Flagg og religion

En av reklameplakatene til den svenske ateistbuss-kampanjen hadde noen alternative versjoner av «flaggan», med henholdsvis israelsk og muslimsk symbolikk. Hvordan ville vi i Norge reagere på slike flagg? Vel, siden Human-Etisk Forbund her i Norge ikke har planer om noe slikt stunt, så kan vi jo bare spørre selv:

Hvordan reagerer vi? Og hvorfor?

For meg er disse to flaggene både litt befriende, og litt undertrykkende. Det jødiske kanskje aller mest, fordi det gir meg en følelse av forsoning mellom det norske og det jødiske, etter en stygg krigshistorie og etter ny-nazister som har brukt det norske flagget som symbol for jødehat. Det muslimske på samme måte, men siden vi mangler en grusom fortid av samme slag som 2. verdenskrig, så er ikke følelsen av at «dette var befriende å se» der på samme måte eller i samme grad. Men befriende okkesom.

Men jeg sa at de også virket undertrykkende. Hvorfor? Jo, fordi de på en måte binder norsk identitet opp mot religioner hvis forskrifter og moral jeg ikke deler. Følelsene kommer som arv fra følelsene jeg har for selve religionene: de er undertrykkende.

Men nå føler jeg slik også om kristendommen, og selv om jeg har lange assosiasjoner av flagg til pølser, iskrem og korsang, så står korset der over meg som symbol for en religion hvis forskrifter og moral jeg ikke deler. Det er da jeg tenker på Arnulf Øverland: Stryk kristenkorset fra ditt flagg, og reis det rent og rødt! Om det bare hadde vært så vel ... for rene røde flagg har sin egen undertrykkende symbolikk.

Hva gjenstår da? Jo, kanskje en vimpel, hvor korset er byttet ut med en stripe. Jo, det tror jeg! Neste 17. mai ...