Jogeir Lianes

Alder: 44
  RSS

Om Jogeir

Samfunnsengasjert IT Ingeniør som opplever at det moderne "tolerante" samfunn blir mer og mer intolerant.

Følgere

Som oppfølging....

Publisert over 10 år siden

Elin Ørjasæter treffer spikeren på hodet:

Glemt at kirken er opptatt av Jesus. Hun mener at «statskirkens fremste kjennetegn er at prestene griper enhver anledning til å snakke om noe annet enn Gud og Jesus». Dette preger kirkens valgbrosjyre også, mener hun.

– Men egentlig er jeg ikke så overrasket. Jeg har nesten glemt at kirken er opptatt av Jesus, for de sier det jo aldri, anfører Elin Ørjasæter.

Hun mener at «statskirken som konstruksjon avkristner Norge».

 

Gå til kommentaren

Ta Jesus på alvor

Publisert over 10 år siden

Jeg ser din tolkning Bade, men er grunnleggende uenig i den. Å "slenge" rundt seg med Paulus sitat som du sier er ikke nødvendig for dette. Å drive hor er synd. Når Jesus sier at en mann som ser på en kvinne med begjær synder, så sier Jesus samtidig at han driver hor i sitt hjerte. Har denne mannen forvoldt andre mennesker skade? Har en mann og en kvinne som ikke er gift gjort noen annen skade. Ta bort norsk lov for en stund og tenk deg en mann og en ung pike som frivillig går inn i et forhold. Har de gjort noen annen skade?


 Hvis våre følelser og holdningene i samfunnet skal diktere hva som er synd og ikke så er en ting sikkert, begrepet synd vil forsvinne for det blir lite konkret og diffust og opp til hver enkelt å definere. Dette er jo den moderne relativismen i et nøtteskall. At du Bade "slenger" rundt deg et bud så slår ikke det ihjel resten av Jesu lære.

Når Jesus sier om denne mannen at det til og med er bedre at han river ut øyet for å berge seg for evigheten så sier det litt om alvoret Jesus legger i denne "enkle" synd som ikke rammer noen annen.

Bade er representant for en tannløs og feig kristendom og gud som i praksis fører til at ingen ser behovet for frelse. Vi kan alle likegjerne bli humanetikere om det er kardemommeloven vi skal følge og ikke Guds bud. Når Gud irettesetter meg for mine feiltrinn, eller andre mennesker kan påpeke at jeg har trådt feil, er ikke det en behagelig opplevelse. Samtidig møter Gud meg, som mine kristne brødre skal møte meg, med en nåde som sier at. "Synd ikke mer... heller ikke jeg fordømmmer deg." I møte med denne nåden blir Gud stor og mennesker små. Takknemligheten til en slik Gud skaper ønsket om å følge hans påbud, da også nestekjærlighetsbudet. 

Til slutt vil jeg bare si at når jeg leser ordet "antisexuelle holdninger" i Bade sitt innlegg blir det hele noe useriøst. Gud skapte sex, han gjorde at det var godt. Han satte noen rammer for det sexuelle livet som er til det beste for menneskene, både for voksnes psykiske helse, og for barns trygghet og oppvekst. Vi ser det gang etter gang at når vi tar oss til rette innenfor disse grensene skaper det, usunt begjær, sjalusi, hat, usikkerhet, frykt, prestasjonsangst og kroppsfiksering. Disse følelsesmessige skavankene leder til ødelagte familier, anoreksi, barn uten foreldre, abort, sjalusidrap og listen går videre...

Jesus viste at det øyet så og begjærte og som ikke rammet noen ikke stoppet der......

Gå til kommentaren

Det store budet

Publisert over 10 år siden

Personlig har jeg alltid undret meg på hvorfor disse temaene er så spesielle. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg opplever at mange ting i mitt liv og mine tanker som faller meg helt naturlig og synes som en "naturlig" del av meg likevel blir beskrevet som synd i Bibelen. Hva skal jeg så gjøre? Jeg kan selvfølgelig møte bibelen med at dette er naturlige ting og kan derfor ikke være så farlig. Tross alt så rammer det ingen andre rundt meg i nevneverdig grad.

Dersom jeg skulle tenke slik, så kunne jeg snart legitimere hva som helst. Grunnen er jo nettopp at ved syndefallet ble alle mennesker rammet av en ting: Synd ble naturlig og "normalt" for oss alle sammen. Dette gjelder sexuelle synder såvel som alle andre synder. I det personlige møtet med en hellig Gud som ikke tåler synd blir ikke homofil synd noe verre enn noe annet. Det kan heller ikke bortforklares på noe annen måte enn jeg kan med mine "naturlige" synder.

Det som fort blir alvorlig når vi snakker om sexuelle synder er gjerne at dette er koblet til et livsmønster og følelser som er satt i sving med andre mennesker. Dette fører lett til at en lever i synd og dermed mister felleskapet med Gud. Det blir vanskelig å leve i konflikt med seg selv. Da finnes det kun to muligheter. 1: avskrive synden 2: Ta bibelen på alvor og gjøre et oppbrudd med sin livsførsel. 

Eivind Bade bruker nestekjærligheten som unnskyldning for ikke å ta synd på alvor. Dette er et stort feilsteg. Jeg tror på det bibelen taler om dette og nestekjærlighetsprinsippet kan like gjerne snus. Dersom jeg ikke bryr meg om min nestes evighet og dermed godtar hans synd, har jeg da vist nestekjærlighet?

Vi står imellom to grøfter her som i det meste i livet. Bibelen sier vi skal være "tro i kjærlighet". For meg ser det ut som vi havner i en av disse grøftene i dette spørsmålet. Grøft 1: Vi er så kjærlige at synd blir greit. Grøft 2: Vi blir så tro at vi ikke klarer å formidle Guds gode bud for oss i kjærlighet til vår neste.

Til deg som evt er homofil så ønsker jeg å si at ovenfor Gud er vi i samme båt vi to. Du har ditt å streve med og jeg har visselig mitt. Jeg kan aldri begynne å forsvare synden i mitt liv samme hvor naturlig det enn føles. Jeg vet at hadde jeg gjort det ville jeg mistet meg selv og felleskapet med Jesus. Det ønsker jeg ikke skal skje med deg.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere