Johannes Morken

Alder: 61
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Kos, gaver eller Jesus viktigst i jula?

Publisert over 9 år siden

Julekos danker ut Jesus og gaver. I den store kirke- og handlemåneden desember er det felleskap og god mat som betyr mest for oss.

Vårt Land har spurt 1.000 nordmenn om hva som er viktigste for dem i jula. Svaret er klokkeklart: 67 prosent rangerer sosiale samvær med god mat og drikke øverst.

14 prosent svarer at budskapet om Jesu fødsel er viktigst, mens fem prosent setter størst pris på de ekstra feriedagene. Julegaver kommer nederst på lista – bare tre prosent mener gavene er viktigst.

– Det er typisk. Folk våger ikke å si at gavene er det viktigst, humrer sosiolog og skribent Andreas Hompland.

Han viser til det faktum at de som svarer på spørreundersøkelser har en tendens til å krysse av på det svaret som de mener er mest «korrekt».

Juleritualet. – Men spøk til side: Det er ikke overraskende at folk svarer slik som dette. For julen har jo alltid handlet om nettopp fellesskap. Folk reiser lange strekninger for å få del av dette fellesskapet. «Hjem til jul» er en formulering som fortsatt er gyldig, sier Hompland.

Han trekker fram jula som et ritual som hele befolkningen tar del i og mener fellesskapet er en viktig del av dette.

 Bare 14 prosent sier at de ser på budskapet om Jesu fødsel om det viktigste ved jula. Hva sier det?

– Tallet passer godt med det vi vet om kirkesøkning i jula. De som ser på Jesu fødsel som viktigst, er nok også dem som går i kirka. Men det er jo heller ingen motsetning mellom å legge vekt på fellesskapsverdiene og tro på Jesus, sier sosiolog Hompland.

HVA ER VIKTIGST FOR DEG I JULA? HYGGE, GAVER ELLER JULEEVEANGELIET?

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE.

Gå til innlegget

Blir norske menn dummere?

Publisert over 9 år siden

Gjennomsnittlig IQ hos norske menn har gått ned de siste årene.

Er du 37 år eller eldre er dette en gladsak: Du er trolig smartere enn de som kommer etter deg, skriver Vårt Land i dag.

Avisen presenterer tall som Jon Martin Sundet, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), denne høsten la frem i det danske tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Hvert eneste år så lenge vi har hatt IQ-tester har nye generasjoner vært smartere enn sine foregående. Virkningen blir omtalt som Flynneffekten.

Nå har det hele snudd, for ungdommer født etter 1975 har noe lavere IQ enn de som er født før 1975.

Tallene har Sundet hentet fra vernepliktsverket. Norske 17- og 18-åringer blir hvert år hentet inn til en militær sesjon for å finne ut om de er tjenestedyktige. Blant annet blir de IQ-testet, noe som danner et godt grunnlag for å se utviklingen. Siden det i hovedsak er menn som er på sesjon vil tallene i utgangspunktet kun gjelde for menn. Takket være disse tallene har Norge verdensledende statistikk på området.

– Det kan hende at disse testene ikke treffer det ungen faktisk kan, forklarer han.

Men skolen står likevel ikke alene med skylda. Sundet mener puslespillet er stort, men at én av årsakene er at vi dag er mer opptatt av å fordype oss i fag fremfor å kunne litt om alt, noe som slår negativt ut på intelligenstester. Han tror også at endring i oppdragelsen kan ha betydning for IQ-en. Mens man tidligere var mer opptatt av ren kunnskap gir man i dag større rom for nysgjerrighet, mener Sundet, i følge Vårt Land.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

DISKUTER: Blir norske menn dummere? Hvorfor går IQ-en ned? 

Gå til innlegget

Tetter lovhull om farskap ved surrogati

Publisert over 9 år siden

Barneminister Audun Lysbakken (SV) vil sikre de juridiske rettighetene til surrogatibarn som har vært i Norge noen år, men som kom hit da lovverket hadde hull.

– Vi innfører en midlertidig forskrift for barn som kom til landet før 1. juli 2010, og som ikke har hatt rettigheter i henhold til barneloven. Barnas beste er hele tiden vår rettsnor, sier Lysbakken.

LES SAKEN I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Departementet vil nå godta farskap for disse barna, hvis det er fastsatt ved dom eller administrativt vedtak av kompetent myndighet, som det heter i utkastet til forskrift. En annen forutsetning er at surrogatmors identitet er kjent.

– Dette rydder opp i de gamle sakene og fyller et tomrom i lovverket. Det skaper ikke presedens og er begrenset i tid. Men den nye ordningen formaliserer båndene mellom disse barna og deres sosiale foreldre, sier Lysbakken.

Lysbakken presiserer at dette er en begrenset ordning og at den brede debatten om framtidens regler for surrogati må tas på et senere tidspunkt. 

Departementet vet ikke hvor mange barn dette dreier seg, men Lysbakken oppfordrer alle familier med surrogatbarn fra denne perioden, til å ta kontakt med myndighetene. Trolig dreier seg om noen hundre barn.

Forskriftsendringene rokker ikke ved den norske forbudet mot surrogatmorskap. Men departementet er kjent med at nordmenn reiser til utlandet for å inngå avtaler om surrogatbarn i land der dette er lovlig.

Siden 2010 har det pågått et arbeid i flere departementer og etater for å klargjøre rettstilstanden på dette området. Det ble oppdaget tilfeller der morskap og farskap til barn født av surrogatmor i utlandet, er ført inn i folkeregisteret, men uten at de jurdiske forholdene under barneloven og adopsjonsloven har vært i orden.

LES OGSÅ: Privatliv og signaleffekt

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Hva mener du om at de aktuelle barna får godkjent farskapet? Hva mener du om surrogati prinsipielt?

Gå til innlegget

Prester tror på helbredelse

Publisert over 9 år siden

Kristenledere sier JA til helbredelse. Men praksisen er litt mer problematisk, melder Vårt Land.

– Jeg synes det er positivt at såpass mange tror på og praktiserer bønn for syke og bønn om helbredelsesier Karl Inge Tangen til Vårt Land. Tangen er førsteamanuensis i praktisk teologi ved Høyskolen for Ledelse og Teologi og pastor i Filadelfia i Oslo.

I Vårt Lands web-TV-serie «Omvend meg!» er ateisten Kjetil Hope på leting, sammen med pastor Erik Andreassen, etter en som kan omvende ham. I dagens episode møter Hope Tone Lise Gustavsen som forteller at hun for syv år siden ble helbredet fra en dødelig sykdom. Gustavsen, som da var gravid, hadde fått konstatert at hun hadde flere hundre blodpropper i lungene. Så kom svigermoren på sykehuset med et lommetørkle hun og svigerfaren hadde bedt for og velsignet.

– Det var som å få et elektrisk sjokk. Dagen etter våknet jeg helt uten smerter, forteller Gustavsen i episode åtte av «Omvend meg!»

Se alle episodene: Omvend meg!

Se episoden her.

Vårt Land har sendt ut et knippe spørsmål til 100 pastorer i norske frikirker og 100 prester i Den norske kirke. Ett av spørsmålene lød: «Tror du på helbredelse ved bønn?» Av de 57 som svarte, er det kun én person som svarte nei på dette spørsmålet. Halvparten av de som besvarte undersøkelsen sier at de har bedt for noen som har blitt helbredet. Åtte av ti kjenner noen som har blitt helbredet.

Seniorprofessor ved Det teologiske fakultet, Notto R. Thelle, tror at bønn om helbredelse for mange ikke er en spesiell forbønnshandling, men kan inngå som en del av en videre forbønnspraksis.

– Bønn for syke er ikke nødvendigvis det samme som bønn om helbredelse for syke, sier Thelle.

– Jeg gjetter at hvis alle forespurte hadde levert svar, ville resultatet kanskje vist en langt større skepsis til bønn om helbredelse for syke, legger Thelle til.

LES MER HER

Tror du på helbredelse? Bør prester be om helbredelse for syke?

Gå til innlegget

KrF vil avvikle sæddonasjon

Publisert over 9 år siden

Både heterofile og homofile par må nektes sæddonasjon. KrF vil ansvarliggjøre fedre.

KrF foreslår at dersom lesbiske skal få barn, må de ordne det selv og ikke få assistert befruktning, skriver Vårt Land.

Onsdag la KrF fram et lovforslag som blant annet innebærer å stenge de norske sædbankene.

LES ØYVIND HÅBREKKE: SÆDDONASJON MÅ AVVIKLES, BARNET TRENGER FAR

 – Det betyr at alle som får assistert befruktning, må bruke sine egne egg. Og det betyr at enkelte ikke får den hjelpen de får i dag. Det er viktig at forslaget vårt ikke skiller mellom homofile og heterofile par, sier KrFs familiepolitiske talsmann Øyvind Håbrekke til avisa.

Men han innrømmer at dette vil ramme i underkant av 3 prosent av barnløse heterofile par, men også alle lesbiske par som ønsker barn.

– Hvem som har rett på assistert befruktning, er et spørsmål om lovregulering, men hvem som helst kan jo fortsatt få barn med hvem som helst, sier Håbrekke som sier det ligger likestillingspolitikk bak forslaget.

– Tilbudet om sæddonasjon brukes som brekkstang for å få rettigheter til stadig nye grupper, der barn til slutt risikerer å bli en vare, sier han.

Bør sæddonasjon avvikles?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere