Johannes Morken

Alder: 61
  RSS

Om Johannes

Frå 1.2.2017 Redaktør og medierådgjevar i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land - frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Følgere

Midt under dramaet med eit mogeleg drap på ein journalist i eit saudi-arabisk konsulat i Tyrkia, kom ei gledesmelding frå landet: Den amerikanske pastoren Andrew Brunson er ett fri frå husarrest.

To år i fengsel og husarrest har ikkje knekt pastoren som fredag kveld kunne setja seg på flyet til USA saman med kona Norine.

«Eg er så takknemleg for alle som har støtta meg», sa Brunson til min kollega Maria frå Stefanusalliansen som møtte han i heimen i Izmir før ekteparet sette kursen mot flyplassen.

Då hadde rettssaka vart i seks timar. Dette var den fjerde høyringa i ei sak eg før har kalla ein farse. Det har eg gjort med støtte frå folk som verkeleg har kjent saka. «Ein farse og ein skitten samling konsirasjonsteoriar», sa Aykan Erdemir, vinnar av Stefanusprisen for to år sidan.

Risikerte 35 år
Brunson risikerte 35 års fengsel for «støtte til terrororganisasjonar og for spionasje». Han vart rett nok dømt for å ha støtta terror, men tiltalen for spionasje vart fråfallen. Han vart dømt til fengsel i tre år og 1 månad, men han vart sett fri straks på grunn av god oppførsel i to år i arrest.

Det skulle berre mangla. To år i overfylt fengsel og så husarrest for ein uskuldig mann er eit grovt overgrep. No er det over.

I denne rettsrunden var det ny aktor. Advokaten til Brunson seier at saka tok ei ny vending no. Fleire vitne fråfall vitnemåla sine. Fleire ting Brunson var skulda for, viste seg å ha hendt medan han var i fengsel.

Eitt vitne opplyste i retten at det ikkje var sant, som det stod i tiltalen, at vedkomande hadde sett eit medlem av Fetullah Gülens FETÖ-bevegelse heime hos Brunson. Vitnet hadde berre høyrt rykte om dette. Det er ikkje akkurat eit prov når tiltalen lyder på 35 års fengsel.

Gülen er skulda av Erdogan for å ha stått bak kuppforsøket mot Erdogan i 2016, og Brunson blei såleis skulda for å vera medskuldig i å ha planlagt kuppet. 

Utreinsking
Det var i etterkant av kuppforsøket sommaren 2016 at Brunson blei arrestert, 7. oktober 2016. Han vart tiltalt for å ha støtta både den kurdiske PKK-geriljaen og Gülen. Så absurd var tiltalen. Dessutan blei han tiltalt for spionasje. Våre appell- og forbønsvenner i Stefanusalliansen har engasjert seg sterkt for Andrew Brunson desse to åra sidan han vart arrestert som del av utreinskingane og arrestasjonsbølgja etter kuppforsøket.

«Denne dommen er ei stor overrasking for det tyrkiske folket fordi dei berre er blitt fortalt om dei forferdelege brotsverk som Andrew Brunson skal ha gjort», seier advokat Ismail Cem Halavurt til Stefanusalliansens utsende medarbeidar Maria i Izmir. Media i Tyrkia har fyrt opp mot Brunson. Dei som har trudd oppslaga, forstår ingenting i dag.

Ikkje prov
Det er heller ikkje lagt fram eit einaste prov for at Brunson har gjort det er dømt for. Men heldigvis ramla ein del av dei falske vitnemåla og sokalla «prova».

«Eg er en uskuldig mann. Eg elskar Jesus og Tyrkia,» sa Brunson sjølv i retten.

Advokaten vil ifølge Middle East Concern anke domen med krav om full frifinning. Det skjer med Brunson i USA.

Gissel
Erdogan har kravd Gülen utlevert i byte mot Brunson. Det har USA nekta – og Trump har innført sanksjonar mot Tyrkia. Dei har kome på toppen av feilslegen økonomisk politikk i Tyrkia og bidratt til økonomisk krise. Forholdet mellom USA og Tyrkia er sett på ei hard prøve. No er livet som storpolitisk gissel over for Brunson. Tyrkia er kvitt det som kunne blitt ein av mange digre skamplettar,

At Brunson er sett fri er difor ei glede. Han burde vore fullt frifunnen. Så får vi håpa at fleire av dei mange tusen arresterte i Erdogans Tyrkia slepp fri – folk som har færre støttespelarar internasjonalt enn Brunson.

Gå til innlegget

Stå opp for dødsdømte Asia Bibi

Publisert over 2 år siden

I åtte år har den kristne fembarnsmora Asia Bibi vore dødsdømt for blasfemi i Pakistan. Måndag tek endeleg høgsterett ankesaka - og vi må håpa ho blir frikjent og sett fri.

Høgsteretten i Pakistan har utnemnt eit dommarpanel på tre som skal ta stilling til appellen frå Asia Bibi. Høyringa i høgsterett skal skje måndag, melder United News of India.

Dommarpanelet blir leia av sjefen for høgsterett, Mian Saqib Nisar. Vi får håpa at høyrionga ikkje blir utsett igjen, i siste liten. Og vi må håpa at retten er stødig og frikjenner ei uskuldig kvinne og ikkje gjev etter for ekstreme krefter som vil ha henne hengd.

Dødsdommen mot Asia Bibi har skapt protestar verda over, og dei som har stått opp for Asia Bibi inne i Pakistan har levd i fare. I 2011 vart eks-guvernør Salman Taseer i Punjab skoten ned i fullt dagslys i Islamabad. Han hadde forsvart Asia Bibi. Drapsmannen Mumtaz Qadri vart dødsdømt for mord og avretta i 2016.

Den pakistanske minoritetsministeren Shahbaz Bhatti blei drepen i mars 2011 for sin motstand mot den pakistanske blasfemilovgjevinga. Han kjempa for å få oppheva dødsdommen mot Asia Bibi.

Asia Bibi vart skulda for blasfemi etter ein diskusjon med muslimske kvinner om eit glas vatn. Ho vart dømd til døden i 2010.

Det heile starta søndag 14. juni 2009. Då stod Asia Bibi tidleg opp for å plukka bær. På  ein solvarm dag gjekk ho til ei brønn for å kjøla seg ned med eit glas vatn. Ho tilbaud ei kvinne å drikka av glaset med vatn. Då ropte ei anna kvinne: «Ikkje drikk vatnet, det er haram.»

Asia Bibi var den einaste kristne blant dei, og nokre av kvinnene meinte at vatnet var blitt ureint av at ho drakk. Asia Bibi vart skulda for å skitna til drikkevasskjelda. For ein gongs skuld tok Asia Bibi, som var van til skjellsord, til motmæle mot slike skuldingar.

Ho vart skulda for å fornærma islam og profeten Muhammed. Asia Bibi blei sint og avviste dette. Ho fekk høyra at ho måtte konvertera til islam, men det nekta Asia Bibi. Det vart krangel og Asia Bibi blei hetsa og jaga vekk.

Fem dagar seinare våga Asia Bibi seg ut på jordet igjen saman med ei veninne. Dei hadde med eigne flasker med vatn. Etter nokre timar dukka mobben opp. Ho overlevde angrepet som følgde, men vart kasta i fengsel 19. Juni 2009. 8. november 2010 blei Asia Bibi dømt til døden.

 I ein tekst smugla ut frå fengselet skreiv ho:

«Jeg, Asia Bibi, er blitt dømt til døden fordi jeg var tørst. Jeg holdes fanget fordi jeg brukte samme kopp som de muslimske kvinnene, fordi vann servert av en kristen kvinne ble regnet som urent av mine dumme medarbeidere. Kjære Gud, jeg forstår ikke!»

Imran Khan som vann valet i Pakistan i sommar, har forsvart blasfemilova, men uttalte I 2010 at dødsdommen mot Asia Bibi var feil.

Vi i Stefanusalliansen har sendt appell for henne. I fjor haust sende Stefanusalliansens appellvener kilovis med oppmuntringsbrev til Asia Bibi. Vår partner i Pakistan, Human Friends Organization, er støttespelar for Asia Bibi og familien.

Vi er glad for at EU i januar la tungt inn over Pakistan at dødsdommen må oppehevast. Det har likevel vore ei frykt for at ekstremistiske krefter skal trua domstolen til ikkje å frikjenna henne. Eit ekstremistisk parti pressa i november i fjor justisministeren i Pakistan til å gå av, fordi dei hevda han ikkje var klar nok i blasfemisaka.

Når endeleg saka kjem for retten, er det å håpa at Asia Bibi blir frikjent. Sjølv om ho blir frikjent, vil ho og familien leva i fare. Ekstremistar i Pakistan har trua mange på livet etter frikjenning. Difor må den pakistanske regjeringa sikra familien etter ein frikjennande dom.

 Dei stemmene som akkurat no vil ha eit norsk forbod mot karikaturar av profeten Muhammed, bør sjølve snarast retta kravet om Pakistan om å fjerna blasfemilova og krevja dødsdommen mot Asia Bibi oppheva.

Gå til innlegget

I skvis etter IS-barbariet i Irak

Publisert over 2 år siden

IS prøvde å tømma Irak for religiøse minoritetar. Når krefter i og utanfor Irak gjer opp buet etter barbariet, blir kristne og jezidiar nesten gløymde.Stefanusprisen

Fleire tusen jezidiar – som høyrer til ein av verdas eldste religionar – vart drepne eller kidnappa av IS i 2014, fleire hundre tusen flykta. Mange jezidi-kvinner og -barn er framleis i IS-slaveri. Landsbyar ligg i ruinar

Symbolsk gravferd. 

Frustrasjonen er djup. Ei gruppe unge jezidi-aktivistar arrangerte 3. august, dagen for det jezidiane kallar folkemord, ei symbolsk gravferd. Dei gravla FN. Det ­internasjonale samfunnet og Iraks ­regjering får likeleg fordelt sinne over at ingen er stilte til ansvar.

Saad Salloum er ein av dei fremste ekspertane på minoritetane i Irak. ­Salloum som får Stefanusprisen 2018 saman med dominikanarprest Ameer Jaje, seier at minoritetane blir syndebukkar i konfliktar mellom mektige krefter og offer når store, religiøse grupper prøver å løysa konfliktar seg i mellom.

Jobben for å berga minoritetane er krevjande. 100.000 jezidiar har drege frå Irak. Berre ein kvart million kristne er igjen.

USA varsla i sommar at landet vil ­finansiera hjelpeprosjekt for kristne og jezidiar gjennom lokale aktørar i Irak, ikkje gjennom FN. Saad Salloum stør planane. Men han seier at kortsiktige byggjeprosjekt ikkje held.

Vetorett. 

Mistilliten som både kristne­ og jezidiar har til det muslimske samfunnet, er djup. Forsoning og ny tillit er uråd utan oppgjer. Bagdad har ingen strategi for oppgjer eller for å stoppa den hatefulle talen som fyrte opp barbariet.

Forhandlingane om ny regjering ­etter valet i mai pågår. Men eitt veit vi: Minoritetane er nedst på sakslista. Dei kristne har fem sete i parlamentet, jezidiane har eitt. Nokre minoritetar har ingen.

Saad Salloum meiner kvotane er symbolikk utan makt. Han føreslår at minoritetsrepresentantane får vetorett i saker som gjeld trusfridom og minoritetsrettar.

Det trengst nye lover som forbyr diskriminering. Det trengst nytt skulepensum slik at elevane lærer å leva saman og får kunnskap om andre religionar enn sin eigen.

Iransk maktspel. 

Den politiske og militære kampen som skvisar minoritetane, går på mange plan: Viktige område der kristne og jezidiar budde før IS-barbariet, er «omstridde». Både sentralregjeringa i Bagdad og sjølvstyre­regjeringa i den kurdiske regionen i nord vil ha kontroll. Men minoritetane vil ikkje vera kaste­ballar når kreftene barkar i hop.

Tyrkia som har sine eigne kurdarar, blandar seg også inn, for å halda kurdarane i Irak unna grensa.

Sjia-muslimar skal leia regjeringa i Irak. Men dei er delte i to. Muqtaba al-Sadr som overraskande vann valet, mislikar iransk innflytelse – som grein to av sjia-islamsk politikk tek imot.

Iran har auka fotfestet i Irak. I nokre kristne landsbyar har Iran finansiert innflytting av sjia-muslimar. Storpolitikk skvisar altså minoritetar.

Vår jobb er å ropa ut at dei må ut av skvisen – og støtta dei som tek den tunge å hindra at Irak blir tømt for ­religiøse minoritetar.

Trykket i Vårt Land 11. september 2018.

Gå til innlegget

Trosfrihet under press

Publisert over 2 år siden

Kinas undertrykking av trosfriheten er sterkere enn noen gang siden den brutale Kultur-revolusjonen. Da kan ikke Stortingets utenrikskomité være tause i Beijing.

Skrevet av Ed Brown, Generalsekretær i Stefanusalliansen og Johannes Morken, Redaktør i Stefanusalliansen.

Fra 3. til 6. september besøker Stortingets utenrikskomité Kina. Det er bra at norske myndigheter har direkte kanaler. Men da forventer vi at avtalen fra desember 2016, signert etter seks års kulde i kjølvannet av Fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, ikke gjør stortingsrepresentanter ulne eller tause.

Det skjer alvorlige menneskerettighetsbrudd i Kina. Overgrepene mot de muslimske uigurene er grove – en hel befolkning gjøres rettsløse. Ifølge det FNs komité for eliminering av rasediskriminering mener er troverdige kilder, holder Kina en million uigurer i hemmelige omskoleringsleire i Xinjiang-provinsen.

Sprengte kirke. 

Men utviklingen i Kina er bekymringsfull på flere måter. Trosfriheten er skrevet inn i grunnloven – som beskyttelse av «normal religiøs aktivitet». Men begrepet er vid-åpent for politisk innstramming. I president Xi Jinpings Kina skal all religion bygge opp under Kinas verdier. Verdiene er definert av presidenten. Dette er tvang. En diktator ser fiender mot sin makt overalt, også i religiøse grupper som møtes jevnlig.

Religionsloven ble strammet inn 1. februar. Et øredøvende varsel kom i januar. Da jevnet kinesisk politi med jorden den store Golden Lampstand-kirken (Gylne lysestake) i Linfen i Shanxi. Støvskyen spredte frykt. Flere kirker er ødelagt. 17. juli ble Liangwang katolske kirke i Shandong – med kors over inngangen – gjort om til en haug av knust betong.

River kors. 

Associated Press rapporterer om 62 år gamle Guo, i Henan. Han hadde fått oppfylt sin drøm – å bygge en kirke. Men i mars kom politiet. De beordret korstegnet og et maleri av innstiftelsen av nattverden tatt ned. Kravet var at alle gudstjenester måtte avlyses inntil kirken og hver kirkegjenger var registrert. Det fulgte razziaer, overvåkning og avhør. En pastor fortalte at mange var stilt nærgående spørsmål om tro.

China Aid forteller fra Henan om kirker som er truet med stenging dersom de ikke fjerner kors og ikon. Innstrammingen rammer ikke bare de uregistrerte kirkene som prøver å holde seg unna statens grep. Kravet om å fjerne kors rammer også flere steder Tre selv-kirken – den godkjente kirken. Flere steder kommer krav om å synge patriotiske sanger.

Bilde av presidenten. 

Tidlig i juli fikk kirker i Jiangxi-provinsen en advarsel fra lokale myndigheter, melder China Aid. De måtte bytte ut korsene med et bilde av presidenten eller av det kinesiske flagget. Det finnes eksempler på menigheter som har stått imot, andre har ikke sett noe annet valg enn å bøye av.

Telegrambyrået Reuters fortalte for få dager siden om den store uregistrerte kirken Zion i Beijing. Den har fått operere med en viss frihet, med hundrevis i kirken hver søndag. Men i april ble kirken pålagt å installere overvåkningskamera for bruk 24 timer i døgnet – med sikkerhet som oppgitt grunn. Kirken nektet kamera i kirkerommet. Da startet politiet å trakassere kirkegjengere, ringe den og kontakte arbeidsplassen for å få dem til å slutte å gå i kirken. Det er frykt for at kirken blir presset til å stenge.

23. juli gikk så 34 uregistrerte kirker i Beijing til det høyst uvanlige skritt å signere en felles erklæring: De ber regjeringen respektere trosfriheten.

Presser buddhister. 

Innstrammingen rammer også tibetanske buddhister. Larung Gar, verdens største tibetansk-buddhistiske lærested, ble tidligere i år underlagt kontroll. I fjor høst ble tibetanske munker i Xinjiang pålagt å integrere sentrale sosialistiske verdier i sin religiøse praksis og gjøre tilbedelsen «mer kinesisk».

Mennesker som hører til Falung Gong utsettes for grove overgrep, blant annet i tvangsarbeidsleire hvor de må avgi organer til et vestlig marked.

Det er i år 70 års jubileum for Verdenserklæringen for menneskerettigheter og paragraf 18 om tros- og livssynsfrihet. Dette er ikke året for å tie stille om en bekymringsfull innstramming for menneskerettigheter og trosfrihet i verdens mest folkerike land.

Trykket i Vårt Land 4. september 2018.

Gå til innlegget

Nøye planlagte forbrytelser i Myanmar

Publisert over 2 år siden

Drapene og den brutale fordrivingen av muslimske rohingyaer fra Myanmar for ett år siden, var meget nøye forberedt. De som gjennomførte de massive forbrytelsene, må holdes ansvarlige.

 25. august er det ett år hæren i Myanmar satte i gang brutale aksjoner mot landets muslimske minoritet, rohingyaene. Mer enn 700 000 flyktet hals over hode til Bangladesh, andre ble fordrevet internt. De flyktet for sine liv etter at hæren angrep dem, brente landsbyer og drepte tusenvis av minoritetsbefolkningen i den nordlige delen av den fattige Rakhine-staten.

 FN kalte tidlig det som skjedde et «skoleeksempel på etnisk rensing». FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar, Yanghee Lee, sa i mars til FNs menneskerettighetsråd at hun mer og mer er kommet til at det hadde «folkemordets kjennetegn». Hun krevde at de involverte holdes ansvarlige.

 

Planlagt brutalitet

Hæren hevdet at den slo tilbake etter at Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) hadde angrepet noen politistasjoner 25. august i fjor. Men dette var ikke et spontant svar, det var en nøye planlagt brutalitet for å fordrive en minoritet. Hærens forberedelser og voldelige handlinger dokumenteres i en omfattende og systematisk rapport fra Fortify Rights – en menneskerettsorganisasjon som med base i Sørøst-Asia undersøker og dokumenterer overgrep. Rapporten «They gave them long Swords», viser en annen historie enn den hæren i Myanmar forteller.

Hæren har i årtier stått for systematiske brudd på menneskerettighetene for rohingya-folket. Myanmar hevder rohingyaene er ulovlige immigranter fra Bangladesh, selv om de har bodd i Myanmar i generasjoner.

 9. oktober 2016 angrep en gruppe rohingya-menn, utstyrt hovedsakelig med stokker og kniver, noen politiposter. Ni politimenn skal ha blitt drept. Hæren i Myanmar angrep i etterkant 40 landsbyer og fordrev anslagsvis 94 000 sivile.

Brydde seg ikke

Det internasjonale samfunn gjorde ingenting. Det merket hæren og øvrige myndigheter i Myanmar seg, påpeker Fortify Rights. Mellom oktober 2016 og august 2017 satte hæren i Myanmar i gang storstilte forberedelser:

 • Hæren konfiskerte alle kjøkken- og gårdsredskaper som rohingyaer kunne tenkes å bruke i selvforsvar. Soldater tømte hus og hjem for kniver og andre gjenstander.

• Hæren rev systematisk ned gjerder og murer slik at soldatene fikk fri sikt mot landsbyene.

• Hæren trente opp og bevæpnet ikke-rohingyaer i Rakhine-delstaten. Våpenutdelingen har gitt navn til rapporten: «De ga dem lange sverd».

• Hæren stoppet humanitær hjelp. Rohingyaene ble svekket av mangel på mat.

• Det ble iverksatt portforbud bare for muslimer i den nordlige delen av Rakhine-staten.

Folkemord
25. august slo så hæren til med styrker helt ute av proporsjoner i forhold til den trusselen som kunne foreligge. Minst 27 bataljoner fra hæren med opptil 11 000 soldater ble satt inn, det samme ble tre politibataljoner med anslagsvis 900 politifolk, skriver Fortify Rights. Hæren aktiviserte også ikke-rohingyaene som var blitt bevæpnet.

De systematiske forberedelsene faller, ifølge rapporten, inn under FNs definisjon av forberedelser for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Argumentasjonen og dokumentasjonen til Fortify Rights støtter sterkt opp om konklusjonen til FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar: Dette bærer «folkemordets kjennetegn».

Her er det grundig dokumentert mord, total ødeleggelse, voldtekter, deportasjon eller tvangsfordriving, tortur, fengsling, tvungne forsvinninger og forfølgelse.

Fortify Right gjennomførte – fra oktober 2016 til juni 2018 – i alt 245 intervjuer, med øyenvitner og overlevende, ledende militære i Bangladesh, folk i hæren og politiet i Myanmar, medlemmer og tidligere medlemmer av opprørsgruppen ARSA og hjelpearbeidere.

Pessimisme

I juni underskrev Myanmar en avtale med FN om «frivillig, trygg, verdig og bærekraftig» repatriering av flyktninger. Mange rohingyaer er pessimistiske. Flere landsbyer er blitt byggeplass for hæren, forteller Amnesty. Og hvordan skal de hjemvendte kunne stole på «velkomstkomiteen» som brutalt fordrev dem?

Fortify Rights krever at FNs sikkerhetsråd bringer de ansvarlige inn for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er et velbegrunnet forslag. Det vil være et nederlag for internasjonal rettsorden dersom noen av veto-maktene hindrer dette. De som planla og gjennomførte drapene, torturen, fordrivingen og voldtektene, må ikke få slippe unna med det.

Myanmar har ikke underskrevet traktaten som opprettet Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Dessverre har Aung San Suu Kyis regjering – i et brev i slutten av juli – blankt avvist at Den internasjonale straffedomstolen har noen som helst rett til å gå inn i hendelsene. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar er tidligere nektet adgang til landet.

Beklagelig
Både forbrytelsene og regimets avvisende holdning til internasjonal kritikk er meget beklagelig. Vi har håpet at Myanmar skal utvikle seg til et demokrati med respekt for minoriteter. Behandlingen av rohingyaene vitner om det stikk motsatte.

Aung San Suu Kyis regjering sier den har satt ned en egen undersøkelseskomite. Men den har, etter det som har skjedd, meget liten troverdighet.

Gå i seg selv

FNs må opprette en undersøkelsesmekanisme som kan etterforske og dokumentere overgrepene med sikte på internasjonal straffeforfølgelse.

Men det internasjonale samfunn må også gå i seg selv for å finne ut om FN og andre kunne handlet annerledes og forhindret eller begrenset Myanmars forbrytelser. Brutaliteten høsten 2016 var et dystert forvarsel om det som kom for ett år siden.

Nå må det komme en regnskapets dag, både for forbryterne og for dem som snudde ryggen til altfor lenge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere