Hanne Nabintu Herland

89

Da Nora ble Helmer

Publisert: 22. jun 2009

Først publisert i Aftenposten 24.5.2006

Dette er en betraktning på dagens feminisme, først publisert i Aftenposten i forbindelse med hundreårsjubileet for Henrik Ibsens død i 2006. Feminister som i jubileumsrus blottet for selvkritikk hyller den skarpe dikteren, glemmer at Nora på Ibsens tid var en helt annen enn hun er i dag. I dag er Nora blitt Helmer.

           Ingunn Økland biter igjen med spennende tanker i Aftenposten 23. mai, på dagen hundre år siden Henrik Ibsen døde.  Han var forfatteren som søkte å avdekke livsillusjonene og drive mennesket inn i en realitetsorientert virkelighet.  Borgerskapets uutholdelige arroganse i møtet med den svake part, ble dramatisk spikret til korset med en våken penn. Mannen angrep datidens hellige maktkuer med en slagkraft som til dags dato gjør at hans skuespill blir spilt over hele verden.  

              Den samfunnskritikk som preget Ibsens forfatterskap, er det derimot lite igjen av i dagens Norge. Vi lever i et land der kvinner er en salgsvare, hver 8 mann kjøper sex og landets hovedgate er byens horestrøk.  Nora for lengst har forlatt Helmer og i mange tilfeller trådt inn i Amalie Skrams verden med et endeløst slit med eneansvaret for barn og økonomi. Menn kommer og går i en evig runddans med uro og mangel på stabilitet. I de tilfellene der Nora blir, nekter hun mannen sex i frihetens navn og driver ham ut på gaten til villige nigerianerinner. Nora gjør følgelig ingen nevneverdig motstand mot at afrikanske kvinner undertrykkes, bare det ikke går ut over henne selv.

             Feminister som i jubileumsrus blottet for selvkritikk hyller den skarpe dikteren, glemmer at Nora på Ibsens tid var en helt annen enn hun er i dag. I dag er Nora blitt Helmer. Hun er familiens fundament, økonomisk selvstendig, fri i sin seksualitet med retten til å velge hva hun måtte finne for godt. I en hyllest til modernitetens individualitet, kjempet Ibsen mot undertrykkelsens tyranni. I dag undertrykker Nora hvem hun vil. Økland antyder enda en utvikling: At kvinnen tilslutt ikke engang bryr seg om sitt eget avkom. Hedda Gablers avsky mot å selv bli mor er en annen beskrivelse av Helmers letthet: Han er seg selv så uutholdelig nok. 

            I modernitetens liberale tidsalder har pendelen svinget ut i det egosentriske rom der materialisme og ensidig fokus på egen lykke har torpedert mange felleskap. Feministen Suzanne Brøgger spør hvordan man overhodet kan utvikle seg i en familie. Et annet spørsmål er hvordan man overhodet kan unngå å bli en Narscissus utenfor det forpliktende og korrigerende fellesskapet med andre mennesker?

            Slik den falske tryggheten ikke var sikker for Helmer, gir heller ikke samtidens oppskrytte kvinnefrigjøring Nora den frihet hun søker. For når den mannsundertrykte blir mannsundertrykker, er vi like langt. Kvinnen må kvotere seg selv med makt inn i helmerske stillinger hun ikke har gjort seg fortjent til. Når debatten banaliseres ned til hvorvidt Nora skal velge plikten eller frihet, som om det ene er motsatsen til det andre, er forvirringen komplett. Jeg støtter tidligere statsminister Kåre Willoch. Hans omskriving av avslutningen i Et Dukkehjem uttrykker i det minste en samfunnskritisk holdning i ekte Ibsen-stil. At dagens Helmer (Nora) dermed reagerer med rasende utbrudd, gjør analysen desto mer riktig. Ibsen angrep Helmer. Willoch gjør det samme.

            Globaliseringen har dessuten satt den hvite, rike kvinnen et nytt lys. Som del av verdens kapitalistiske borgerskap kunne man forvente at hun i Ibsens stil kjempet for de svake.  Det er derimot i stor grad menn som har markert seg som forkjempere for utjevning av forskjeller.  Bono, Clinton, Gates, Bondevik, Jan Egeland. Hvor er Nora? Kjemper hun bare for egen etnosentriske rettighet til å handle billige klær som er laget av barn i India og bekrefter dermed inntrykket av å være Ibsens ansvarsløse lerkefugl? Hun ville ta mannens rolle, og fikk den. Dermed får hun også stryk karakter på lik linje med Helmer. Også Nora befester sin makt straks hun får den. 

              Den samme borgerlige arroganse som herjet Helmer, herjer dagens Nora. Uten syn for realitetenes nød som nærmest ukentlig forkynnes av FNs koordinator for flyktninger, Jan Egeland, smigrer hun seg selv til å tro at Ibsens kritiske samfunnsrøst hadde hyllet henne dersom han hadde levd i dag. Mest sannsynlig hadde Ibsen angrepet det norske samfunnet på en slik måte at han hadde måttet rømme landet atter en gang.     

Kommentar #1

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Bra observert

Publisert nesten 13 år siden

Besteborgerlige og styrtrike Paris Hilton er selve karikaturen på "den moderne kvinne" og det er ikke noe beundringsverdig og vakkert syn vi ser; mer der det hele ut som styrtrike men infantlile bygdeorginaler, som tror de "fortjener det".

Übershopping er ikke noe annet enn gamle Mammon i feminin drakt.

Tommel opp fra meg.

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Problem kun for et fåtall?

Publisert nesten 13 år siden

Jeg skjønner ikke at den Nora du beskriver er et problem for samfunnet. Personlig kjenner jeg ikke en eneste slik Nora.

Jeg vil tro at vi tilhører omtrent samme generasjon. Mine jevnaldrende venninner overkjører ikke mannen sin. De er opptatt av både sex, barn, og det å gjøre verden til et bedre sted for alle.

Personlig er jeg svært optimistisk med tanke på fremtiden når jeg ser slike gode mennesker som mine venninner og andre kvinnelige bekjente stort sett er. Menn på min alder som jeg kjenner er stort sett svært fornøyd med sitt liv blant kvinner i dag.

De aller fleste vet at sexlivet kan svinge i løpet av de årene man er sammen. En del kvinner mister lysten pga p-piller og annen hormonell påvirkning. Dette er i så fall et problem som ikke bare kvinnen skal ta skylden for. Prevensjon er man to om i et forhold. Graviditet og fødsel har også en påvirkning for mange kvinner, både fysisk, psykisk og hormonelt. Det er ikke unormalt at en kvinne kan miste lysten på sex under slike forutsetninger.

Heldigvis vet man langt mer om dette i dag enn for noen generasjoner siden. Man har blitt flinkere til å snakke om "problemer" som evt måtte dukke opp, og man søker profesjonell hjelp langt oftere enn før dersom paret ikke klarer å løse ting selv. Tidligere var det nok langt fler som "led" i stillhet fordi man ikke skulle snakke om slike ting.

I dag kan man heldigvis langt på vei gjøre valg dersom man føler seg undertrykket på noe vis. Man kan velge å bli, eller man kan velge å gå. Man kan velge å forsøke å gjøre en innsats for å få forholdet i balanse igjen, eller man kan velge å være offer. Uansett så kan man ikke skylde på sin partner fordi man "lider". Å "lide" er et valg man tar. Man kan skylde på "av hensyn til barna, osv", men det er likevel valg man gjør hele veien. Å bli et "offer" er også et valg. Det er til syvende og sist bare en selv som kan gjøre disse valgene i sitt eget liv. Har man det så forferdelig at man ikke burde finne seg i det, så bør man rett og slett slutte å finne seg i det. Enten ved å forsøke dialog og løsning på problemet. Eller ved å kutte det som gjør en ulykkelig i livet og begynne på nytt.

 

Kommentar #3

Grete Ullestad

52 innlegg  443 kommentarer

Re: Da Nora ble Helmer

Publisert nesten 13 år siden

Ibsens stykke slutter når Nora spaserer ut av Helmers liv. Skuespillet forteller oss en hel del om hvilket liv Nora forlot, men ikke hvilket nye liv hun lyktes i å skape for seg selv. Derfor står selvsagt også Herland fritt til å fabulere rundt den «moderne Noras» liv, slik mange teaterregissører har gjort det i moderne tid.

 

Man må formode at en enslig og skilt Nora i datidens samfunn ville møte både fordommer og mye motstand. Altså både kamp og utfordringer. Men all forskning viser at kvinners sjelelige/psykiske sunnhet og styrke vokser i takt med økende frihet, autonomi og selvstendighet. Kvinner i dag vil være både mødre og samfunnsdeltakere. Ønsket om å kombinere foreldreskap og yrkesdeltakelse gjelder for øvrig begge kjønn i dag. I vårt samfunn strever vi med å finne den rette balansen, og derfor er både samfunnsutviklingen og politisk deltakelse avgjørende for hvilke løsninger vi finner som ivaretar begge disse behovene (for begge kjønn).

 

I stedet for den krisestemning og pessismisme Herland maner frem på sitt kjønns vegne (eller mest på mannens vegne?), mener jeg vi må se de ressurser og det uviklingspotensialet begge kjønn har vist gjennom de siste 100 år med likestillingskamp. Og ikke minst kjønnets «fleksibilitet». Både kjønnsidentitet og samliv  har vist seg å være langt mer foranderlige størrelser, dvs. mer «kulturskapte» fenomen, enn det den kristne borgerlige majoritet mente i Ibsens samtid.

Den "kristne tenkning" på dette felt har så vidt jeg vet ikke satt noen spor etter seg i likestillingskampens historie. Men hvis Herland kan oppgi én "kristen tenker", katolikk eller protestant, som i historiens løp har etterlatt seg et minneverdig verk om dette tema, vil jeg gjerne høre navn...

 

Jeg er litt forundret over at Herland anlegger et så snevert perspektiv på det moderne kvinneliv at hun reduserer det til «intimsfæren». Kvinners utdanning, yrkesdeltakelse og politiske engasjement nevnes ikke, såvidt jeg forstår. Hun maner frem «Helmer» overalt, som om hun selv ikke klarer å se bortenfor ham. Er «Helmer» virkelig alle kvinners «skygge», endog i år 2009..?

 

 

-----------------------------------------

«Vi lever i et land der kvinner er en salgsvare, hver 8 mann kjøper sex og landets hovedgate er byens horestrøk», skriver Herland, som om prostitusjon aldri før skulle ha eksistert. Er ikke Herland klar over at menn til alle tider (og nær sagt i alle samfunn) har hatt fri tilgang til hetærer, friller, kurtisaner, konkubiner, elskerinner og slavinner (jf. trelleinstitusjonen på Jesu tid, som han selv ikke tok oppgjør med. Jesus låste også kvinnen fast til «tvangsekteskap» ved å nekte adgang til skilsmisse). Prostitusjon er blitt kalt "verdens eldste yrke".

På nettet leser jeg følgende: "For å virkelig systematisere prostitusjon, så måtte religionene på banen. Hellige horer og tempelhorer er noe man leser om i de fleste hellige skrifter, også det gamle og det nye testamentet".

I middelalderen ble visstnok sex utenfor ekteskapet stemplet som en grufull synd. Prostitusjon derimot var fortsatt greit, siden dette kunne hindre verre synder som voldtekt, analsex, dyresex og onani.

Kirkens menn har syndet mot mange bud, og gjennom lange perioder i historien stod kirkens rykte og troverdighet på spill nettopp som følge av alskens utskeielser og umoral fra de geistliges side. Og akkurat som i dag gjaldt det selvsagt enten økonomiske eller seksuelle utskeielser, som menn i maktposisjoner alltid har utnyttet og latt seg forføre av.

Herland nevner ikke den nylig vedtatte loven mot prostitusjon! Er ikke dette godt nytt? Viser ikke denne loven at dagens menn og kvinner tar samfunnsansvar og tenker nytt? Så vidt jeg har forstått har den moderne tids "trafficking" vært et viktig bakgrunnsteppe for innføring av denne loven.

---------------------------------------

Jeg er helt enig med Sveen i at kjønnene i dag vanskelig kan gjøres til «offer». Vi stiller så likt med hensyn til juridiske og demokratiske rettigheter at man vanskelig kan skylde på en annen part for de valg man foretar som et voksent, selvstendig menneske. Vi har kanaler for debatt og problemløsning, vi har kanaler for påvirkning. Og vi har kjønnskvotering.

At menn og kvinner fortsatt kan ha ulike perspektiver og innfallsvinkler til kjønnsdebatt, samliv og likestilling, beriker både forholdet OG samtalen! Vi leter fortsatt etter gode måter å leve sammen på - etter den «systemkrise» ekteskapsinstitusjonen har vært gjenstand for i vel et halvt århundre...Selvsagt ikke uten grunn!

Vi kan i dag endre vår livssituasjon uten å bli stigmatisert for det. Det er heller ikke slik at individuell frihet nødvendigvis må gå på bekostning av solidaritet og kollektivt ansvar. De få konflikter vårt fredelige samfunn opplever, tyder kanskje på at vi har funnet en viss balanse her.

Og heldigvis er den moderne «Noras» videre vei åpen og farbar. Vi tilbys mange valg og muligheter (som Ibsens Nora sannsynligvis ikke hadde da hun forlot hus og hjem).

Nå tror ikke jeg at vi lever i «den beste av alle verdener». Men til tross for våre menneskelige begrensninger og skavanker, tror jeg vi alltid kan forbedre og utvikle oss.

-------------------------------------

Jeg for min del mener det er viktig at kvinner solidariserer seg sterkere med våre nye medsøstre og medborgere i Norge, de som kjemper den samme kamp for frihet og selvstendighet som våre formødre gjorde gjennom hele forrige århundre. Mange av de som står på «barrikadene» (noen lysende eksempler: Shabana Reeman og Sara Azmeh Rasmussen) fortjener etter mitt syn mye mer støtte og solidaritet enn de norske menn Herland «stakkarsliggjør» (de som må hente seg asiatiske koner for å bli tilfredsstilt, både på den ene og den andre måten).

Norske menn er i hovedsak et praktfullt eksemplar! De er like mangfoldige, komplekse og interessante som kvinner. Kjønnene søker fortsatt sammen, i glede og undring over den andres «annerledeshet». Harmoni og konfrontasjon veksler konstant og skaper den utvikling som er nødvendig. La oss holde opp med å plassere kjønnene i «statiske båser»! Og ingen samfunnsinstitusjoner er verken «gudgitt» eller «naturgitt»!

Til sammen har vi, kvinner og menn, rike evner og muligheter for å skape gode og humane levevilkår for hverandre og for våre barn. DET er den utfordring vi alle må ta alvorlig!


Mvh. G. Ullestad

 

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

.

Publisert nesten 13 år siden

@Sween

 

Jeg kjenner heller ingen kvinner som det Herland har konstruert som en norm. Kanskje de ikke er så vanlige?

 

@Ullestad

 

http://digitalarkivet.uib.no/sab/bergensposten2/piker.htm

 

I gode gamle moralske dager så var bordellene offentlige, og det var ikke uvanlig at man hadde sex med kona til hun hadde fått noen barn, så ble resten av sexuallivet viet til betalt hjelp. Den gang var det kvinnene, eller de som ble forgrepet seg mot, som ble straffet. Det har da sannelig blitt bedre har det ikke? Nå har vi større forståelse for hva som følger i kjølevannet av en karriere som sexarbeider, og vi vet hva noen har opplevd i forkant av å 'velge' en slik karriere. Man ser i større grad menneske, og det at vi har mistet 'synd' begrepet ønsker jeg bare velkommen.

Kanskje vi skal begynne og snakke om de gode nye dager, istedenfor å romatisere de gode gamle dager. Den gang hvor mennesker var delt inn i raser, kjønn, legning og gitt ullike rettigheter. Den gang hvor fordømmelse var en måte og heve seg over sine medmennesker.

 

Herland representerer en drøm om gammel umoral etter mitt syn, så når hun etterlyser moralen i samfunnet så får jeg bare si; se deg om.

Kommentar #5

Line Konstali

31 innlegg  153 kommentarer

RE: Problem kun for et fåtall?

Publisert nesten 13 år siden

 

22.06.09 kl. 23:50 skrev Sølvi Sveen:

Jeg skjønner ikke at den Nora du beskriver er et problem for samfunnet. Personlig kjenner jeg ikke en eneste slik Nora.

 

 Jeg tror hun mener at dagens feminister er en slik Nora, og det er jeg faktisk enig i. Jeg blir provosert over dagens kvinneideologi, fordi det omhandler en liten elite, og ikke grasrotkvinnen, som her representeres med deg og meg.

Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: RE: Problem kun for et fåtall?

Publisert nesten 13 år siden

 

25.06.09 kl. 13:05 skrev Line Konstali:

 

22.06.09 kl. 23:50 skrev Sølvi Sveen:

Jeg skjønner ikke at den Nora du beskriver er et problem for samfunnet. Personlig kjenner jeg ikke en eneste slik Nora.

 

 Jeg tror hun mener at dagens feminister er en slik Nora, og det er jeg faktisk enig i. Jeg blir provosert over dagens kvinneideologi, fordi det omhandler en liten elite, og ikke grasrotkvinnen, som her representeres med deg og meg.

 

Hva betyr det? Hvem er det, og hvilke utslag snakker du om?

Kommentar #7

Ågot Cecilie Heiberg-Jacobsen

36 innlegg  70 kommentarer

Spenstig

Publisert nesten 13 år siden

Jeg er enig at mange av de tingene som har skjedd i likestillingens navn kan stilles spørsmål med. Jeg opplever selv en frykt for forandring, fordi jeg ikke vet hva forandringen vil innebære. 

På den andre siden, synes jeg kanskje at det hadde vært på sin plass og snakke med litt forskjellige mennesker. Personlig må jeg si at jeg ikke kjenner meg helt igjen i den virkeligheten du beskriver. 

Det hadde vært veldig interessant å vite hvordan du vil at samfunnet skal se ut? Hvem er dine referanser?

La det med en gang være sagt at jeg synes det er trist å leve i et samfunn, hvor mange oppsøker prostituerte for få sex. På den andre siden har det kan hende noe med deres kvinnesyn å gjøre, og deres ønske om hvordan en kvinne skal være? Jeg tror at i et forhold mellom to likeverdige partnere ville kanskje ikke behovet for å kjøpe sex, være så stort.

På den andre siden kan det vel hende det er litt patetisk å gi ansvaret for sexhandel og prostitusjon på kvinnene? Med tanke på hvilken risiko en mann som oppsøker prostituerte utsetter sin familie for? Det er spørs om det å skyte på kvinnenfrigjøringen faktisk blir ta fra mannen ansvaret for sine handlinger. 

I et parforhold er det to mennesker, det store spørsmålet blir derfor om trusselen like mye handler om at forventningene og presset vi utsettes for i et moderne samfunn er blitt litt for stor. 

En del av de kvinnene som i dag fremstår som økonomisk selvstendige har blitt det, ofte fordi de har ikke har hatt noe valg. 

Om det er kvinnen eller mannen som undertrykker, kan man vel kanskje diskutere. Kvinners angrep mot andre kvinner, kan ofte være både mer harde, ondskapsfulle og sarkastiske, enn menns. Det er jo noe med at vi kvinner vet hvordan vi selv blir rammet og da er det lettere å ramme andre.

Jeg må nok også si at det ikke er mange feminister jeg har møtt som passer til din beskrivelse, så kan kanskje jeg også må utvide min horisont? Personlig takker jeg mine kvinnelige og mannlige helter for å kjempe frem stemmeretten og de rettighetene vi i dag har. Enten er det er som kvinne eller lesbisk. Jeg er også veldig glad for at kvinner og menn er forskjellig, men det betyr ikke at jeg ikke mener at vi ikke er likeverdige. Så det er klart at mangfoldet i vårt samfunn, er en utfordring. Det kan være at det er ansvaret dette innebærer, som er mest skremmende. 

Kommentar #8

Line Konstali

31 innlegg  153 kommentarer

RE: RE: RE: Problem kun for et fåtall?

Publisert nesten 13 år siden

 

25.06.09 kl. 14:06 skrev Morten Christiansen:

 

25.06.09 kl. 13:05 skrev Line Konstali:

 

22.06.09 kl. 23:50 skrev Sølvi Sveen:

Jeg skjønner ikke at den Nora du beskriver er et problem for samfunnet. Personlig kjenner jeg ikke en eneste slik Nora.

 

 Jeg tror hun mener at dagens feminister er en slik Nora, og det er jeg faktisk enig i. Jeg blir provosert over dagens kvinneideologi, fordi det omhandler en liten elite, og ikke grasrotkvinnen, som her representeres med deg og meg.

 

Hva betyr det? Hvem er det, og hvilke utslag snakker du om?

 Det jeg mener er kritikken hun gjoer av blant annet feministen Susanne B, som mener det overhodet ikke gaar an aa utvikle seg i en familie. Naa snakker jeg foerst og fremst om de feministene som er fremtredende i mediene. Siden jeg selv er kvinnesakskvinne kjenner jeg ogsaa andre kvinnsesakskvinner, og mange ergrer seg over samme sak. ressurssterke, politisk korrekte, selvopptatte feminister som er lite tolerante for motsvar, og som mener at de har rett. Et eks er hvordan de rakker ned paa hjemmevarende modre. Feminisme handler om frie valg, ikke at vi skaper en ny norm. Og vi maa i storre grad snakke om barn og familie som positivt, og ikke bare som et hinder, slik dagens feminister gjoer. Det er nok forst og fremst dette Herland kritiserer, og ikke dagens kvinner.

 

Beklager at tastaturet mitt ikke er helt bra, haaper innlegget likevel er leselig... skal nok fikse problemet snart...

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere