Johannes Morken

Alder: 61
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Kan vi godta akupunktur?

Publisert rundt 9 år siden

«Jeg vil råde kristne til ikke å la seg behandle med akupunktur. Jeg tror det er en avvei», skriver webpastor i Norea Mediemisjon, Asbjørn Kvalbein, på norea.no.

Det er Vårt Land som skriver om dette i dag.

Asbjørn Kvalbein har skrevet om akupunktur på norea.no i svar på et spørsmål. Han skriver blant annet: «I akupunktur finner en fram til qi-punkter og utnytter meridianer. Men ingen forskning har bevist at qi-punkter eller meridianer fins. En del studier kan fortelle om en viss placebo-effekt av nålestikkene, men det fins ingen solid dokumentasjon på at det er effektivt, slik en finner ut om andre medisiner og metoder.» Han skriver også: «Jeg vil råde kristne til ikke å la seg behandle med akupunktur. Jeg tror det er en avvei.» «Alt vi gjør, skal vi gjøre i Jesu navn, i tro på ham, og ikke med tillit til magiske krefter og alternative miljøer, som vi ikke vet hvor vil føre oss.»

Praksis. Einar Borud, kommunelege i Fet, har doktorgrad i akupunktur og er selv kristen. Han har praktisert akupunktur  siden 1983. Borud forklarer at akupunktur kan være alt fra det som kalles triggerpunktakupunktur, hvor man bare stikker en nål i et ømt punkt, til akupunktur hvor man bruker tradisjonell kinesisk medisinsk filosofi som berører taoisme.

– Er det mulig å isolere behandlingsmetoden fra det religiøse aspektet?

– Ja, helt klart. Triggerpunktakupunktur har ingen filosofisk overbygging. Her handler det kun om å penetrere et punkt med en nål og få til en muskelavslapping slik at smerten slipper. Det er ikke snakk om magi i det hele tatt.

– Kan man ende opp i en behandlingsform som vil føre en kristen ut i uføre?

– Jeg synes det er å dra strikken altfor langt. De fleste akupunktører jeg kjenner legger ikke noe religiøst i dette. At det påkalles noen form for åndskrefter, kan ikke jeg se i de miljøene jeg er kjent med, sier Borud til avisen.

Han sier akupunktur har effekt. 

– Ja. Det har vi vist blant annet gjennom den studien jeg har gjort, hvor kvinner i overgangsalderen med hetetokt fikk behandling.

Effekt. Tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og Vårt Land, Thor Bjarne Bore, skriver i en kommentar til Kvalbein på Facebook: «Effekten av akupunktur er blitt godkjent av Verden Helseorganisasjon WHO for dens effekt på 40 forskjellige lidelser. I Norge har akupunktur fått plass i de fleste sykehus ved ulike avdelinger, og det er mye god norsk forskning som spesielt viser god effekt på smerter og hormonelle plager.»

Leder for Institutt for sjelesorg, Arne Tord Sveinall, har skrevet en bok om temaet: Det virker jo - presentasjon og teologisk vurdering av av innhold og metoder i alternativ medisin. I en kommentar til Kvalbein på Facebook skriver han:

«Tror vi må våge å skille mellom behandlingsmetode og forklaringsmodell. Dersom en metode gjennom forskning viser seg å være holdbar, så må vi kunne avmytologisere forklaringsmetoden og gi det hele en kristen dåp».

Er akupunktur god medisin eller noe som er knyttet til magise krefter? Er det forskjell på akupunktur brukt i alternativ medisin og brukt i skolemedisinen? Hvilke erfaringer har du som leser med akupunktur?

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Gå til innlegget

Bruker ultralyd for å fjerne jentebarn

Publisert over 9 år siden

Norsk-indiske kvinner føder unormalt mange guttebarn.

En studie utført ved Rikshospitalet viser at indisk-norske kvinner føder unormalt mange guttebarn. Forskere mener grunnen kan være at jentefostre bevisst blir valgt bort.

– Vår undersøkelse kan tyde på at det foretas kjønnsselektiv abort blant enkelte foreldre med indisk opprinnelse, sier forsker Are Hugo Pripp ved sykehuset til VG.

Det er etter at ultralyd, og dermed muligheten til å fastslå fosterets kjønn, ble tilgjengelig i 1987, at skjevheten melder seg ved det tredje og fjerde barnet. Før ultralyd ble tilgjengelig, ble det født 108 jenter per 100 fødte gutter hos indisk-norske mødre. Etter 1987 er det bare født 65 jenter per 100 fødte gutter, viser undersøkelsen.

Les mer i Vårt Lands nettutgave.

Her kan du laste ned rapporten

Hva skal helsemyndighetene gjøre dersom det er korrekt at norsk-indiske kvinner bruker ultralydfunn for å kunne fjerne jentefoster?

Gå til innlegget

Større mangfold blant kirkevelgerne

Publisert over 9 år siden

De som stemte i kirkevalget i 2011 og ikke regner seg som personlig kristne, er flere enn i kirkevalget i 2009.

Det melder Vårt Land i dag.

LES MER I VÅRT LANDS NETTUTGAVE

• Større politisk og trosmessig bredde blant velgerne.

• For dårlig informasjon om kandidatene.

• For vanskelig valgordning.

• Eldre deltar i større grad enn yngre.

Dette er de sentrale funnene i velgerundersøkelsen som Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomført på oppdrag fra KIFO (Stiftelsen Kirkeforskning) etter høstens valg av nye ledere på alle plan i Den norske kirke. I formiddag legges funnen fram.

Er det bra at det blir flere som ikke regner seg som personlig kristne, stemmer i kirkevalgene?

Gå til innlegget

Veien fra islam til kristen tro

Publisert over 9 år siden

Kristne forsøk på å nå muslimer er en «varm potet» og slik «outreach» er uheldigvis feilbrukt og misbrukt, skriver tidligere generalsekretær Labib Madanat i Det palestinske bibelselskap.

I dagens papirutgave av Vårt Land skriver en arabisk kvinne, Hanan, om sin vei fra islam til kristen tro. Hun skriver at hun bor et sted i Galilea i Israel. Hun skriver blant annet:

«I dag er jeg med i en undergrunnskirke. De fleste medlemmer er fra muslimsk bakgrunn. Personlig kjenner jeg mer enn 200 konverterte, men jeg har hørt om mange flere.»

Hanan forteller også: «Da min far fikk vite om min tro, fikk han hjerteinfarkt – hans datter brakte skam over familien. Det var vondt for meg og for dem. Min far ønsket å skade meg. Han gjorde ikke det, men endte opp med forbanne meg og spytte meg hver gang han så meg. Derfor flyttet jeg til en annen by. Min mor foreslo at jeg skulle studere slik at de kunne fortelle slektninger og naboer at deres datter var flyttet for å studere. Slik reddet de ansikt.»

Trusler. En av hennes onkler fikk høre om Hanans tro. «Han sendte en beskjed: Dersom noen i familien konverterer til en annen religion, ville han betale noen for å få den konverterte drept. Men jeg visste ikke hvor alvorlig dette var ment. I dag tjener jeg Jesus blant muslimer, og fra tid til tid får jeg truende e-poster.»

Hanan skriver også: «Men jeg kan ikke fortelle om min konvertering på steder der mine slektninger eller familie bor. Noen av dem vet om min tro. Dersom jeg åpent forteller om min tro der de bor, blir de nødt til å handle. Jeg vet ikke hva de vil gjøre, men det vil være ille.»

For å fortelle hva som kan skje, siterer hun fra en tidligere bønnebegjæring for to kristne: «For to uker siden ble to av våre søstre i Herren truet. Disse to kommer fra muslimsk bakgrunn, og deres familier har sterk mistanke om at de har konvertert. En av deres onkler hadde hørt dem preke og fortelle fra Bibelen og konfronterte deres familier. (...) Så langt er alternativene: Døden eller tortur ved å kaste etsende væske på deres ansikt og låse dem inne for resten av livet. Dersom dette ikke ville være mulig, ville de bli ekskludert fra samfunnet.»

«Fremmed». Hanan skriver at hun har bodd i en annen by i 10 år. «Jeg opplever meg fortsatt som en fremmed. Men forholdet til familien er blitt bedre. Jeg og min far snakker sammen igjen, men ikke om min tro. Familien er ikke ond, samfunnet er ikke ondt. Men de tror at ifølge deres religion må de drepe konverterte. Også de betaler prisen. Vi har Kristus og de troende. De har ingen.»

Misbrukt. I et innlegg ved siden av hennes historie skriver Labib Madanat, koordinator mellom Det palestinske og Det israelske bibelselskap, om islamske konvertitter.

Madanat som tidligere var generalsekretær i Det palestinske bibelselskap, skriver:

«Det finnes ulike grader av islamisme i ulike muslimske samfunn – og med det ulike grader av toleranse. Det er ikke en regel at jo mer islamsk et arabisk samfunn er, jo mindre tolerant er det. I flere tilfeller er det motsatt. På denne måten er også reaksjonene mot dem som bestemmer seg for å følge Kristus som Herre ulike.»

Madanat fortsetter:  «Hovedsaken handler ikke om doktrinær sannhet, men om å bryte den kollektive identitet i et ikke-individuelt samfunn. En muslimsk familie i ett samfunn kan akseptere og tolerere at deres datter følger Kristus. I et annet kan storfamilien (stammen) bokstavelig talt drepe sin sønn for å gjøre det samme.»

Madanat skriver at han og kollgene også har hørt om tilfeller der kristne familier vil drepe medlemmer av familien som konverterer til islam. 

Han skriver: «Muslimer som følger Kristus, opplever ikke himmel på jord når de bestemmer seg for å gjøre dette. De kommer nær den korsbærende Jesus, deres liv blir et via dolorosa.» Og han fortsetter:

«Kristne som følger Kristus skal verdsette den prisen deres brødre og søstre betaler og møte dem med ydmykhet og en lærende ånd - og ikke forholde seg til dem med anti-islamsk triumfialisme. På den andre siden har jeg kommet over tilfeller der ønsket om å hjelpe har skadet, særlig i saker der en har gitt økonomisk støtte på en uklok måte. Kristne forsøk på å nå muslimer er en «varm potet» og slik «outreach» er uheldigvis feilbrukt og misbrukt, til en slik grad at jeg har konkludert med at dersom vi ønsker å nå mennesker med Kristi budskap, skal vi gjøre det fordi de er mennesker – syndere som trenger en frelser, og ikke fordi de er muslimer eller av en annen tro. Budskapet er frelse og forsoning, ikke religiøs konvertering», skriver Madanat.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere