Jarle Veland

Alder: 73
  RSS

Om Jarle

Følgere

Noen tanker om helbredelse i en Coronatid.

Publisert nesten 2 år siden

Det er lett å fokusere på det underfulle i Jesu helbredelser, men poenget ligger et annet sted.

Jeg overlevde såvidt en hjerteoperasjon i høst takket være et dyktig operasjonsteam og god pleie. Jeg er ikke opptatt av hvordan kirurgen skar og sydde. For meg var det essensielle at jeg fortsatt kan være sammen med min kjære familie og gode venner. Jeg fikk livet og felleskapet tilbake. Slik var det også når Jesus helbredet. Folk fikk livet og verdigheten tilbake. Det at folk fikk ordnet en tilstand skjedde på forskjellige måter, men felles var at de ble sendt tilbake til livet med evigheten som mål når Jesus sa din tro har frelst deg.

I dag blir folk friske på forskjellige måter takket være kroppens iboende helbredelseskraft og et godt helsevesen. Og vi bruker også andre betegnelser på sykdom enn besettelser. Kirkens oppdrag er likefullt å forkynne og helbrede. Det kan skje ved bønn og salving og jeg har selv sett nok til å tenke at alt ikke kan være tilfeldigheter.

Bønner får svar.

Men dersom oppdraget fremdeles er å helbrede må fokus være å fremme det gode liv. For alle. Her har vi som kirke en oppgave, men da må en huske at helbredelse er et livsbegrep og ikke et sykdomsbegrep og en kan være helbredet om en ikke er frisk.

Jesu oppdrag til oss om å helbrede har følger, og en "onde ånd"( for å bruke det utrrykket )som ødelegger manges liv er egoismen som så lett griper tak i oss alle. Her trenger jeg og sikkert dere også helbredelse så vi ser barnet på Lesvos og i ruinene i Syria som en som har lik rett til livet som meg fordi Gud elsker han/henne like mye.

Egoisme er vår tids svøpe. Jeg er ikke i faresonen for viruset sier noen, så jeg kan leve som jeg vil. Og bare jeg kan hamstre nok mat og medisiner så er det ikke så nøye med andre.

Mange sliter i dag. Ser vi de ? Med kjærlighetens øyne?

Vi oppdager nå hvor skjørt livet er. Det er en utfordring til å være helbredende medmennesker. Ta en telefon .Det er helbredende kraft i en varm stemme som bryr seg. Del på ressursene så det blir nok til alle, også når hverdagen er tilbake. Tenk på hvordan vi kan hjelpe hverandre når samfunnet skal i gang igjen. Tenk også på om vi nå har en anledning til å skape en verden som er for alle.Krisetid er også mulighetenes tid. Så kan vi oppnå mer enn å bli kvitt en sykdom, vi kan kanskje til og med bli helbrdende samfunn som har som mål det gode liv for en selv og sine medmennesker. Det er fremdeles kirkens oppdrag. Og kanskje kapitalismen kan reddes fra de griskes klør og bli til velsignelse for alle. Slik den var tenkt opprinnelig.

På veien dit kan denne bønn være oss til hjelp, tror jeg:

I dine hender Fader blid,

jeg legger nå til evig tid,

min sjel og hva jeg er og har.

Ta du et alt i ditt forvar.

Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.

Gå til innlegget

Tillat meg en liten observasjon som flere selvmordsutsatte har kjent seg igjen i, og som kanskje kan være til hjelp for de som sitter igjen med dette spørsmålet.

Et  eksperiment kan illustrere hva flere har kjent seg igjen i.. 

Hold armen utstrakt med håndflaten mot deg. Tenk deg så at det i håndflaten står et stort problem du kjemper med. Når du nå ser på håndflaten på armlengdes avstand ser du samtidig både folk og omgivelser rundt deg.

Flytt så hånden inn så den dekker øynene. Da ser du bare problemet og alt blir svart. Til og med de en er mest glad i forsvinner ut av synsfeltet. 

Noen vil kalle selvmord en hensynsløs og egoistisk handling. Jeg ser det på ingen måte slik. Jeg ser et menneske som ble så overveldet av det vonde i livet at alt annet ble borte fra synsfeltet, til og med de en var mest glad i. 

Forstå, og ikke mist troen på deres kjærlighet.

Gå til innlegget

De senere årene synes det absolutt å ha gått feil vei

Krematorienovn fremstilt som pizzaovn fikk få kommentarer, jøde som reagerte på jødesvinsketsjen ble først bedt om å roe seg av ansvarlig i NRK, fuck jøde var greit fordi artisten kunne ha ment Israel. Likegyldigheten er skremmende. Snublesteiner nær synagoen er overmalt og snakker noen hebraisk på offentlig plass har noen opplevd å bli spyttet etter og utskjelt på det groveste.

Samfunnet burde ha reagert kraftig på alt dette i et land med en lite ærerik historie overfor jødene. Danskene reddet jødene mens norsk politi var nazistenes hjelpere som første ledd på vei til Auswich. Hjemmmefronten var vel også nokså likegyldige.Godtar vi virkelig at jødiske barn skal vokse opp med jøde som skjellsord ?

Lukker vi øynene for at jøder i norge skjuler sin identitet?

Vi trenger en mobilisering blant alle mennesker, for som Eli Wiesel sa, det er likegyldigheten som er problemet.

Og samtidig må vi se på grunner til at antisemittismen synes å øke.

For det første ligger det etter min mening i manglende oppgjør med gamle grumsete holdninger. Selv tilsynelatende anstendige mennesker snakker om jøder og griskhet.

Aftenposten har begynt å se på sin rolle, men mye gjenstår.

For min del ser jeg også en sammenheng med den giftige og antisemittiske BDS-bevegelsen, heldigvis forbudt i deler av Tyskland. Og videre i den ensidige fremstillingen av israelere/jøder som overgripere og palestinere som ofre. Til og med i kirken har vi sett dette i den såkalte Kirkeuken for fred som med sine ensidige eksempler bidrar til en demonisering av israelere som smitter over på jøder. Vi hørte om gutten som ble arrestert, men ikke om den vettskremte tenåringsjenten som så palestineren komme mot seg med kniv og kjente sitt liv ebbe ut i største smerte. Den klassiske antisemittisme er at alt er jødenes feil og denne vinkling er lett å se i medienes dekning av konflikten.

Men verden er ikke svart/hvitt og media og andre aktører må kunne forventes å ta ansvar for at en part ikke demoniseres i den grad at det får konsekvenser for jøder i Norge . Alle muslimer er ikke terrorister og alle israelere er heller ikke monstre.

Bryr for øvrig noen seg om palestinerne eller er de bare brikker i andres egeninteresse?

Palestinafronten håner de jo med sin utopi om retur. Det er på tide med ekte omsorg for palestinerne også.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere