Jørgen Sandemose

Alder:
  RSS

Om Jørgen

Følgere

Litt om Nytale

På Verdidebatt 4. juni har Knut Alfsvåg innlegget ”Om ekteskap og newspeak”, hvor han peker på hvordan ekteskapsbegrepet nå blir omformet i en versjon av Orwells ”nytale”. Han sier bl.a.:

 

”Det er nøyaktig slik totalitære ideologier oppfører seg; ideologien overstyrer virkeligheten, og for å sikre seg mot at virkeligheten skulle ta igjen, overlates ansvaret for alle begrepsdefinisjoner til “sannhetsministeriet” som sørger for at alle ord har det til enhver tid korrekte ideologiske innhold.”

 

Dette er også nøyaktig hva en så ofte opplever i debatter om politisk relaterte begreper i våre dager. Da jeg en gang ga uttrykk for at Ole Jørgen Anfindsen ikke kan kalles rasist, ettersom han er opptatt med å undersøke en mulighet (selv om den snarere er tvilsom) for bestemte sammenhenger mellom gener og ”intelligens”, ble jeg utsatt for bråk fra en nytaler (Lars Gule), som mente jeg ikke hadde forstått ”definisjonen” av rasisme.

 

Men la oss gå videre. På Verdidebatt 19. mars hadde jeg et innlegg med tittelen“”Rasistisk” manipulasjon fra HL-senteret”, hvor jeg grep tak i en påstand fra Cora Alexa Døving, som gikk slik:

 

“De kategoriene jeg refererer til i forhold til rasisme er knyttet til former for opphav, det være seg et etnisk opphav, geografisk, kulturelt eller religiøst. Å hevde at et individs mentalitet og menneskeverd henger sammen med slike brede kategoritilhørigheter er grunnleggende i rasistisk tenkning. Ideen om at «muslimer» handler og tenker på bestemte og uforanderlige måter er en grov generalisering og når denne i tillegg brukes som argument for diskriminering er det rasisme.”

Som jeg deretter påpekte, settes det her også forbud mot å generalisere ut fra økonomisk og politisk “opphav”, desto mer som den omtalte islam med rette kan kalles (Weber og andre) for en spesiell, politisk religion. En logisk konsekvens av Døvings tenkning er dermed at sosialistisk teori er bannlyst som “rasisme”. Nytale, altså.

Her ser vi dermed et eklatant eksempel på hvordan den politiske korrekthet (kritisert i en rekke kommentarer til Alfsvågs innlegg) i realiteten bare er et avfallsprodukt av det som ofte kalles nyliberalisme – dvs. av liberalismen i det hele tatt. Som vi vet, er denne “korrekthet” ensbetydende med en formaning om at man ikke skal snakke negativt om synspunktene til en innvandret person – alt etter hvilken nasjon hvor man selv er opprinnelig statsborger. Denne holdningen tilsvarer et krav om å oppfatte enhver person som “lik” med enhver annen. Ettersom denne “likheten” skal gjelde uavhengig av enhver persons egenskaper og ulikheter, kan den ikke eksistere. For likheten hos en person (eller hos et dyr eller ting) kan bare oppdages i en motsetning til dens ulikheter. Logikk er farlig for de politisk korrekte, men den borgerlige økonomi, med sitt krav om likhet for alle varer, bidrar til å verge dem desto bedre.

De enorme vansker som den borgerlige klasse i Vesten har med å “integrere” bestemte befolkningslag, viser på en selvfølgelig måte at Alexa Cora Døvig er på ville veier. Hvis forskjellige befolkningslag ikke blir analysert saklig i alle sine forskjeller, og hvis det ikke blir akseptert at forskjeller er bestemt strukturert gjennom “etnisk opphav, geografisk, kulturelt eller religiøst” er ikke bare Nytale, men også Nytalens politiske diktatur, like om hjørnet.

Nå er det rimelig nok at hvis Nytalens hegemoni skal bli etablert for alvor, er det viktig å få utvisket kunnskap om den reelle kulturelle bakgrunnen for de største innvandrede minoritetene, noe som i Norge vil si primært den pakistanske og dens dyrkelse av Allah. Men det som tvinger seg fram til første prioritets plass, er å få vasket bort det særegne ved den selve hjemlige kulturen, i praksis ved kristendommen.

Nå er det mye i en slik utvikling som tilsvarer kapitalismens historiske tendens: Å få innført siviliserte produksjonsforhold over hele kloden, til avløsning for bigotte former, spesielt de former som i dag dominerer den såkalte Tredje verden, og som opprettholder tilbakestående religioner og ideologier. Men kapitalismens utvikling er uforutsigbar hvis den overlates til seg selv, eller rettere sagt til de tankeløst politisk korrekte. Som vi allerede har sett, bærer de den autoritære Orwell-stat i magen.

Det objektive behovet for å få en “kristendom” som ikke skiller seg ut fra øvrige religioner, virker som et fortvilende imperativ hos mange norske kristne i dag, og er nok også årsaken til mye av den forvirring vi ser i ledelsen av Vårt Lands Verdidebatt. En ønsker å være kristen, og samtidig ikke å være det. En beundrer islam fordi muslimer tør stå fram med religiøse formler for sannheten, men en tør ikke selv annet enn å følge med på sekulariseringens lass når det blir alvor. Et tragikomisk eksempel er nettopp det intermessoet Alfsvåg peker på: Visdomselskeren Henrik Syse som ønsker å være kristen, men som bryter med den hellige familie i sin grenseløse trang til å omfavne topartsekteskapets kjønnsløshet.

For å få et korrekt bilde av alt dette, er det viktig å se forskjellene på islam og kristendommen. Som undertegnede har prøvd å få fram ved flere andre anledninger: Muslimers hengitthet til underkastelse (“islam”) er en refleks av primitive herskerstrukturer i en primitiv jordeiendomsform. Den kristne antagonist til dette, religionens kjærlighetskarakter, forandrer den klassebaserte undertrykkelsen i produksjonen til en tvang som krever bekjennelse til en offisiell likeverdighet mellom herre og trell. I praksis er dette naturligvis en selvmotsigelse, og en desto mer effektiv måte å forevige herre-trell-forholdet på. Bakgrunnen var “hedendommens” definitive sammenbrudd, som fulgte av Romerrikets oppløsning. Som det er kjent fra vår barnelærdom: Denne verdens herrer kunne ikke lenger fortsette med noe “gjengslaveri”; vi fikk den livegne statusen hos de arbeidende massene, deres delvise frihet, som ga en adekvat bakgrunn for den katolske kristendom. Liksom en bonde i det ortodokst-kristne Russland ennå i dag heter en “krestjanin”, ble en trell i føydalsystemet kalt en “fidelis”, en trofast, bundet med tro til Herren, liksom han, såvel som hans herre, ble kalt nettopp en “fidelis”, en troende under Gudherren.

Vi kjenner også til hvordan protestantismen brøt dette i stykker. For å live opp litt her, la oss bringe et sitat fra “Kapitalen” av Karl Marx:

”Monetærsystemet er i sitt vesen katolsk, kredittsystemet er vesentlig protestantisk. “Skottene hater gull”. I papirform er varenes penge-eksistens rent sosial. Det er tro som bringer frelse. Tro på pengeverdien som varenes innbygde ånd, tro på produksjonsmåten og dens forutbestemte orden, tro på produksjonens individuelle agenter er rene personifiseringer av den selvforøkende kapital. Men kredittsystemet frigjør seg ikke fra monetærsystemets basis ­ like lite som protestantismen frigjør seg fra katolisismens basis.”

La oss håpe at dette ikke blir lest av altfor mange av de fantastene som mener vi i dag lever syv år for Rakel i en kreditt- og finanskrise. Marx har mange henvisninger til protestantismens gudsbilde og trenighet hentet fra produksjonen, også. (Jeg har selv hatt gleden av å ta dem opp til behandling.)

Men hva nå? Som vi ser, er det ifølge denne teorien vanskelig å se forskjell på protestantisme og sekulær kapitalisme – og det på måter som går langt ut over de små parallellene som Weber fant ut av. Hvis teorien er riktig, gir den en umiddelbar forklaring på at forvillede protestantiske prester ikke klarer å se forskjell på sin tro og på det borgerlige økonmiske systemet. Og hvis de ikke klarer å se forskjell, hva skal de da velge? Selvsagt velger det det som lønner seg: Økonomien. De ansettes som statskirkens prelater og føyer statens sekularitet, og fortsetter med å berømme kapitalisme og islamisme og hva som nå lønner seg.

Dermed er vi modne for å vise hele spekteret av problemer som møter Cora Alexa Døving. For ut fra hennes oppfatninger er det umulig å snakke om sosiale klasser, ikke bare om etniske grupper. Vi skal ikke lenger ha anledning til å drive klasseanalyse i det hele tatt. Klasser kan ikke finnes. Dermed er vi for alvor i Nytale.For når det å “hevde at et individs mentalitet og menneskeverd henger sammen med slike brede kategoritilhørigheter” faller sammen med rasisme, da kan vi straffes for å tale om klassekamp. Klassekamp forutsetter jo at det er minst to store felles mentaliteter som konfronteres med hverandre. Bjørgulf Braanen har nådd sine drømmers mål: Endelig er han nødt til å skifte navn på avisa si.

Er dette virkelighet? Jada. Bare se på hva som skjedde i en rettsak på Sørlandet, hvor en mann nylig var tiltalt for brudd på rasismeparagrafen. Han forsvarte seg som best han kunne. Han hadde ikke tenkt på raser, sa han. Men lite hjalp det. For hva opplevde vi? Jo, i rettsalen stilte antropologen Sindre Bangstad opp som ”sakkyndig”. Og hva er det for en fyr? Vel, han deltok i den kristen-muslimske kvartetten som 22. august 2011 oppfordret til å nedlegge trykkefriheten i Norge, for å unngå ”hate speech” av Breiviks type. Han og hans venner ville heller ha Nytalen. Siden den gang har de brukt sin tid på å rømme fra ansvaret og debatten. Men i rettsaler kan de dukke opp, for der er det ikke tillatt med diskusjoner. Der må en stakkar bare ta sin dom, mens vitnet får politibeskyttelse. Bangstad erklærte at definisjonen av rasisme nå var blitt den Døving la fram, og mannen måtte i fengsel. For domsmennene trodde som han, og tenkte gjorde de ikke. Like lite som Bangstad. Og det fikk de økonomisk godtgjørelse for.

Noen som føler avsky? Vel, det er ikke nok. Dere må gjøre noe i tillegg.

 

Gå til innlegget

Islamofobi-teoriene gir seg stadig morsommere utslag. La oss se på et nytt et.

 I Dagbladet.no 19. mars hevder “seniorforsker” Cora Alexa Døving ved Holocaust-senteret det følgende:

“De kategoriene jeg refererer til i forhold til rasisme er knyttet til former for opphav, det være seg et etnisk opphav, geografisk, kulturelt eller religiøst. Å hevde at et individs mentalitet og menneskeverd henger sammen med slike brede kategoritilhørigheter er grunnleggende i rasistisk tenkning. Ideen om at «muslimer» handler og tenker på bestemte og uforanderlige måter er en grov generalisering og når denne i tillegg brukes som argument for diskriminering er det rasisme.”

Døving driver et skoleeksempel på demagogisk og manipulerende argumentasjon. Først og fremst: Det er en tilsnikelse å sette forholdet til såvel “mentalitet” som “menneskeverd” på en og samme linje her. Å redusere menneskeverdet til en person av muslimsk tro er en avskylighet, som forøvrig bare et fåtall ville finne på. Å hevde at en persons mentalitet i et gjennomsnitt er preget av en bestemt religiøsitet, er noe ganske annet, og en fullt fornuftig tanke. Hva er religiøsitet, annet enn en tvangstenkning, som varierer i negativ styrke fra religion til religion?

Å påstå at en slik vurdering av muslimers “mentalitet”, i betydningen den mentalitet som gir seg naturlig av religionen islam, er uttrykk for “rasisme”, er bare absurd. Den henger sammen med at Døving er ute etter å omdefinere “rasisme” slik at hun kan dra veksler på avskyen folk flest har mot dette fenomenet, til å bakvaske andre standpunkter hun ikke liker.

Hva er kriteriene for å bli ansatt som forsker ved Holocaust-senteret?

Det finnes en hyrdetone i Døvings innlegg: Hun forsikrer at hun ikke holder religionskritikk for å uttrykke rasisme. Denne påstanden holder avgjort ikke, for når en kritiserer religion, er det selvfølgelig for å bekjempe den religiøse mentalitetens negative følger.

Døving skriver også: “Rasisme er å tillegge mennesker negative karaktertrekk på bakgrunn av deres tilhørighet til en kategori, og la dette legitimere underordning av dem.”

Ettersom Døvings innlegg tar sikte på å framstille det som et “forskningsresultat” at rasisme ikke er knyttet til rasefenomenet (stikk den!), betyr dette at det å ta avstand fra en klasse, for eksempel et småborgerskap, på grunn av det eiendomsforhold dens individer har til produksjonsmidlene, er det samme som å “underordne” disse individene, og å behandle dem “rasistisk”.

Dermed ser det ut til at HL-senteret vil gå god for en generell nedbryting av alle fellesbegreper i samfunnsteorier. Enhver samfunnvitenskap ville bli oppløst. Så enda en gang: Hva er kriteriet for ansettelse på HL-senteret: Ikke-vitenskap?

 

 

Gå til innlegget

Det er vel dette som er “moderat islam”?

Publisert nesten 7 år siden

Et sitat fra NRKs nettside nylig: “Det mest prestisjefylte lærestedet innen sunni-islam tar til orde for at medlemmer av terrorgruppen IS skal «drepes, korsfestes og få lemmer kuttet av».

Uttalelsen kom fra "det Kairo-baserte Al Azhar ... etter at IS brente en tilfangetatt jordansk flyger, fortsetter NRK.

 

Her hører vi ikke mye om at “Hevnen hører meg til, sier Herren”, i uttrykkets kristne mening.

 

I løpet av Breivik-saken uttalte den norsk-pakistanske advokaten Abid Raja at det borgerlige straffelovsprinsippet innbefattet en hevn-motivasjon. Undertegnede er glad for ikke å ha hørt noe liknende fra andre norske jurister.

 

De logiske følgene av hevn-prinsippet fikk vi se da Jordan, som en selvfølgelig konsekvens, svarte med straks å henrette to islamistiske fanger.

 

Det var storsjeik Ahmed al-Tayebs som uttalte seg fra Al-Azhar-“universitetet”, en årtusengammel kommandopost for islamsk trosautoritet. Hør igjen en gang: Drapsmennene fortjente å bli “drept, korsfestet eller få sine lemmer amputert”.

 

Dette er vel det som kalles “moderat islam”? Ved nærmere ettersyn av pressemeldinger ser det ut til å framgå at det er særlig henrettelsesmetoden de religiøse autoriteter har reagert på.

 

Det meldes at den saudiske skriftlærde Salman al-Odah på Twitter har klargjort at “kun Allah piner med ild”. Feilen med IS er altså at gruppa er blasfemisk?

 

Dette er den type samfunnanalyse som blomstrer på det muslimske kulturnivå.

 

Bakgrunnen er klar nok: Slik ender det når en religion basert på behovet for å smelte et ekspanderende ørkenfolk sammen, får anledning til å videreeksistere som en organisasjonsform blant bofaste herrer og treller. De opprinnelige skrekkbildene blir beholdt, og de er nå myntet på den arbeidende befolkning, som aldri skal få slippe bildet av korporlige avstraffelser som venter dem hvis de svikter sine jordiske mestre og disses juridiske rådgivere av ymse slag.

Faktisk ser det ut til at selv ikke islam-kritiske kretser i Vesten har sett hovedpoenget her. Til det er de visst altfor tilfredse med at Isis får en trussel mot seg.

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere