Under gitte omstendigheter

I fjor leste jeg at Irena Sendler var død. Jeg ante ikke hvem Irena Sendler var, før jeg leste at hun arbeidet som sosialarbeider da hun høsten 1940 iverksatte en omfattende redningsaksjon for barna i Warszawa-gettoen. Fram til april 1943, da nazistene satte fyr på gettoen, smuglet hun og 20 medarbeidere ut nær 2500 jødiske barn i kurver og vogner slik at de skulle unngå å bli sendt til konsentrasjonsleire hvor de ville blitt gasset i hjel.

Jeg tenkte at jeg gjerne vil høre om slike unntaksmennesker.

Det er mye snakk om at Janteloven rår i Norge, at vi ikke tar godt nok vare på dem som er virkelig gode på et eller annet felt, altså dem vi kaller enere. Men hva med dem som er gode på en helt annen måte: de snille, rettferdige og edle?

Etter Fritzl-saken i fjor så jeg en del reaksjoner som antyder at det fins en tenkning som ikke forholder seg til moralske kategorier. "Alle kan gjøre gale ting under gitte omstendigheter", har jeg lest. Men hva skulle "gitte omstendigheter" i Amstetten-tragedien være? De fleste mennesker får da barn uten å stenge dem inne i en mørk kjeller!

Milgram har blitt (mis)brukt i en rekke sammenhenger for å legitimere valg under "gitte omstendigheter" som "vi alle" kan havne i, og bli til viljeløse nikkedukker.

Jeg skulle ønske at de gode modige i større grad var gjenstand for medial oppmerksomhet. Vi har godt av å høre om dem som "under gitte omstendigheter" følger samvittighetens røst og redder 2500 jødiske barn.