Jan Bording

57

En kristelig økonomi

Publisert: 24. okt 2010

Det virker som det er en gjengs oppfatning at markedsliberalismen er Bibelsk fundamentert. Teologien bak det er heldigvis ganske tynn. Jeg tror at man ikke kan finne noen økonomisk oppskrift i Bibelen, men man kan bruke bibelske prinsipper når man utformer en økonomi. En bibelsk økonomi vil da være en økonomi som er laget av kjærlighet til de menneskene som skal leve i den. Da må man ha øye for hva mennesker trenger. Hva som gir mulighet til best mulig liv for den enkelte.

De fleste er enige om at de viktigste ting i livet ikke dreier seg om penger. Derfor blir det viktig at folk ikke hele tiden skal bekymre seg over pengene. Det første krav er da økonomisk trygghet.

De fleste mennesker vil gjerne bidra til å bygge og drive et godt samfunn, arbeidslysten er der, gleden over å gjøre en god og nyttig jobb finnes hos de fleste.  En kristelig økonomis oppgave vil være å sørge for å fordele oppgavene og godene i samfunnet på en god og rettferdig måte. Da er det ikke særlig produktivt at noen skal tjene 1000 ganger så mye for en times jobb enn andre. Det vil være et signal om at det arbeidet de fleste driver egentlig ikke har så mye verdi. Det er godt å føle at man er verdsatt.

Vil vi egentlig ha reklame? Vi trenger vareopplysning, men vi vil helst ha den ærlig og nøytral, i en kristen økonomi lyver man jo ikke. Og når reklamen er der for å skape et behov, da stjeler man jo ressursene fra nyttige ting, og man binders menneskers oppmerksomhet på ting få strengt tatt opplever som viktig.

Vil vi egentlig alltid ha store valgmuligheter? Før hadde vi for eksempel en strømleverandør. Vi murret over prisen da også, enda så lav den var, men vi betalte og tenkte ikke mer på det. Nå forventer markedet at vi bruker tid og krefter på å holde rede på hvor man får billigst strøm. Dette er bare ett av mange eksempler. Resultatet er at vi bruker enormt mye tid og krefter på å holde oss oppdaterte med all verdens unyttig forbrukerinformasjon. Dette gjør oss igjen mer materialistisk orientert.

Kanskje vil en slik kristelig økonomi føre til lavere produktivitet. Kanskje arbeider vi bedre om vi hele tiden er i angst for å miste jobbene, om vi hele tiden har en sterk trang til å ha den nyeste bilen, tjene mer penger. Men vil vi ikke gladelig ofre noen prosent av lønna hvis vi kunne slippe angsten?

I et slikt samfunn jeg tenker meg vil man dessuten ikke trenge finansakrobater, og folk som bruker hele sin tid på å sørge for at noen mennesker eller grupper i samfunnet får mer av den felles kaka enn de ellers ville fått, alle disse må simpelthen finne seg noe annet, nyttig å gjøre. Sannsynligvis vil denne økte arbeidsstokken mer enn oppveie den nedsatte produktiviteten. Og hvis man legger til at arbeidsløshet kan avskaffet i sin helhet…

Jeg tenker altså på et planlagt samfunn. Et samfunn der våre liv ikke er styrt etter markedskreftenes frie spill. Problemet er bare at det ikke finnes noe parti vi kan stemme på for å få det slik om 4 år. Det ville ikke være mulig heller. Først må noen finne ut hvordan man kan styre en offentlig økonomi uten å falle i velkjente byråkratiske grøfter. Ingen umulig oppgave i det hele tatt, moderne bedrifter har løst det for lengst. Men noen må gjøre praktiske forsøk for å vise hvordan det kan gjøres.

Den perfekte kristne økonomi vil være et samfunn hvor de materielle ting går av seg selv uten bekymringer eller unødvendig oppmerksomhet, slik at mennesker kan konsentrere seg om de ting som virkelig betyr noe i livet.

Kommentar #1

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Bibelen eller Keynes

Publisert rundt 11 år siden

Er helt enig i det du skriver innledningsvis. Bibelen er ingen Keynes, ingen oppskrift med økonomiske modeller som kan brukes på BI eller NHH. Slik sett finnes det ingen kristen økonomi. Derimot finnes det fordelingsprinispper som godt kan bygges på kristen etikk. Dette er anvendelig innenfor både blandingsøkonomi og i en mer liberal økonomi.

Modellen som du beskriver som 'kristen', og som skulle garantere for arbeid og trygg inntekt til alle, er prøvd fra 1917 - i Sovjet. Det kollapset med voldsom kraft i 1989. Det råtnet på rot og felte et helt imperium. De hadde ikke nevneverdige lønnsforskjeller (annet enn til partieliten) og de hadde heller ikke bruk for 'finansakrobater'.

Når det gjelder urimelige forskjeller i inntekter, så vil det nok alltid være slik at arbeid har forskjellig verdi, og noen ganger gir dette seg, som du skriver, urimelige utslag. Det er f.eks. absurd at en engelsk 24-åring skal tjene tre millioner i uka de neste tre årene på å sparke fotball. Men det er først og fremst fotballens eget problem.

Kommentar #2

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

RE: Kristelig planøkonomi?

Publisert rundt 11 år siden
24.10.10 kl. 19:39 skrev Johs Ensby:

Jeg mistenker at min hyllest til markedsøkonomien regnes med i det du kaller "gjengs oppfatning" her, Jan. Derfor syns jeg det er viktig å poengtere at markedsøkonomi og statlig styring er bestevenner. Den planøkonomien du synes å drømme om, har derimot så store uønskede bivirkninger at det ikke finnes noen som kjemper politisk for den lenger.

Et godt alternativ bør være å gå for en storfamilie-økonomi eller kanskje lage en fornorsket kibbutz modell. Støtten en kan gi hverandre i et mindre fellesskap er kanskje det kraftigste middelet mot et materialistisk samfunn der alle stresser hverandre. Å redusere mennesker til konsumenter handler veldig mye om å isolere dem og så tilby anerkjennelse, status, identitet, tilfredshet på boks i ulike former.

Det fine med markedsøkonmien er at du har friheten til å gjøre det du drømmer om. Det er helt opp til deg og noen medsamensvorne. 

At markedsøkonomi og statelig styring er bestevenner er et merkelig utsagn. I de partidebattene jeg har sett virker det som om de sloss som hund og katt. Det jeg opplever i Norge i dag er en stedig mars vekk fra statelig styring og mot markedsliberalisme, vekk fra den Nordiske modellen og mot Amerikansk økonomi.Jeg har nevnt elektrisitetsforsyningen, etter det kommer sykehus, pensjon, sykeforsikring, skoler, aldershjem etc.

Hvorfor er det ti millioner i USA som ikke har penger til mat hvis alle der kan gjøre det de drømmer om? Vi har nå gått gjennom noen år med randvirkningen av finanskrisen som aldri ville oppstått i et regulert samfunn. Selv i vårt firma har flere mistet jobben. Den friheten du snakker om er for de som har de spesielle ferdigheter markedsøkonomien belønner. Hvis du hadde rett, hvorfor er ikke alle som ønsker det rike?

Jeg vet ikke helt hva du mener med kibbutz modellen. Slik jeg kjenner den bar den veldig preg av bokollektiv og det tror jeg passer dårlig for Ola og Kari. Men det var noe av spiriten der hvor man bygde for et felles mål. Det er jeg enig i kan være en positiv drivkraft. Dog med en liten reservasjon. Min foreldregenerasjon var fyllt av oppgaven med å bygge Norge etter krigen. Mange gjorde en enorm innsats og resultatet for Norsk Økonomi var radikalt. Vi kan vel takke dem for at vi er der vi er i dag, men ulempen er at de ble veldig økonomisk fiksert. Nå trenger vi ikke lenger en slik øking av levestandarden, da må vi ha andre mål.

Kommentar #3

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Grønn markedsøkonomi

Publisert rundt 11 år siden

Jeg deler langt på vei Bordings syn på en kristelig økonomi. Ukontrollert markedsøkonomi, eller den måten vi sørger for det "frie markedet" (WTO, EØS osv), ser vi forferdelig mange negative resultater av. Multinasjonale selskaper utkonkurrerer fattige, genmodifiserte patenter reduserer bioogisk mangfold og matvaresikkerhet, selskaper som driver rovdrift på ressurser vinner... klimaendringer, ressursmangel....

På en annen side er friheten til å få lov til å kjøpe og tjene penger på det man har lyst til en essensiell frihet, og kapitalkreftene som "ønsker" effektivisering og nye ideer er en drivkraft i samfunnet. Og vi trenger den i møte med utfordringene verden står overfor. 

I dag lønner det seg ofte å kjøpe nytt fremfor å reparere. De billigste varene man kan kjøpe er ting man overhode ikke har bruk for, som er usunne, som er produsert av rike multinasjonale selskaper, som er transportert langt osv. Økologiske og/eller sunne produkter som er lokalprodusert eller som fattige får betalt for (fair trade), er de dyreste. Galskap.

VERDIEN kan ikke bare være et resultat av tilbud og etterspørsel, men også miljønytte, bærekraftighet: Det som er lurt må bli billigere, og det som er dumt må bli dyrere. Men da må vi bl.a. justere noen handelsavtaler, noe De Grønne rundt om kring ønsker å ta fatt på en vakker dag. Litt mer om grønn økonomi i denne tråden.

Kommentar #4

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

RE: Bibelen eller Keynes

Publisert rundt 11 år siden
24.10.10 kl. 19:59 skrev Arne D. Danielsen:

Modellen som du beskriver som 'kristen', og som skulle garantere for arbeid og trygg inntekt til alle, er prøvd fra 1917 - i Sovjet.

Når det gjelder urimelige forskjeller i inntekter, så vil det nok alltid være slik at arbeid har forskjellig verdi, og noen ganger gir dette seg, som du skriver, urimelige utslag. Det er f.eks. absurd at en engelsk 24-åring skal tjene tre millioner i uka de neste tre årene på å sparke fotball. Men det er først og fremst fotballens eget problem.

Du vet like godt som jeg at den modellen jeg beskriver ikke ble forsøkt i Sovjet eller noen andre av kommunistiske diktaturstater. Det var planøkonomi, det er den eneste fellesnevneren, men planøkonomi betyr bare at økonomien er planlagt og ikke overlatt til tilfeldigheter eller den sterkestes rett. Planøkonomi er fortsatt sterkt utbredt i privat industri. Noen av dem har økonomier større enn små land. Sist jeg skrev dette nektet Johs Ensby å diskutere mer med meg fordi jeg hadde så rare ideer, så jeg slo opp på Wikipedia på planøkonomi, og der sto faktisk akkurat det jeg hadde sagt. Bedrifter planlegger sin produksjon og sitt forbruk og er derfor styrt av planøkonomi.

I et demokratisk land som Norge med pressefrihet og en opplyst, utdannet befolkning, vil vi neppe falle i de samme grøftene som Sovjet. Lønnsforskjellene der var mye større målt i penger og privilegier enn vi har hatt i Norge, det var maktvilje som preget styresettet, ikke folkets beste. Det var veldig lite i Sovjets styresett som liknet de idealene de proklamerte.

Er det nødvendig å betale en unggutt tre millioner i uka for å få han til å sparke fotball? De aller fleste jeg kjenner gjør det gladelig gratis. Men markedøkonomien gjør at man må betale så mye uten at det altså kan begrunnes som nødvendig incetiv for å arbeide. Det vil si at deler av produksjonskapasiteten i England legges om for å produsere den luksus en slik gutt vil trenge, hvis markedsøkonomien virker som man forventer. England har en stadig stigende fattigdom, (på grunn av markedsøkonomiens finanskrise har de for eksempel sluttet med barnetrygd), og vel kan man si at engelskmenn kan takke seg selv for at de kjøper de dyre billettene til fotballkamper. Priser som er nødvendig for å betale de høye lønningene. Vi har altså et folk som betaler billetter de strengt tatt ofte ikke har råd til. Man kan le av dem, men hadde de altså hatt en annen økonomi som ikke sløste med incentivene, kunne ny-fattigdommen i Englend vært lettere å bære. De hadde i alle fall ikke behøvd å bruke så mye på fotball som de åpenbart trenger.

Det var et veldig godt eksempel du kom med, takk for det. Alle skjønner jo at fotballspilleren ikke får så mange penger fordi han produserer tilsvarende i varer og tjenester. Produksjonen må tas fra andre steder. Det er helt klart for meg i alle fall at en økonomi som produserer slike absurditeter snarest mulig må byttes ut med noe bedre.

Kommentar #5

Philip Reppen

12 innlegg  164 kommentarer

Antagelser...

Publisert rundt 11 år siden

Jeg er nok enig i at denne "modellen" du anfekter synes å ha visse kommunistiske tendenser ved seg, selv om det sikkert er godt ment. Det som er interessant ved artikkelen din er at du fremhever viktigheten av det "(...) som gir mulighet til best mulig liv for enkelte" samtidig som du snakker om "det planlagte samfunn" med en "kristen økonomi". Etter mitt syn legger du for dagen antagelsen om at samfunnet evner å omforme seg selv til en virkelighet der den enkelte får muligheten til et best mulig liv. Her tror jeg du begår tre store feil: (1) du antar implisitt at det er samfunnet omkring mennesket som gir det muligheten til et best mulig liv; (2) du antar implisitt at alle mennesker har samme mål og definisjoner for hva et best mulig liv består i og hva de trenger (hvordan kan et samfunn gi alle mennesker det de ønsker uten å generalisere og komme med standardsvar?) og (3) du antar at dersom alle hadde hatt arbeid og det materielle hadde blitt tonet ned, ville mennesket hatt mindre bekymringer.

Det interessante med hele debatten om kapitalisme vs. planøkonomi er at man hele tiden nedjusterer enkeltindividet til en liten brikke i et stort og overveldende maskineri. Jeg tror at kristenheten har vist oss at mennesket har mye mer makt enn som så, og at Jesus bryr seg fint lite om systemer. Det er mennesket som utgjør forskjellen i et hvilket som helst samfunn, og jeg tror at forskjellen mellom såkalte vellykkede mennesker og dine "ofre" er at de førstnevnte ikke anser "det rådende systemet" for å være noe problem i det hele tatt. Veien til et bedre liv går ikke gjennom systemer, men gjennom mennesker. 

Kommentar #6

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

RE: Antagelser...

Publisert rundt 11 år siden
24.10.10 kl. 22:26 skrev Philip Reppen:

 (1) du antar implisitt at det er samfunnet omkring mennesket som gir det muligheten til et best mulig liv; (2) du antar implisitt at alle mennesker har samme mål og definisjoner  (3) du antar at dersom alle hadde hatt arbeid og det materielle hadde blitt tonet ned, ville mennesket hatt mindre bekymringer.

Veien til et bedre liv går ikke gjennom systemer, men gjennom mennesker. 

Det var en ren fornøyelse å lese ditt svar, vi har mer felles forståelse av problemet enn du tror. Jeg har ikke kunnet gå inn på alle detaljer fordi innlegget da ville bli så langt at ingen ville lese det. Jeg skal forsøke å utdype:

1) Jeg tror de viktigste ting i livet ikke har med økonomi å gjøre, likevel observerer jeg at rent materialistiske ting i en veldig sterk grad dominerer vårt samfunn. Mer enn det gjør i fattigere land. Jeg tror dette er et resultat av vårt økonomiske system som jo klart ønsker at vi skal kjøpe og selge mest mulig. Mitt mål er derfor nettopp å lage en økonomi som flytter fokuset vekk fra det materielle og jeg tror at et samfunn der lønningene er mest mulig like og der alle får lov å delta er det riktige svaret. Jeg mener at myndighetenes oppgave er å sikre en del basisvarer og tjenester slik at alle materielt sett er trygge. Resten av livet, og det skal være en så stor del som mulig, må det enkelte menneske selv få anledning til å forme.

2) Her har du en veldig god refleksjon. Jeg tror det er viktig å være bevist på at befolkningen er sammensatt. En god planøkonomi har et spesielt ansvar for å dekke alle. Markedskreftene føler ikke noe ansvar. Og dette finnes det gode eksempler på dette. Jeg synes NRK er et godt eksempel i så måte. Man sa at når man fikk mange private TV og radio-kanaler, ville tilbudet bli mye mer variert, men resultatet ble langt fra det man lovet. En privat kringkaster er avhengig av flest mulig tilhørere/seere, de må sikte midt i den gruppen der det er flest folk. Så alle privatkanaler er kjedsommelig like. NRK derimot startet som monopol og var tidlig klar over sitt ansvar også for minoritetsinteresser. NRK er fremdeles mye mer variert enn sine konkurrenter, nettopp fordi de var en gang monopol og hadde råd til å tenke på flere grupper enn de største.

3) Her vil jeg faktisk svare med en Bibelhenvisning. Jesus sier vi skal gi vann til en som er tørst, besøk til en som er ensom osv. Jeg sier man skal gi trygghet til de som lever i angst for det økonomiske. Svært bibelsk mener nå jeg.

Ditt siste avsnitt er jeg ikke så enig i. Vi har et system som trekker oppmerksomheten bort fra det viktige i livet. Myndighetenes har sin oppgave som må løses og jeg foreslår en annen form for løsning som skal gi et bedre utganspunkt for et godt liv for flere. På Jesu tid var det keiseren som var staten og Jesus snakket aldri til keiseren. Vi lever i et demokrati, det er vi som er myndighetene, og Jesus snakker til oss.

Kommentar #7

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Bedriftsplanøkonomi?

Publisert rundt 11 år siden
24.10.10 kl. 22:11 skrev Jan Bording:

Du vet like godt som jeg at den modellen jeg beskriver ikke ble forsøkt i Sovjet eller noen andre av kommunistiske diktaturstater. Det var planøkonomi, det er den eneste fellesnevneren, men planøkonomi betyr bare at økonomien er planlagt og ikke overlatt til tilfeldigheter eller den sterkestes rett. Planøkonomi er fortsatt sterkt utbredt i privat industri. Noen av dem har økonomier større enn små land. Sist jeg skrev dette nektet Johs Ensby å diskutere mer med meg fordi jeg hadde så rare ideer, så jeg slo opp på Wikipedia på planøkonomi, og der sto faktisk akkurat det jeg hadde sagt. Bedrifter planlegger sin produksjon og sitt forbruk og er derfor styrt av planøkonomi.

...

Forutsetningen for debatt er en viss felles forståelse for utgangspunktet og prinsippene. Når dette ikke er til stede, forstår jeg Johs Ensby som betakket seg for å gå videre i debatten om bedrifter som planøkonomiske enheter - i en makroøkonomsik betydningen.

Bedrifter drives ikke som planøkonomiske enheter etter denne forsteåeslen, men etter bedriftsøkonomsike prinispper: Det er noe helt annet - for å si det mildt. (At jeg selv er bedriftsøkonomom er for så vidt underordent i denne sammeheng).

Hvis du med "planlagt" økonomi mener stramme budsjetter og budsjettstyring, så er det riktig at dett definitivt er planlagt. Det skulle bare mangle. Akkurat som stat og kommuner planlegger og ut fra dette legger sine budsjetter. Det som skiller bedrifter fra offentlige enheter, er at det er lettere å drive en stram budsjettstyring i en bedrift som har én eller flere eiere som (sammen) har bestemt strategien som skal følges av styret og administrasjon. Dette er i utagngspunktet udiskutabelt. Det eneste (som i prinsippet) kan rokke ved dette underveis i budsjettperioden er markedsforhold og -endringer. Slik sett drives en bedrift ofte strammere og mer rettlinjet enn stat og kommune - som må hensynta andre forhold som gjør at budsjettstyring som regel er vanskeligere.

Det ene er ofte størrelsen og måten det offentlige er organisert på, at ting av den grunn kan bli uoversiktelig og komme ut av kontroll. Men det viktigste er at de betjener en hel befolkning - som også er "eierne". Pressgrupper og krav fra mange hold underveis, med andre ord fra "eierne", som ikke gir klare og entydige retningslinjer og står fast på disse gjennom hele budsjettperioden, gjør at det er en større utfordring å drive en god og forutsigbar økonomisk styring i det offentlige enn i en bedriftsøkonomisk modell. 

Gode eksempler på dette er uroen i Frankrike og England i disse dager. Regjeringene ser at ting går i feil retning, at nasjonaløkonomien ikke er bærekraftig på sikt hvis de ikke griper inn og stramme inn. Når "administrasjonen" foretar slike nødvendige grep, går "eierne" i dette tilfellet ut i gatene og demonstrerer, streiker, og i noen tilfeller gjør skadeverk. Slik eierstyring er utenkelig i en privat bedrift. Det er derfor impoenrende at regjeringene i de to to landene står på sitt - med stor fare for ikke å bli gjenvalgt ved neste korsvei. Men ettersom de er ansvarlige og tenker på landets og innbyggerens velbefinnende - i et lengree perspektiv, er de villig til å risikere sin politiske framtid. Slikt står det respekt av. Men det viser også den klare forskjellen på privat og offentlig økonomisk styring.

Og, Bording, som du forhåpentlig forstår betyr altså dette at bedriftsøkonomi ikke er det samme som en makroøkonomsik planøkononomi - tvert imot. Min anbefaling er at du forlater dette "sporet", ellers vil du slite med at debatten du setter i gang mister fokus og tar en retning som jeg forstår at du ikke ønsker.  

Forøvrig stiller Reppen noen betimelige spørsmål og noen greie og nesten åpenbare probelmstillinger.

Kommentar #8

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Ensby

Publisert rundt 11 år siden

... og så er jeg veldig enig med Johs Ensby i hans presise beskrivelse av behovet for statlig regulering - også i en liberal økonomi, og at dette ikke er en motsetning, men en forutsetning.

Og det er derfor også helt riktig at debatten ikke dreier seg om styring eller ikke styring, men om graden av styring og på hvilke områder offentlig styring egner seg best og områder hvor den kan gjøre mer skade en gavn. Det gjelder altså å bestrebe seg på finne den optimale balansen. Det er det den offentlig debatten egentlig dreier seg om.

Kommentar #9

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

RE: RE: RE: Kristelig planøkonomi?

Publisert rundt 11 år siden
25.10.10 kl. 08:11 skrev Johs Ensby:Men hvis du skal eie og drive over halve landet, er det klart at det blir mange statsansatte og behov for å øke skatter og avgifter framover. 

Alle som vet hva markedsøkonomi er, vet at markedsøkonomi og statelig styring er bestevenner. At USA og Norge kommer ulikt ut på velferd, handler om reguleringer, ikke markedsøkonomi.

Det er jo mye beroligende i det du skriver, men jeg ble skremt av hvor mye av velferden Bondevikregjeringen kunne tenke seg å rasere, så jeg gleder meg ikke til Siv Jensen.

Jeg forstår deg dit at du går ut fra at når staten eier og driver en bedrift, går den nødvendigvis med tap (ellers ville ikke eierskapet føre til mer skatter). Jeg er enig i at det kan være slik i dag, men er det uungåelig at det er slik. Jeg arbeidet i Televerket da de forberedte seg på å bli private og det var utrolig så mye de kunne forandre mens de enda var statelige bare fordi de bestemte seg for det.

For enkelthets skyld la oss tenke oss som eksempel at det offentlige kjøpte alle Rema-butikkene sammen med leveringskjeden. Slik det er nå kan en kommune ønske seg at det kommer en nærbutikk til et tettsted, men alt de kan gjøre er å gjøre seg lekre for det private næringsliv og håpe at noen vil etablere seg. I mitt eksempel har det offentlig full kontroll og kan uten videre bestemme at det skal etableres en butikk.

Nå er det jo sånn at det ikke er like lønnsomt å etablere butikker alle steder sett fra butikkeieren,  mens det for bygda kan det hende at totalregnskapet likevel blir positivt. Men la oss se bort fra det i denne omgangen, la oss tenke oss at det offentlige etablerer en Remabutikk på et sted som er lønnsomt. La oss videre tenke oss at man også har tatt seg bryet å studere hvordan man styrer sine butikker i et slikt foretak i det private og prøver å gjøre det på samme måten.

Da er mitt spørsmål: vil den butikken nødvendigvis gå med underskudd fordi den er eid av det offentlige? Er det umulig å tenke seg at det offentlige kan drive en virksomhet like lønnsomt som det private?

Kommentar #10

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Re: En kristelig økonomi

Publisert rundt 11 år siden

Stort sett leser jeg dine innlegg med stor interesse og glede. Men jeg har sett at du i økonomiske spørsmål har en litt spesiell vinkling, og der er vi nok ikke helt på linje. Grunnen til det er at du tar feil i ditt mest grunnleggende premiss:

sitat: "De fleste mennesker vil gjerne bidra til å bygge og drive et godt samfunn, arbeidslysten er der, gleden over å gjøre en god og nyttig jobb finnes hos de fleste. "

Dette er ønsketenkning. Det var da også det kommunismen viste. Ordtaket var: De (myndighetene) later som de betaler oss, vi later som vi jobber. Jeg synes faktisk det er litt rart at du ikke innser at mennesker er bunn egoistiske, der tror jeg at jeg står på stødig bibelsk grunn. Av den grunn vil slike ideer som du lanserer falle sammen. Tvert i mot er kapitalismen + sosialdemokrati en fantastisk kombinasjon i et samfunn med mennesker som tenker på seg selv først. Der får man utnyttet egenkjærligheten til det fulle, på en måte som gir en forholdsvis god fordeling. Ikke perfekt, men bedre enn ditt forslag som er helt i utakt med virkeligheten.

Videre: Du snakker om problemet med at folk mister jobben pga finanskrisen. Dette er selvsagt beklagelig, og jeg tror resulatet blir mer regulering i verden. Men, hadde alle land fulgt Nordens kontrollregime så hadde dette vært unngått, vi trenger ikke å kullkaste alt for å fikse dette. Dessuten, en konkurs er ikke av det onde. Senest nå hørte jeg at en hjørnestensbedrift i Stryn gikk konkurs (produserte busser). Dette var selvsagt svært trist for de 100 arbeidstakerene der. På den annen side: Denne bedriftens død kan muliggjøre en annen bedrifts liv, fordi man plutselig har tilgang til arbeidskraft. Slik har det skjedd over hele landet ettersom gammel industri har blitt konkurrert ut. Men denne syklusen virker på meg å være nokså organisk og sunn. Med et regulert samfunn og økonomi så ville slike beslutninger (om konkurs) i mye større grad måtte tas av byråkrater. En kan selv tenke seg problemene med slike beslutninger. Markedet er slik sett nådeløst, men vha. av et godt utbygd sosialdemokrati så synes dette som den beste løsning.

Kommentar #11

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Eldreomsorg

Publisert nesten 11 år siden

...

Offentlige sjukekeheimer drives akkurat like sparsommelig og oppfinnsomt som private.

For eksempel.

Der finnes ikke noe innsparingspotensiale i privatisering der.

En eventuell privatisering skyldes eventuelt bare prinsipprytteri.

...

Kommentar #12

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

RE: Re: En kristelig økonomi

Publisert nesten 11 år siden
25.10.10 kl. 21:25 skrev Morten Simonsen:"De fleste mennesker vil gjerne bidra til å bygge og drive et godt samfunn, arbeidslysten er der, gleden over å gjøre en god og nyttig jobb finnes hos de fleste. "

Dette er ønsketenkning. Det var da også det kommunismen viste.

Dessuten, en konkurs er ikke av det onde.

Markedet er slik sett nådeløst, men vha. av et godt utbygd sosialdemokrati så synes dette som den beste løsning.

Det jeg ofte gjør feil er å ikke presisere den tidshorisonten jeg tenker meg for politikken. Det er ikke de neste 4 års jeg er opptatt av, men de neste hundre. En eller annen gang må noen begynne å tenke på det også.

Før min modell kan settes ut i livet er det noen fag som må utvikles mer systematisk enn de er nå. Ett av disse er byråkratiet. Fra mitt ståsted er byråkrati en form for programmering av mennesker. Man gjør menneskene som skal betjene det til ikke-tenkende maskiner som bare følger stive regler som en datamaskin følger et program. Forskjellen er at mens utviklingen av et maskinprogram krevet er en omfattende verifisering av funksjonaliteten, så finnes ikke noe slikt hos byråkratene. Det må gå feil, og det gjør det. Noen må altså utvikle en form for byråkrati som fungerer. Her kan helt sikkert det private næringsliv ha mye å bidra med, (og programmerere).

En annen ting som må forskes på er motivering. For mange er det å ha det morsomt på arbeidsplassen det mest effektive. Det er etter sigende typisk for tekniske fag, men man ser jo at selv folk som sitter i kassa på senteret gjerne vil jobbe langt etter de er 67 år. Mye kan gjøres med et godt miljøet der man arbeider. Det er også noen som ikke kan motiveres på denne måten, så da må man bruke andre metoder. Jeg vil ikke forby en viss differensiering i lønn. En økonom fortalte meg at forsøk hadde vist at det største incitamentet lønnsmessig var hvis man tjente 10% mer enn naboen. Tjente man 10 ganger mer fikk man så høye tanker om sin egen viktighet at man fikk primadonnanykker og produktiviteten gikk ned. Dette er jo ting det er relativt enkelt å forske på og en god del gjøres nok allerde, men tingen er at det behøver ikke koste så mye.

Problemet med offentlig styring i dag er, slik jeg ser det, at den ofte er politisk begrunnet. Man er mer opptatt av idealer og jus enn av å finne ut hva som gir best resultat.

Nytten ved konkurser begrunnes på samme måte som at det er godt for sauen at bjørnen spiser de svakeste. Men har vi ikke kommet ut av jungelen nå. Når det er slik at en bedriftsenhet ikke lenger har livets rett, kunne jeg tenke meg langt mer skånsomme metoder og omlegginger i et bevisst styrt samfunn som kan gi samme fordelene som man kan oppnå i dag utende negative bivirkningene. Da jeg jobbet i staten var hovedfordelen at man ikke kunne sies opp. For det var vi villige til å jobbe for 20% mindre lønn. Nå jobber jeg privat og har i de siste årene hatt oppsigelse pustende i nakken. Man skal ville sin neste svært mye vondt for å anbefale noe slikt. Noe jeg ikke tror du gjør.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere