Knut Heidelberg

Bhante Sudewa Thero
39

Norges første unitariske prekensamling

Publisert: 19. jun 2009


Antakelig er «Lys og Frihet» av unitarprest og dikter Kristofer Janson (1841-1917), den eneste norske prekensamling som er utgitt. I 1892 – et par år før han forlot USA og returnerte til Norge – utga Janson sin samling med unitariske prekener og arrangerte dem på en slik måte at hver søndag i kirkeåret fikk sin preken. Denne prekensamlingen har lenge vært omtrent umulig å få tak i, men takket være Biblio Bazaar Reproduction Series, er det nå mulig å kjøpe en faksimile via nettbokhadelen Amazon. Det er en fakisimile som følger teksten i den gamle 1892-norske rettskriving og er satt med godtisk skrift, som var vanlig på den tiden. For de av dere som ikke synes dette er en uoverkommelig utfordring, anbefales boken både som inspirasjon i det religiøse liv og som en kilde til dypere kunnskap om den lære som dannet grunnlaget for unitarismen i Norge på slutten av 1800-tallet.

Boken kan også leses gratis via det fine prosjektet bokhylla.no. Det er bare å klikke her og lese.

Kommentar #1

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Oversettelse

Publisert rundt 12 år siden

Flott link du ga oss her, Heidelberg. -De unitare tankene som fikk fotfeste her for 100 år siden har betydd mye for vår kultur og utvikling.

Jeg ble så engasjert at jeg måtte "oversette" litt, og tenkte da jeg like godt kunne dele  litt med dere.

 

"FORTALE

Disse predikener kommer til å skille seg fra de alminnelige tilvante; - ikke alene ved de anskuelser som deri er uttalte, men også ved måten hvorpå disse er fremsatte.

Man vil ikke finne så mange av de alminnelige prekenfraser; - man vil ikke finne at vekten er lagt på ytre salvelse eller på trusler og tilrop, som skal flamme eller opphisse følelseslivet eller fanatismen.

Jeg tror nemlig ikke på verdien av disse ting.

Jeg har søkt simpelthen å tale fornuftig og likefrem om ting som beskjeftiger de flestes sinn, og å tale på en måte, slik at selv den mest udannede (kunnskapsløse?) skal forstå meg.

Jeg har søkt å opplyse, å klare å veilede de tvilende, og føre alle som lengter etter et bevisst alvorlig kristenliv, hen på Jesu Ords  enkle og dog evige skjønne og faste grunn. Jeg har søkt å la folk få følelsen av, at utenatleksen eller den døde tro er intet verdt, men at troen i oss - den tilhøre hva samfunn den vil, - må bli en levende makt til Godt, hvis den skal hjelpe oss; - at den må støpe ens karakter, - stemle ens tanker og handlinger med det Godes segl, - og at kristendom som avstenger seg istedenfor å åpne favnen mot broderskapets herlige tanke, er ufruktbar.

Å vite at man elsker Gud gjennom å elske å arbeide for alle mennesker, det kan man si at er grunntonen i denne predikensamling."

 

Disse ordene må da sies å være mer enn aktuelle også for vår tid?

 

 

 

Kommentar #2

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Jansons Fremtidskirke

Publisert rundt 12 år siden

Søkte litt mer på Janson, og fikk lyst til å sakse litt fra denne linken jeg fant på

bahaisiden:     http://www.bahai.no/314.0.html?&L=0

 

Det er mer enn interressant at din unitarkirke har oppstått i Transylvania med jødiske tradisjoner, på en tid da islam hadde fått fotfeste i Europa. - Og derved blir en "kristen kirke"!

Derved er kanskje heller ikke koplingen til dagens Persia, og bahaienes lære så veldig lang?

Men påfallende at det faktisk har vært humnistiske retninger som har videreført mye av tankegodset her i landet. Går vi tilbake 100 år, så synes meg forskjellene mindre enn mange hevder idag?

Jeg har forstått det slik at mye av konflikten mellom Tambs Lycke og Kristofer Janson gikk på "Guds" plass i kirken - altså faktisk "religion" eller ren humanisme?

Men ser en på tankene til Janson under her, så blir det ganske tydelig at mange av de samme tankene kan nåes ad både religiøs og filosofisk vei?

 

Fremtidens religion

I sin bok "Skal vi velge Jesu lære eller teologernes ?" skrevet i 1911 presenterer Kristofer Janson sine tanker om fremtidens religion.

 

Fremtidens kirke vil ikke inta en fiendtlig holdning til vitenskap og kritikkens opplysning. Den vil tvertimot åpne seg med glede for det fulle dagslys. Den vil se et glimt av sannhet i alle religioner og ikke lenger betrakte dem som vanskapninger av kristendommen, men se på dem som sannhetsstråler fra Gud som varmet og lyste for den tid og ga hva menneskene kunne tåle, båret frem av menn, som var Guds lysbud sendt til menneskeheten. Fornuften blir ikke lenger behandlet og bannlyst som noe som ikke har noe med religion å gjøre. Bibelen er en bok som ikke representerer et standpunkt, men mange, såsom den streker seg utover et tidsrom av mange hundre år. og er skrevet av forfattere, der bar frem sin tids synsmåter. Hvert menneske har mulighet til å utvikle guddommelige egenskaper og mulighet til vekst. Vekten vil i fremtidens religion legges på livet og ikke på læren, på karakteren og hjertelaget, ikke på kunskapen eller på kirkeseremonier. Troen vil ikke bli skilt fra livet. Trosformene vil bli oppfattet som middel, ikke som mål, som den drivende kraft til å utvikle karakteren til den høyeste fullkommenhet. Og den tro som best kan gjøre dette, er den beste tro for meg, uansett dens navn. Fremtidens religion vil legge større vekt på menneskets selvansvar; "Hva du sår, skal du høste", Guds kraft strømmer til mennesket ikke blot gjennom kirkeseremonier og prestens ord, men gjennom alt som er rent og skjønt, musikk, kunst, litteratur, vitenskap, samtale, livshendelser. Alt dette kan være Guds engler i forkledning, som er sendt for å påvirke hvert enkelt individ, men hvert menneske bestemmer selv om det vil la denne Guds kraft virke på seg eller ikke. Og ettersom mennesket selv er og vil, trekker det til seg og samler om seg gode eller dårlige innflytelser, her fra jorden eller fra åndeverden, som så igjen påvirker det til gode eller dårlige valg. Fremtidens teologi vil erobre Jesus tilbake for menneskeheten som dens fulle eiendom, dvs. erkjennelse av Jesu fulle menneskelighet i motsetning til dogmet om Jesu guddom. Flere av de gamle dogmer vil underkastes kritikk og tilsist offisielt forlates. Det gjelder den kalvinistiske predestinasjonslære som sier at noe fra evighet er utvalgt til salighet, andre til fordømmelse. Læren om det evige helvete vil også forlates. Helvete er kun et navn på en usalig tilstand. Et helvete er hvert sted, der lidelsens fortærende ild brenner, som mennesket har brakt over seg selv. Fremtidens teologi vil rense begrepet Gud for all smuss som f.eks. når det gjelder påstanden om Guds vrede, som ikke kan forsones, før den uskyldige Jesus blir slaktet som et annet offerlamm. Prestenes oppmerksomhet vil i stadig større grad rettes mot det å hjelpe de små og undertrykte, som må kjempe for sin eksistens og sin menneskerett."

Han må da virkelig sies å ha vært ganske tidlig ute med disse tankene innen det religiøse livet?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere