Jon Magne Lund

Alder: 75
  RSS

Om Jon Magne

Jeg er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ble ansatt i Vårt Land i 1995 som sjefredaktør med særlig ansvar for avisens teologiske og kirkepolitiske profil på leder- og kommentarplass, en stilling jeg hadde til 2000. Kommentar- og debattredaktør i Vårt Land fram til september 2015. Nå pensjonist. Bosatt i Oslo.

Følgere

«Der de er»

Publisert over 6 år siden

Erna Solberg vil hjelpe flyktninger der de er og ikke hente dem hit. Ja vel – men hvor er de?

Regjeringens mangel på handlekraft overfor båtflyktningene i Middelhavet, møter massiv kritikk i Norge. I de siste dagene har de blå forsøkt å komme på banen. Børge Brende lovte 50 millioner kroner til «ekstraordinær humanitær støtte» gjennom FN og andre organisasjoner da han forleden dag møtte sin italienske kollega i Roma, og fortalte at Norge skal sende et sivilt skip til Middelhavet senest 1. august.

Vel og bra, men utenriksministerens ordvalg klinger hult. Han snakker om at Norge ikke alene kan ta ansvaret for det som skjer i Middelhavet, og at når man ser på hva Europa har gjort, så har ikke Norge gjort noe mindre. Som om det skulle være en unnskyldning for manglende innsats at andre kanskje har vært enda mer fraværende når flyktninger drukner.

Også hva tidspunktet 1. august angår, er argumentasjonen pinlig. Allerede i juni i fjor besøkte Erna Solberg Italia og ble innstendig bedt om å gi konkret hjelp. Som VG skriver på lederplass i dag: «Når Norges regjering nå forklarer sin egen sendrektighet med at de måtte vente på en formell henvendelse fra EU, er det en beleilig unnskyldning.» Selvsagt burde Norge handlet allerede i fjor. 

Erna Solberg er i en skvis etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om å hente 10.000 flyktninger fra Syria. Hennes regjering kan bli nødt til å rette seg etter et flertall på Stortinget i denne saken, og det vil ikke minst Fremskrittspartiet kjempe mot med nebb og klør. Vi hører et slags ekko av Frp-motstanden i Solbergs uttalelse til Aftenposten TV i går: Å hente 10.000 flyktninger til Norge, er ikke nødvendigvis den lureste måten å bruke penger på. Hun vil heller bruke pengene på å gi hjelp i nærområdene.

Ja, det trengs massiv innsats i land langs Middelhavet og flere andre steder for å stabilisere situasjoner som gjør forholdene ulevelige for hundretusener, for ikke å si millioner. Men hvor befinner de flyktningene seg som Erna Solberg vil hjelpe «på stedet»?

Både flyktningleirer og lokalsamfunn i Libanon og Jordan er stapp fulle av flyktninger fra Syria. De trenger hjelp, men mange vil likevel oppleve situasjonen så fortvilet at de velger flukten ut i den totale usikkerhet. Hvorfor er det ikke et godt supplement å ta imot noen av dem som FN har valgt ut til å hjelpes andre steder?

Å hjelpe de som er i nærområdene står ikke i noen motsetning til å hjelpe de som er på flukt. Og slett ikke til å berge folk som er i ferd med å drukne. «Der de er» må ikke få bli en dårlig unnskyldning for å ta ansvar for det.

Verden har knapt sett maken til de humanitære katastrofene vi opplever i denne tiden. Selvsagt er det begrenset hva Norge kan gjøre – uansett om vi har mye penger og store ressurser å spille på. Men når Børge Brende lover at Norge skal stille opp og at vi skal være rause, må løftene bli fulgt opp og de store ordene bli fylt med konkret innhold.

Gå til innlegget

Et politi uten våpen

Publisert over 6 år siden

Tillatelsen til midlertidig bevæpning av politiet er blitt forlenget og forlenget. 7. juni bør den bli avsluttet.

Norsk politi er vanligvis ubevæpnet, og det gis gode grunner for det. Vi har vært vant til at politiet utfører sitt oppdrag uten å bære skarpladd pistol på hoften – og slik vil vi det skal fortsette. Også innad i politiet er det mange som er kritiske til den midlertidige bevæpningen.

Bakgrunnen for bevæpningen var skjerpet trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste, PST, der politifolk og militært personell ble trukket fram som spesielt utsatt og mulig terrormål. PST la med andre ord et svært generelt trusselbilde til grunn, og dette gjør at blant andre flere politimestre er bekymret for at det skal bli vanskelig å trekke bevæpningstillatelsen tilbake. For når vil trusselbildet igjen kunne bli vurdert som normalt?

Stortingsflertallet er mot generell bevæpning av politiet, og dette reflekterer sannsynligvis stemningen i folkeflertallet. Nå har samtlige partier på Stortinget unntatt Høyre og Fremskrittspartiet bedt justisminister Anders Anundsen fra Frp om å redegjøre overfor Stortinget om den midlertidige bevæpningen. 

Ordningen kom i stand 25. november i fjor og skulle vare i fire uker. Siden er tillatelsen til bevæpning blitt forlenget tre ganger. 7. juni utløper ordningen, og det er naturlig at stortingsflertallet nå har bedt justisministeren om en redegjørelse. Ikke uten grunn frykter man at med stadig nye tillatelser kan den midlertidige bevæpningen gå over i en varig ordning.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik har etterlyst en plan for avvikling av politibevæpningen. Statssekretær Vidar Brein Karlsen fra Frp svarer egentlig goddag mann økseskaft på Tajiks utfordring når han sier at Justisdepartementets plan er å holde Norge trygt; politifolk skal gå på jobb og føle seg trygge i sin tjeneste. For også innen politiet vil man møte argumenter om at politiet ikke blir tryggere av at de generelt bærer våpen – snarere tvert imot.

Erfaringene med bevæpningen så langt viser dog at våpenbruken ikke har økt. Godt er det. Hovedregelen om at politiet skal utføre sin tjeneste uten bruk av våpen, blir fortsatt etterfulgt. Men erfaringen fra andre land er at bevæpning oftere utløser våpenbruk. Denne utviklingen tjener hverken politi eller samfunn.

 


Gå til innlegget

Ap «lusker bak»

Publisert over 6 år siden

Arbeiderpartiet «lusker bak» i asylpolitikken, sier Trygve Nordby. Dessverre har han rett.

Trygve Nordby er tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet og mangeårig leder av Røde Kors og Flyktninghjelpen. Hans meninger har tyngde. Hva flyktningpolitikken angår, er han en av mange, mange som er dypt skuffet over Arbeiderpartiets unnfallenhet, som han kaller «feig». Nordby kan ikke avfeies med at også Siv Jensen kaller Jonas Gahr Støre feig over hele førstesiden i Dagbladet i dag, for den samme karakteristikken brukes av en drøss kommentatorer med politisk ståsted fra venstre til høyre.

Ett eksempel: I februar ble Aps nestleder Helga Pedersen intervjuet av Anders Magnus i NRK. Det nesten fem minutter lange intervjuet går nå sin seiersgang på youtube. 24 ganger får Pedersen spørsmål om Ap står fast på at de lengeværende asylbarn skal prioriteres for utsendelse. Svarene blir en pinlig forestilling i forsøk på å unngå å svare. Først etter 24 forsøk svarer Pedersen at jo, Ap ville beholdt den gamle formuleringen.

Med sedvanlig treffsikkerhet formulerte Sven Egil Omdal seg forleden dag slik: «Det er ingenting i verden som er så stille som sne, skrev dikteren. Han hadde vel ikke opplevd Arbeiderpartiet i asylsaken». Omdals artikkel har fått en stor leserskare, for han avslører like nådeløst som elegant Aps unnfallenhet. Det er han ikke alene om å mene; SVs Audun Lysbakken skrev i vinter at det er vanskelig å se forskjell på Ap og Frp i asylpolitikken.

Det samme sier Jan-Paul Brekke, forskningsdirektør ved Ipsos MMI, til Vårt Land i dag. Mens Helga Pedersen naturligvis overhodet ikke kjenner seg igjen i kritikken.

Nå håper mange at Ap på sitt landsmøte som begynner i dag, kan foreta en snuoperasjon og stå oppreist på en mer solidarisk innvandringspolitikk, som Nordby sier. Ap, Støre og Pedersen kommer ingen vei med surmuling om at de ikke er feige og at de våger å stå for noe. De er blitt grundig avkledd. Nå venter vi på at partiet slutter å «luske bak».

Jonas Gahr Støre kan varsle en ny kurs når han innleder om den politiske situasjonen på landsmøtet i ettermiddag.

Gå til innlegget

Alkoholkompromiss

Publisert over 6 år siden

Det er viktigere å beholde Vinmonopolet enn ordningen med taxfree. Kanskje blir kompromisset å bevare begge.

For et par måneder siden la Arbeiderpartiets helseutvalg fram et forslag om å avvikle taxfree-ordningen. Det fikk bred støtte i og utenfor partiet, både blant politikere og folk flest. Sistnevnte gruppe er på mange måter representert av VG, som 13. januar støttet forslaget på lederplass: «Ideen om at folk som reiser med fly til og fra utlandet skal kunne kjøpe billig sprit, er utgått på dato.» Avisen mente det ikke fantes noen rasjonelle argumenter for dette – og viste blant annet til at det årlige inntektstapet for felleskassen som taxfree-salget representerer, ligger mellom tre og fem milliarder kroner årlig. Jeg vet om flere politikere som i andre sammenhenger ville spurt om hvor mange sykehjemsplasser vi kunne fått for dette.

VG og andre taxfree-motstandere – som vi i Vårt Land – argumenterer i tillegg med at ordningen svekker Vinmonopolet. Dette er meget uheldig; Polet har hatt og har positiv betydning for folks helse. Sammenlignet med mange andre land er Norge begunstiget med et lavere alkoholforbruk som igjen sparer statskassen for milliarder av helsekroner.

I morgen begynner Arbeiderpartiets landsmøte, og ifølge Klassekampen er det flertall for å beholde taxfree-ordningen – men at den skal bli overtatt av Vinmonopolet. Hvorfor Norge som et av de få land i verden skal opprettholde denne pussige ordningen, har jeg knapt hørt noen god begrunnelse for. Men hvis norske politikere kunne samles om å styrke Vinmonopolet ved at de private aktørene på flyplassene ble erstattet av Vinmonopolet, er i alle fall noe oppnådd.

Avinors kontrakt om å stå for taxfree-salget går ut i 2021- Selskapet argumenterer selvsagt mot at Polet skal overta; det er ikke måte på hvilken ulykke som vil ramme folk og land om så skulle skje. Det kan politikerne ta ganske rolig. Å avvikle ordningen er det beste. Å la Vinmonopolet overta er det nest beste. Begge deler vil føre til helsemessige og økonomiske gevinster for vårt land.

Gå til innlegget

Hillary og skolejentene

Publisert over 6 år siden

I dag er det 365 dager siden den islamistiske gruppen Boko Haram i Nigeria kidnappet 276 kvinner og jenter. Verden er maktesløs. Kan Hillary Clinton bety en forskjell?

Mens Hillary Clinton var utenriksminister i USA, i 2011, sa hun nei til at Boko Haram skulle bli satt på listen over terrororganisasjoner. I 2013 plasserte imidlertid hennes etterfølger John Kerry Boko Haram på denne listen. Fullt fortjent: Boko Haram herjer verst i Nord-Nigeria, men har også slått til mot sivilbefolkningen i Kamerun, Niger og Tsjad. Opplysningene er vanskelig å kontrollere, men man regner med at de har drept flere enn 13.000 mennesker og drevet 1 million på flukt siden 2009.

Kidnappingen av de 276 skolejentene 14. april i fjor, fikk verden til å rette mer oppmerksomhet mot Boko Haram. Fordømmelsene haglet, blant andre var USAs førstedame Michelle Obama raskt på banen og kalte bortføringen en samvittighetsløs terrorhandling. Mange håpet at terroristene skulle bli banket og miste sin makt, men det skjedde ikke. Afrika greier dessverre ikke å ordne opp i dette, selv om militære styrker i noen grad er satt inn. Forhåpentlig vil Nigerias nye president vise seg å være mer handlekraftig enn den forrige; Goodluck betød ikke hell og lykke for skolejentene.

Hillary Clinton jobber nå frenetisk på så å si alle fronter etter at hun lanserte seg selv som presidentkandidat ved valget i 2016. Hun sa forleden dag at den islamistiske terrororganisasjonens bortføring av jentene var avskyelig, kriminell, en terroristhandling som fortjener den tøffest mulige respons. Hun la til at den måtte først og fremst komme fra Nigerias regjering – men det må være lov å håpe at presidentkandidaten sammen med USAs førstedame og alle som for et år siden var høye og mørke, kan reise en ny verdensopinion mot Boko Haram. En opinion som ikke bare har meninger, men også handlinger.

Vi vet at kvinner som er kidnappet av Boko Haram, trenes til nye terrorhandlinger. Terroren vil vokse hvis intet gjøres. Fredsprisvinner Malala Yousafzai har skrevet et brev til de 276 skolejentene med beskjed om solidaritet, kjærlighet og håp på ettårsdagen. Fint! Så får verdens ledere snakke sammen om hvordan solidariteten best kan komme til uttrykk.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere