Johannes Morken

Alder: 61
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Språkprofessor ber oss møte kvarandre andlet til andlet.

Ein av fire unge synest det er viktigare å vere oppdatert på Facebook enn å treffe venner. – Det er eit hån å kalle det sosiale medium for sosialt, seier tidlegare direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim. Det skriv Vårt Land.

– Mennesket er i ferd med å bli slukt av kommunikasjonsteknologi. Eg er ikkje imot teknologien. Men dersom teknologien tek styringa over oss, sluttar vi å vere det biologiske vesenet vi har vore i fleire hundre tusen år. Då brenn det eit blått lys for mennesket, seier Lomheim til Vårt Land.

– Kva er den største trugselen?

– Vi kan jo ta sosiale medium. Det er ein hån å kalle dei for sosiale – dei er det motsette av å vere sosial. Om du har kontakt med andre menneske gjennom teknologi, så er det ein fjernkontakt. Sosial kontakt er derimot nærkontakt.

Er du enig med Lomheim i at bruken av sosiale medier trugar oss som menneske? Er det eit hån å kalle sosiale medier for sosiale?

Gå til innlegget

Bistand fenger bare eliten

Publisert rundt 10 år siden

Bistandsorganisasjonene mislykkes i å appellere til det brede laget av den norske befolkning, viser undersøkelse.

Konklusjonen av undersøkelsen «Forbruker og media» er at giverne til norsk bistand, nesten uavhengig av hvem de gir til, er en svært ensartet gruppe, skriver Bistandsaktuelt. Giverne er høyt utdannet, og er rikere på kulturell enn økonomisk kapital, melder Vårt Land.

Med andre ord er det store grupper nordmenn som bistandsorganisasjonene ikke klarer å kommunisere med.

– Bistanden klarer ikke engasjere de menneskene som kunne vært naboen din, slik som elektrikeren som på begynnelsen av 90-tallet spontant fylte opp varebilen med gaver og dro til Romania. Du så mange slike eksempler den gang. Men i dag er denne spontaniteten borte, sier Fjeld til Vårt Land.

Hvorfor når bistandsaktørene bar eliten i det norske samfunnet? Hva skal til for å engasjere langt flere?

Gå til innlegget

Dissimilis-grunnegger Kai Zahl er for seleksjon.

Kai Zahl – som i en årrekke ledet organisasjonen Dissimilis for utviklingshemmede – mener foreldre må få bruke genteknologi for å velge ikke å få barn med alvorlige sykdommer. Zahl skriver dette i selvbiografien Skal vi velge livet, som kommer ut på Juritzen forlag tirsdag, skriver Dagbladet.

Zahl grunnla i 1982 Dissimilis.  «Jeg vet hva det vil si å ha et utviklingshemmet barn, de store gledene, det store samholdet som kan leves mellom likesinnede foreldre, men aller mest de store sorgene og bekymringene som sliter på, i hvert fall sånne som meg, hver eneste dag. En smerte som ikke kan måles i arbeidsoppgaver, men heller ikke i den sorgen over deres uvitenhet, sårbarhet og gode naivitet», skriver Zahl.

Akseptere. Jeg har lest det aktuelle kapitlet i boken. Zahl skriver blant annet: «Jeg tror at genteknologien kan spare foreldre og familier for mye usikkerhet og bekymring og hindre at alvorlig syke fostre fødes til et liv i forsmedelse.»

Han forteller at han selv nylig fikk påvist en kromosomfeil og at denne førte til at sønnen Børge ble psykisk utviklingshemmet. Men han visste ikke om feilen.

«Ville mine gode, snille gutt vært uønsket om jeg hadde visst? Bare å stille spørsmålet åpner et helt hav av tårer for meg. Hodet mitt spinner som på en tredemølle som har gått berserk. Jeg kjenner meg nær en kortslutning. Spørsmålet om jeg ville ha valgt bort et foster med et kromosomavvik, roper etter svar. Ville det være rett? Hvilket – unike – liv er verdt å beholdes? Jeg er opptatt av hva som er et verdig liv, og jeg ser for meg den enkelte utviklingshemmede med sine skavanker og problemer, den enkelte forelder med uuttømmelige oppgaver og bekymringer. Har Børge et godt liv? Eller er ikke det spørsmålet relevant når han er så avhengig av andre? Hvilket liv skal det tas hensyn til? Har jeg et godt liv med Børge?»

Zahl konkluderer: «Jeg må akseptere at foreldre velger bort. Oppdagelsen av ringkromosomet hos meg selv og den naturlige trangen til å informere mine barnebarn, har fått meg til å innse at jeg selv er for seleksjon og at foreldre må kunne bruke bioteknologi for å velge bort barn med alvorlige sykdommer.»

«Jeg mener samfunnet må erkjenne at dette er til det beste for alle. Dette fordi jeg ikke ønsker et liv som mitt for barnebarna mine, og fordi jeg mener det er annerledes å velge bort et ufødt liv.»

Mitt råd. «Mitt råd til vordende foreldre vil aldri kunne bli å velge et barn med utviklingshemninger. Rådet mitt ville utelukkende være at de må vurdere alle konsekvenser før de treffer et valg. Valget mener jeg samfunnet, familie, venner og naboer må respektere dem for, fordi det er foreldrenes situasjon og forutsetninger som avgjør om det er best for dem selv, barnet og eventuelle søsken å velge livet for et foster med avvik eller velge det bort.»

Velge bort? Zahl stiller spørsmålet om det er rett å velge bort et foster med avvik dersom foreldrene ønsker det. Han skriver:

«Jeg begynner å mene at svaret på det er ja. Barnebarna mine hadde rett til å få vite, for er det ikke deres ressurser og situasjon som påvirker barnets liv og som til slutt avgjør om livet skal bli godt? Skal vi tvinge foreldre inn i livssituasjoner med slit og uvissthet hvis teknologien muliggjør at de kan slippe? En mor fortalte meg en gang at hennes ønske var at sønnen skulle dø før henne, for hun orket ikke tanken på at han skulle være igjen i samfunnet alene. Er det verdt det?»

Vred seg i stolen. Han skriver at han vred seg i stolen da han oppdaget at han selv var for seleksjon, «for var det ikke med fingeren nettopp på menneskeverdet at jeg stilte spørsmålet om hva slags verden vi føder de små utviklingshemmede barna inn i? Til et samfunn der kommunene svikter sin omsorgsplikt, og der politikerne mangler kunnskap om gruppen og med det prioriterer slik at de alltid blir skadelidende. Til et liv i nedverdigelse med behov for 24 timers tilsyn. Til et liv der søsken må lide fordi foreldrene legger all kraft på den svakeste, og til et samfunn som ikke tar seg råd til å hjelpe foreldre i en vanskelig situasjon.»

Les mer på vl.no

Diskuter Kai Zahls utfordring. Skal foreldre ha rett til å bruke genteknologi og abort for å velge bort syke barn?

Gå til innlegget

Barneboka som opprører Israels ambassade

Publisert rundt 10 år siden

Barnebok framstiller israelske soldater som drukkenbolter.

Hans Sandes barnebok Pappa er sjørøver  har satt sinnene ved Den Israelske Ambassade i Oslo i kok, melder Vårt Lands nettutgave.

– Boken fremstiller Israel på en grov og forvrengt måte, mener informasjons- og presseansvarlig ved Den Israelske Ambassade, Hildegunn Hansen, som kan fortelle at de nylig har klaget boken inn for UD.

Pro-palestina. I Pappa er sjørøver legges det lite skjul på et pro-palestinske standpunkt. Tuvas far er tankbilsjåfør og Palestina-aktivist. Han røver an av Finlands tusen innsjøer og frakter vannet i tankbil til Palestina, der oliven- og appelsintrærne står visne på grunn av Israels blokade.

– At Israel nekter å gi vann til palestinerne er rett og slett løgn. Barn er lett påvirkelige. Her tar man en side og virkelig svartmaler, påpeker Hansen. Hun mener boka sprer fiendebilder.

Skal barnebøker ta stilling i brennbare konflikter som den mellom Israel og palestinerne?

Gå til innlegget

Vil du ha «Til ungdommen» inn i salmeboka?

Publisert rundt 10 år siden

Tirsdag behandler Kirkerådet forslaget til ny salmebok. Blir Nordahl Grieg brått salmeforfatter?

Forslaget til ny salmebok var egentlig helt ferdig levert fra Kirkerådet, men etter terrorangrepene 22. juli ber nå kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen om at de må gjøre et unntak og ta inn en sang til: «Til ungdommen» av Nordahl Grieg.

– Den er et fotavtrykk av den dramatiske hendelsen nasjonen var i da salmeboken ble laget, sa kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen i sommer.

Folk som Eyvind Skeie og Per Lønning har advart mot å innlemme Nordahls Griegs kampsang fra hans stalinistiske tid på 30-tallet i salmeboken.

– Det vil utydeliggjøre grensen mellom salme og sekularitet, mener Lønning.

– Rokker ikke ved det faktum at «Til ungdommen» ble skrevet i en tid da viktige ord bevislig hadde en annen – bortimot motsatt – mening. Hva betydde ordene opprinnelig?  Ved at vi tilvender oss dem, følger ikke da meningsinnholdet fra annen manns ord med på kjøpet? spør Lønning.

Hva mener du? Bør «Til ungdommen» få plass i Den norske kirkes salmebok?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere