meldte sin ankomst i deler av den arabiske verden i 2011. Ved slutten av fjoråret ble det avholdt både parlamentsvalg og presidentvalg, og begge deler ga bud om at demokratiet hadde gode kår. Et ikkereligiøst parti beseiret det moderate islamistiske partiet Ennahada som vant det første valget etter den arabiske våren, og overgangen skjedde på fredelig og demokratisk vis.

Men landet har like fullt problemer. Noen av dem skyldes nabolandet Libya, der kaos og terror herjer. Og når Tunisia, den arabiske verdens mest suksessrike demokrati, har den største kontingenten av frivillige til de brutale terroristene i Den islamske staten, IS, er det skremmende. 3.000 unge tunisiere skal ha reist for å delta i IS-angrepene på menneskeheten.

Tunisias president Beji Caid Essebsi tok et nådeløst oppgjør med terroristene etter angrepet på museet. I en TV-sendt tale sa han at Tunisia er i krig med terrorismen, men vil ikke la seg skremme. Også statsminister Habib Essid varslet at det ikke ville bli utvist noen nåde i forsvaret av landet.

Det er godt – samtidig som noen frykter at Tunisia kan komme til å benytte seg av metoder som hørte det autoritære regimet til i sin kamp mot terroren. Terroristene derimot frykter at demokratiet skal slå rot i den arabiske verden, og de vil tydeligvis bruke alle midler for å forhindre at så skjer.

Terrorismen truer nå demokratier under alle himmelstrøk. I januar slo terrorister til i Paris, i februar København og nå i mars i Tunis. Terrorismen må bekjempes med våpen som demokratiet kan benytte seg av uten å henfalle til terroristenes metoder. Dette kaller på internasjonalt samarbeid.  

 

Gå til innlegget

Rema-Reitan som klovn

Publisert over 6 år siden

Hvor skal jeg handle nå, etter at Rema-Reitan avslørte seg selv som en arrogant klovn i NRK-programmet Matvarekrigen?

Brennpunkt-programmet tirsdag med tittelen Matvarekrigen var avslørende, sett fra et forbrukersynspunkt. Ikke minst bildene fra Dagligvareleverandørenes årsmøte i oktober 2014, der dagligvaregigantene og leverandørene hadde satt hverandre stevne. Statsråd Sylvi Listhaug holdt foredrag og fortalte blant annet om sitt arbeid med lov om god handelsskikk.

Reitan og Røkke

Så dukket Rema-sjefen Ole Robert Reitan opp på scenen. Han hadde ikke hatt tid til å være med fra begynnelsen av og hadde ikke hørt statsrådens innlegg, men ifølge ham selv gjorde det ikke noe: Han hadde SMS-et med noen av de tilstedeværende, og de hadde meldt at det skjedde ikke noe spennende på møtet, bare lange, innholdsløse taler.

Reitan er nok vant til at de som er avhengige av ham, jubler og ler hemningsløst når han opptrer som klovn. Denne gang ble det en pinlig stillhet. Jeg syntes faktisk det var verre å høre Reitan enn det var da en annen milliardær, Kjell Inge Røkke, i 2009 hermet etter statsråd Sylvia Brustad og parodierte henne på tilnærmet hedmarksdialekt; han gjentok og gjentok «Je e forbanna, je e forbanna». 

En lov om god handelsskikk hadde Ole Robert Reitan overhodet ingen sans for. Han hadde levd etter god handelsskikk og fulgt etiske spilleregler hele livet, må vite.

Leve og la dø

Brennpunkt-programmet viste hva som har skjedd når vi har fått noen få – snart bare tre – matvaregiganter som dominerer dagligvarehandelen fullstendig. De har makt til å leve og til å la dø. Leverandører som ikke betaler godt nok for å få plass i hyllene, kan ikke påregne å få sine varer solgt. De må dø. Rune Forsberg ved Hval sjokoladefabrikk fortalte skremmende historier om hvordan han ble skviset, nå har han bare én bil med kjølerom som kjører rundt i Vestfold og Telemark og leverer til et mindre antall butikker. Gigantene har presset ham ut – og de destruerte til og med hans fullt brukbare produkter av høy kvalitet.

Før hadde leverandørene nesten all makt, ble det sagt i programmet, nå var kjedene mer jevnbyrdige. Mange forbrukere vil nok mene at programmet ga et skremmende innblikk i hvordan makten nå var samlet på gigantenes få hender. Ikke rart at de som skulle levere den billigste og beste maten til norske forbrukere, i løpet av bare én generasjon har slått seg opp til å bli landets rikeste, med milliardformuer.

Loven kommer

Men landbruks- og matminister Sylvi Listhaug lar seg forhåpentlig ikke skremme av at Rema-Reitan prøver å gjøre henne til latter. Hun har god støtte fra direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet, som fremsto som en sterk støttespiller av en lov om god handelsskikk. Og hvis man hadde foretatt en meningsmåling blant de som så Brennpunkt-programmet tirsdag, er jeg overbevist om at et stort flertall ville sagt at matvaregigantene har altfor mye makt som de har, den bør begrenses.

Gigantene tar ikke forbrukeren på alvor, sa Rune Forsberg. Mye tyder på at han har rett. Ønsket om egen fortjeneste veier tyngst. La gå at Rema samlet 500 kjøpmenn i Las Vegas i fire dager for å feire at de nå var Norges nest største. Bare la dem holde på. Men jeg har ennå ikke funnet svaret på mitt spørsmål: Hvor skal jeg handle nå? Rema og Coop og Norgesgruppen kjører fram med uforminsket styrke, den ene er antagelig ikke noe bedre enn den andre hva maktbruk angår

Vi kan da ikke dra til Kjötthallen i Töcksfors, alle sammen?

Gå til innlegget

Ondskap i Pakistan

Publisert over 6 år siden

Antall dødsofre fortsetter å stige etter to bombeangrep mot kristne kirker i Lahore. Lidelsene for de religiøse minoritetene vil ingen enda ta.

Minst 19 ble drept og 80 såret i bombeangrepene mot to kristne kirker i Lahore i Pakistan. Dødstallene ventes å stige ytterligere; mange av de sårede er hardt skadd. 

Det var to selvmordsbombere som angrep kirkene – en katolsk og en protestantidsk – under gudstjenestene søndag. Taliban i Pakistan hevder de sto bak, og de har mer på lager, lover de. I noen tid har Taliban vært splittet i tre grupper, men nå er de igjen forenet i et ondskapens nettverk som sprer død og ødeleggelse blant mennesker som ikke deler deres perverterte tro.

Religiøse og etniske minoriteter er svært utsatt i Pakistan, som kristne, Ahmadiyya-muslimer, hinduer og sjiamuslimer. Særlig kristne er utsatt for det de islamistiske ekstremistene fremstiller som hellig vrede over krenkelse av islam.

Gjentatte ganger er det blitt poengtert at landets strenge blasfemilov åpner for drap og ødeleggelser, men pakistanske myndigheter synes ikke å være i stand til eller ha vilje til å endre lovene. Retten til trosfrihet gjelder ikke i Pakistan.

I 2013 ble 82 mennesker drept da to selvmordsbombere angrep en kirke i byen Peshawar. I november i fjor ble et kristent par brent til døde da en mobb angrep dem og beskyldte dem for blasfemi. Religiøse minoriteter frykter hva som vil skje med et enda mer offensivt Taliban og mener landerts myndigheter gjør altfor lite for å beskytte dem. 

Drapstallene viser dessverre at de er i sin fulle rett når de anklager sine egne myndigheter. I Pakistan står ikke menneskerettighetene høyt i kurs.


Gå til innlegget

Vanskjøtsel av eldre

Publisert over 6 år siden

Eldre som sulter i hjel på sykehus eller får livstruende dårlig omsorg i hjemmet – det finnes intet forsvar for slikt.

To saker blir slått opp i Aftenposten i dag. På førstesiden leser vi om en 73 år gammel pasient som ikke fikk nok mat på Ahus. Han gikk ned 21 kilo og døde etter kort tid. Fylkeslegen kaller dette systemsvikt, og sykehuset beklager dypt.

På side 2 spør avisen om «Hvor dårlig er kriminelt dårlig omsorg?» Bakgrunnen er at i dag starter fjerde forsøk på å få belyst omsorgstilbudet Oslo kommune ga Jorunn Marie Bukkøy og Gunhild Bringaker. De to tragiske dødsfallene ble gransket av Statens helsetilsyn. I kjølvannet fulgte en bot til Oslo kommune ved bydel Gamle Oslo på en halv million kroner.

Nå skal retten avgjøre om omsorgen var kriminelt dårlig. Vi skal ikke gå inn i jussen på dette området, men avventer rettens konklusjon med spenning. Uavhengig av jussen er det uforståelig at bydelen ikke reagerte adekvat på de mange bekymringsmeldingene som kom om en gammel, svekket og meget forvirret kvinne som til slutt forvillet seg ut i natten og frøs i hjel. Selv om vi altså ser bort fra jussen, synes Oslo kommune at et slikt omsorgstilbud er forsvarlig?

Også i saken på Ahus ser vi at det ble reagert altfor sent fra de ansvarlige. Fylkeslege Petter Schau i Oslo og Akershus er klar i sin konklusjon: Sykehuset burde igangsatt konkrete ernæringsmessige tiltak på et tidligere tidspunkt som sikret at pasienten fikk i seg tilstrekkelig næring. Man behøver jo ikke inneha medisinsk innsikt for å forstå at når en pasient går ned 21 kilo i løpet av fem uker, må noe gjøres. Hvordan er det mulig å la et menneske ligge i en sykeseng og sulte i hjel?

Ahus tar fylkeslegens konklusjon til etterretning og arbeider for å unngå at slikt kan skje igjen. Det samme regner vi med at Oslo kommune gjør.

Gå til innlegget

Katolsk munnkurv

Publisert over 6 år siden

En kirke i krise skulle heller satse på åpenhet enn på et kommunikasjonsbyrå.

Nonne Anne Bente Hadland har stor tillit i og utenfor Den katolske kirke som en klarttenkende og sindig leder. I sin blogg – som Vårt Land gjengir en artikkel fra i dagens avis – skriver Hadland at hun ble rasende da hun leste brevet fra kirkens ledelse der medlemmene ble bedt om ikke å uttale seg til media om medlemsrotet. Hennes raseri er lett å forstå. 

Hadland spør om ikke biskop Eidsvig og økonomisjefen bør tre til side fordi de nå er siktet for grovt bedrageri – på tross av at hun i utgangspunktet sterkt ønsket at Eidsvig fortsatte som den gode biskop han har vært. En slik løsning er omdiskutert. Fungerende administrasjonssjef Lisa Wade sier til Vårt Land at en suspensjon av biskopen og økonomisjefen vil bli tolket som at de anses som skyldige. Kanskje det. Hadlands utspill viser uansett at det bryter på dypt vann i kirken nå. Krisen er ingen medieskapt virkelighet.

Hadland kritiserer at personer som nå er hentet inn i ledelsen i Oslo bispedømme, ikke kjenner kirken og styringsstrukturen. Formaningen om å holde munn er for Hadland en viktig grunn for at ledelsen har mistet tillit. Hennes raseri retter seg ikke minst mot administrasjonssjefen, som har undertegnet brevet. Hadland poengterer at dette har Wade ingen rett til å skrive; i katolsk tro står samvittigheten sentralt. 

Kirken er ikke noe konsern, skriver Hadland. Det er et vesentlig poeng. Ved å hente inn for eksempel Geelmuyden.Kiese har man antagelig ikke bidratt til å styrke, men snarere svekke biskopen. I 2010 sto Eidsvig oppreist i mediestormen som ble utløst av at biskopen i Trondheim ble anklaget for overgrep. Deler av pressen gikk bananas da man trodde biskopen i Oslo satt på et hemmelig arkiv fullt av overgrepshistorier. Den gang taklet Eidsvig utfordringene på en overbevisende måte og innga tillit med sin sindige nøkternhet og åpenhet. Nå har de som tenker bedrift og ikke kirke rykket inn. Det har bidratt til å heve temperaturen og minske tilliten til kirkens ledelse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere