Jon Magne Lund

Alder: 75
  RSS

Om Jon Magne

Jeg er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ble ansatt i Vårt Land i 1995 som sjefredaktør med særlig ansvar for avisens teologiske og kirkepolitiske profil på leder- og kommentarplass, en stilling jeg hadde til 2000. Kommentar- og debattredaktør i Vårt Land fram til september 2015. Nå pensjonist. Bosatt i Oslo.

Følgere

Anundsens tapte ære

Publisert rundt 6 år siden

Justisministeren beholdt taburetten, men tapte æren.

Anders Anundsen var i begynnelsen en slags blå wonderboy. I og utenfor regjeringen ble han lyttet til. Hans rykte fra tiden som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet var godt, han ble oppfattet som langt mer seriøs enn for eksempel Frps Per Sandberg. 

Så gikk alt galt, i alle fall svært mye. Det er ikke bare rotet med asylbarna som har festet seg til Anundsens en gang så skinnende dress som borrer; også i en rekke andre saker har justisministeren kommet dårlig fra det. Hvordan kunne det skje med en så dyktig jurist og politiker, med lang fartstid?

En viktig årsak er at Anundsen er statsråd for saker der Frp har spesielt sterke ideologiske interesser. Når han da søker – med alle midler, vil noen si – å gjennomføre en del av den politikken som hans parti har stått for og nedfelt i partiprogrammet, blir det bråk. Anundsen tilhører jo ikke en flertallsregjering, men en regjering som har mindretall på Stortinget og der støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre er spesielt uenige med Høyre og Frp i saker som hører med blant Frps hjertesaker – som asylbarnsaken.

I tillegg er man ikke for hard med Anundsen om man sier at han har gjort det vanskeligere for seg og regjeringen enn strengt tatt nødvendig, med klønete fremferd.

Det ble ikke flertall for mistillitsforslaget, og det var nok alle partier til syvende og sist glade for. Det ville ha ført til at regjeringen Solberg gikk av, og det kommer nok for tidlig på Arbeiderpartiet. 

Anundsen var tydelig på at han tok den sterke kritikken på alvor, men prøvde likevel å komme seg unna med æren i behold. Ansvaret er mitt, sa han, men det hørtes ikke slik ut. Det ble en pinlig forestilling som minnet om den gang Richard Nixon måtte trekke seg som president etter Watergate-skandalen. Bildet av den slagne Nixon som gikk inn i helikopteret mens han viste Churchills berømte V-tegn med fingrene som symbol, skjønte ingen noe av. Annet enn at vi forsto at taperen ønsket å bli husket som en seierherre.

Gå til innlegget

Pakistan i brann

Publisert rundt 6 år siden

Stadig drepes sjiamuslimer i Pakistan, et land hvor religiøse minoriteter trues av blodig ekstremisme og en handlingslammet statsmakt.

Flere enn 40 sjiamuslimer ble nådeløst drept i dag da væpnede menn på motorsykler angrep en buss. Skytingen begynte på utsiden av bussen, så gikk morderne inn i bussen og foretok regelrette henrettelser av passasjerene. De tilhører den sjiamuslimske minoriteten Ismaili og var på vei til en moské.

Siden begynnelse av 2012 er om lag 800 sjiamuslimer drept i Pakistan. Det er forbundet med livsfare for sjiamuslimer å oppsøke en moské. 13. februar ble minst 19 drept i Peshawar, et par uker i forveien ble 61 drept i en selvmordsaksjon, og før jul ble 148 drept i en aksjon mot en skole.

Pakistansk Taliban har påtatt seg ansvar for drapene; de ser det som en religiøs plikt og ære å drepe de såkalte vantro – og å gjøre det i Allahs navn. Stort lenger er det ikke mulig å fjerne seg fra sann tro. Dette er intet mindre enn gudsbespottelse, det er blasfemi i sin verste form. Forakt for menneskeliv og forakt for religiøs tro ligger bak disse ugjerningene.

Sjiamuslimene utgjør rundt 20 prosent av Pakistans befolkning. Morderne gir seg kanskje ikke før brorparten av dem er drept? I det kaotiske Pakistan er alt mulig av avskyelige ugjerninger: drap og drapsforsøk på skoleelever og småjenter, henrettelser av unge og eldre, kvinner og menn. Det synes umulig å stanse blodsutgytelsene; kommentatorene er dypt pessimistiske. 

Pakistan kunne trenge en vekkelse der de blodtørstige blir omvendt fra sin perverterte tro. 

Gå til innlegget

Russevoldtekter

Publisert rundt 6 år siden

Voldtektene av russejenter feller en hard dom over mannskulturen.

I Aftenposten i dag skriver en jente på 19 om russeguttene som plukket ut de «diggeste» jentene og kastet ut de styggeste. Hun er skuffet over at ingen reagerer på dette og de nedverdigende og krenkende russesangene, og på seksualiseringen av kvinner. 

Det hun beskriver, er mer enn ord; dette slår ut i uakseptable voldshandlinger og overgrep. Til nå er fire voldtekter av russejenter blitt anmeldt. Kan hende er langt flere jenter blitt utsatt for seksuell vold i russetiden, men terskelen er høy for å anmelde. Det kan være en skolekamerat som har forbrutt seg, det kan være at jenta har vært for full til å ha en klar oppfatning av hva som skjedde, det kan være at skamfølelsen er blitt for stor.

Uansett, det finnes ingen akseptable forklaringer som kan brukes til å «forstå» voldtektsmannen eller til å legge skyld over på offeret. Etter to voldtekter på et russearrangement på Tryvann i Oslo, en i Tønsberg og en på Fredriksten festning i Halden, ringer alarmklokkene før de store landstreffene i Sandnes og Lillehammer. Det rigges lyskastere, vakter med hund skal patruljere områdene, edru voksne skal være til stede. Og russejentene snakker om å ta bedre vare på hverandre og ikke overlate noen til seg selv.

Vel og bra. Men hele russefeiringen er gjennomsyret av en fyllekultur som passer som hånd i hanske til den motbydelige mannskulturen vi hører om. I sangene som durer og går i russebussene, fremstilles jentene som horer som skal stå til disposisjon for guttene. Jenter som ikke er vakre og veldreide, kastes ut av bussene. Dette er den undertrykkende mannskulturen på sitt verste.

Det er ikke slik overalt. Men dette skjer altfor ofte til at man bare kan dra noen vitser om saken og snakke om at ungdommen må få slå ut håret etter mange års skolegang. Russejenter blir påført sår som vil følge noen av dem gjennom hele livet. Russegutter blir forført til å tro at forholdet mellom kvinner og menn skal fungere slik det gjør i russetiden, og de blir rett og slett dårligere mennesker av dette. 

Det er fint med lyskastere og at edru voksne vil stille opp, men i tillegg må vi våge å snakke om elefanten i rommet: fyllekulturen og den rå mannskulturen som har etablert seg.


Gå til innlegget

Amen, Stordalen!

Publisert over 6 år siden

Petter Stordalen har erfaring med at flyktninger kan bli en ressurs. Han vil gi folk en sjanse.

Si hva du vil om Petter Stordalen, men hotellkongen slutter aldri å overraske. Lørdag morgen gjestet han TV 2s Nyhetsmorgen, og der garanterte han overnatting for 1.000 flyktninger, hans dører skal stå åpne. Han ble lei av å høre om alle problemene som er knyttet til å ta imot flyktninger. De syriske båtflyktningenes skjebne hadde truffet ham rett i hjerterøttene, og som en handlingens mann vil han ikke la seg stanse av byråkratisk om og men. Ting må skje fort, og Norge må gå først, sa han – selv om han er klar over at det finnes mange vettuge innvendinger, mange utfordringer.

Han har skrevet en liten artikkel om dette på nettstedet Medium. Hotellkongen skriver som han er: impulsivt, direkte, på en måte som utfordrer meningsmotstandere, byråkrater og ikke minst alle som bare ser problemer knyttet til flyktningene som kommer til Norge. Petter Stordalen forteller en liten historie fra driften av Nordic Choice, hotellkjeden han har bygd opp, om samarbeidet med Nav om praksisplasser for flyktninger, som han selv karakteriserer som en kjempesuksess.

Han forteller om Erika Mendez som gikk fra bedrift til bedrift og til slutt fikk en jobb som renholder på et av Stordalens hoteller. Bare fire år senere fikk hun jobb som husøkonomassistent. I dag er hun husøkonom og sjef for 25 renholdere. Så hold dere fast nå, alle dere som bare ser problemer med flyktningene, her kommer det, direkte sitert fra Stordalens artikkel:

«Kom ikke til meg og si at en flyktning ikke kan bli en ressurs. Et menneske på flukt har kjempet mer enn noen. Overvunnet hindre vi knapt kan forestille oss. Trosset fordommer. Gått bratte motbakker. Det er på tide å legge excel-arket til side, vise medmenneskelighet og gi folk en sjanse. La oss se på muligheter og ressurser, ikke problemer. Mennesker, ikke tall i et regnestykke. Men viktigst av alt, så må vi bry oss.»

Det er så jeg får lyst til å si «Amen!» – og det ganske høyt.


Gå til innlegget

Tause Birgitte

Publisert over 6 år siden

Det er fint om Thorhild Widvey finner seg et annet ideal enn Tause Birgitte.

I dag vil kulturminister Thorhild Widvey gjøre store endringer i styresammensetningen i Norsk Tipping. Ryktene går om at selveste Lars Sponheim ikke får fortsette som styreleder. Nestlederen i styret, Silvija Seres, har allerede stått fram og fortalt at hun ikke får være med videre.

Det er en statsråds og i dette tilfellet en kulturministers privilegium å avsette og tilsette styremedlemmer i bedrifter der staten styrer. Slik har det vært, slik må det være. Men når Widvey ikke gir de nærmest berørte eller offentligheten noen som helst begrunnelse, er det grunn til å beklage hennes taushet. 

Jevnlig utfordres maktpersoner til større åpenhet i utøvelsen av sin makt. Selv om ikke alt skal opp og fram i offentligheten, ønsker vi at Norge skal være et åpent samfunn der det gis nødvendig og mest mulig innsikt i det som skjer i det politiske liv. Transparency – gjennomsiktighet – er et honnørord som må prege et demokratisk land.

Kanskje har kulturministeren en grei begrunnelse for at hun kaster styreleder, nestleder og andre styremedlemmer. Også om utskiftingen skulle uttrykke et ønske om et styre som kan stå inne for en linje som er mer i tråd med regjeringens politikk – som Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Ib Thomsen sier til NRK – er dette noe Widvey har rett til å gjøre. Noe annet er om det i så fall vil være klokt. Men så lenge Tause Birgitte ikke letter på sløret, vet vi ikke noe om årsaken.

Det er interessant å se at både Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud og Kristelig Folkepartis Geir Bekkevold inntar en spørrende kritisk holdning. «Hva er dette? Overskudd eller politikk?» har Aasrud kvitret. Widvey kan bli utsatt for en ny omgang politisk bank om det skulle ligge en liberaliserende ideologi og tenkning bak styreutskiftingen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere