Per Winsnes

12

Vi andre og Kirken

Publisert: 20. okt 2010

I og med at jeg ikke klarer å rette opp forvrengning i mitt innlegg “Kirken og vi andre” har jeg her skrevet det hele på nytt:

Folk som er kjemisk fri for teologisk utdannelse, (slike som jeg), får av og til noen merkpussige ideassosiasjoner når de leser eller hører hva Kirken holder på med.

Artikkelen om Lausannekongressen i Cape Town http://www.vl.no/kristenliv/article99180.zrm er et eksempel på dette. Jeg kan derfor bare beklage hvis noen teologer skulle føle seg støtt over den tankeprosessen som deres trosfrender har vært med på å sette i gang hos meg.

For det første har jeg alltid trodd at Lausannekongressen er en hendelse som finner sted i en by i Sveits. Dette er tydeligvis feil, hvilket gjør at jeg enten er dum eller så er det noen teologer som har vært så dumme at de har gitt et arrangement en betegnelse som kan gi gale assosiasjoner når “vi andre” ser eller hører det ordet.

Men virkelig “morsomt” ble det da jeg så at den svenske teologen Stefan Gustavsson hadde uttalt at:

- Ved starten av vårt århundre har
kristendommen tapt i Europa.
Det trengs et helt kulturskifte for å møte dette.
Kirken må legge mer vekt på apologetikk.

For da dukket nemlig det engelske ordet oxymoron opp i mine tanker; et ord som med litt godvilje kan oversettes med “Sterk som en okse, dum som en stut” når det gjelder Kirken.

Går man inn på http://en.wikipedia.org/wiki/Oxymoron vil man se at en av de offisielle forklaringene på ordet passer tilsvarende godt inn når det gjelder Kirkens væremåte:

For example, the followwing line from Tennyson’s Idylls of the King contains two oxymorons:
“And faith unfaithful kept him falsely true.”

Other oxymorons of this kind include the following: Failed success – Positive let down

Når det gjelder Gustavssons oppfordring om at “Kirken må legge mer vekt på apologetikk,” så slo jeg opp betydningen av det siste ordet:

Apologetikk er likeledes er en teologisk disiplin
der en kommer med et kristent forsvar mot ikke-kristne argumenter.

Men hva med “oss andre”? Hvilke argumenter skal vi bruke overfor teologene når de forkynner Guds Ord, men fornekter dets kraft? Og hva med vårt forhold til Den norske kirke; en kirke der den øverste lederen ikke er Gud, Jesus eller en biskop, men Rigmor Aasrud, en politiker fra Arbeiderpartiet? Hun er sikkert et strålende dyktig menneske, men kirkeleder kan man vel ikke si at hun er..?

Det skal derfor bli interessant å se hva Lausannekongressen i Cape Town kommer frem til i sin kollektive visdom.

 

Kommentar #1

Herdis Alfredsen

10 innlegg  88 kommentarer

Lausanne i Cape Town

Publisert rundt 11 år siden

Ja, jeg ble også tatt litt på senga der, for jeg trodde også det var i Lausanne. men det kan jeg egentlig takke meg selv for, når jeg ikke følger bedre med.

Kommentar #2

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

oxymoron..uteologisk utlagt...

Publisert over 10 år siden

Det moret meg. Jeg liker å leke med ord.

Når to motstående ideér settes sammen, sjokkerer de ved sin nærhet til hverandre, nærmest paradoksalt og selvmotsigende:

Oxus er brukt 8 ganger i NT, tre ganger om det tveeggede sverd som utgår av munnen til den menneskesønn som Johannes ser i sitt syn på Patmos(kap 1), og fire ganger om den sigd han holder i sin hånd (kap 14) og en gang ( Rom 3)om de gudløses føtter.

Moron er det gr. moros som brukes noe oftere, bl a i 1 kor.br. kap 1  hvor ordet om korset er  en moros  og hvor Gud gjør verdens visdom til moros, og hvor det er forkynnelsens moros som frelser, og at det som er moros i verden det utvlgte gud seg for å gjøre de vise til skamme.......

"Although a true oxymoron is "something that is surprisingly true, a paradox....."...

Kommentar #3

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Vi andre

Publisert over 10 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Det moret meg. Jeg liker å leke med ord.

Går vi enda ett hakk dypere i ordet oxus ser vi at roten “axe” betyr point, som er å poengtere, peke på el utheve, dvs “Årvåkent fange nuet”.

På hebraisk er dette synonymt med to egenskaper; “Å sammenpresse jern el stein til et spisst punkt/ egg” [tsor] og “Å komme til dødspunktet” [halak]. Dette punktet er komprimert og billedliggjort i Hebalf sin tiende bokstav, Yud, som betyr “Alt er ferdig utviklet i et uendelig punkt”, det inneholder både punkt, linje og overflate.

At dette kan gi en overraskende vending er utvilsomt, men at Kirkens menn er i stand til å fange nuet og slik snu verden på hodet er vel heller mer tvilsomt. Men Bibelens budskap er nettopp det; Se hvem du Er i Nuet og forstå at “Jeg Er” er summen av både før og etter, selv om fornuften og teologien sier noe annet.

Lots hustru er et eksempel på en som ikke kunne fange nuet, hun så på omstendighetene, den fysiske verden og dens teorier, og stivnet der. En som fanget nuet var Josef, han sa “Jeg Er”.. , Josef betyr “Å se i et glimt (som i et lyn) hvem han er og leve der”.

Det slår begge veier, spørs hva man ser.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere