Verdidebatt

Båstenkning og hersketeknikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi opplever det daglig, spesielt gjennom avisene, at folk plasseres i båser med merkelapper på.  Dette gjøres privat så vel som i organisert form.  Et typisk tilfelle av organisert båstenkning her hjemme, var nok under den kalde krigen da Arbeiderpartiet gjorde iherdige forsøk på å isolere konkurrenten SF.  Og aller best gjorde en det ved å bruke stempelet ”kommunist”.  Og kommunistene selv i Sovjetunionen under Stalinperioden tålte ikke folk som tenkte på en annen måte.  De nøyde seg ikke bare med å sette stempel på dissenterne, de likviderte dem.  Akkurat det samme skjedde under nazi-epoken i Tyskland.  Parallell til disse historiske terrorregimer er nåværende shariaregimer som likviderer egne som skifter religion, steiner homofile og kvinner som påstås å drive hor og utsteder drapsordrer på personer som har ”krenket” islam eller profeten Muhammed. De plasseres i båser som ikke har livets rett.

I den lokale debatten her i lille Norge har båstenkningen vært temmelig godt synlig.  En stakkars redaktør i en tidligere liten kristen ukeavis ble gang på gang stemplet som ”fundamentalist”, ”ekstremist” og lignende benevnelser.   Det å stemple folk på denne måten er en hersketeknikk som har som mål å nedvurdere andre menneskers tanker som mindreverdige.  Dette har vist seg å være en effektiv metode for å dekke seg sjøl når en mangler argumenter.  Og på den måten kan en hindre debatt eller unngå et gryende ”problem”.

Både vår egen statsminister og utenriksminister brukte denne noe ufine metode da begge under karikaturstriden antydet overfor arabiske sentrale imamer og medier at Magazin-redaktøren var ekstremist og ikke tilregnelig eller representativ for Norge. Ved å stemple en liten norsk forsvarsløs redaktør på denne måten mente man å unngå videre ødeleggelse på norsk eiendom i utlandet.  Den danske regjering behandlet saken på en helt annen måte som det står respekt av.  De tok bl.a. kontakt med demokratiske miljøer innen islam for å få til en dialog om problemet.

Så opplevde vi at imamer brukte båstenkningen kraftig i sin strategi for nærmest å provosere fram en religionskrig, for å få det til å slå an i det arabiske folk.  Blant sju norske aviser i tillegg til en rekke internasjoinale aviser (også arabiske) som trykte tegningene var det den lille avisen Magazinet som ble valgt ut og stemplet som den store fienden.  Den representerte kristne og derfor var valget strategisk fra imamenes side.

Det blir også helt galt hvis vi i lille Norge båstenker videre i vårt forhold til araberne. Det er mange trosretninger så vel som meninger i muslimske samfunn. De som roper høyest, bruker vold og dreper i Allahs navn, representerer neppe flertallet.                                                                                                                                          Problemene for de som lever i totalitære stater der den frie tanke kveles, er åpenbare. Utfordringen for oss i Europa blir å knytte bånd med de demokratiske krefter og hjelpe dem i deres kamp for frihet.   Inntil så har skjedd vil nok imamene fortsatt plassere sine opposisjonelle i bås og stemple dem ”som fiender av islam” – selv om opponentene i virkeligheten ikke er det. 

Moralen i dette er at vi skal være litt forsiktig med å plassere folk i båser, både i vårt lokale miljø og mer globalt.  Metoden er ufin, og kan i en tyranns hender, eller i et totalitært samfunnssystem, gjøre mye skade. Det har historien vist oss på en smertelig måte. Vi bør i stedet drive en sunn meningsutveksling med respekt for hverandre. Bare slik kan verden gå framover.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt