Verdidebatt

Behovet for moralsk tekning

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mine kommentarer:

Jeg var invitert til KrF Trondheim som foredragsholder 9. juni og holdt der det etterhvert så beryktede foredraget om hvor sentralt kristne verdier har vært for europeisk kulturs utvikling. Kritikken mot den aggressive kvinnekampen falt i denne sammenheng. Siden har det kokt i Adresseavisen, Dagbladet og i en rekke andre medier i Norge og Sverige.

Mitt første hovedpoeng var å rette oppmerksomheten mot behovet for en sterkere vekt på moralsk tenkning i det liberale sekulære samfunn.

Det andre hovedpoenget var å vise at en rekke sentrale europeiske verdier slik som menneskerettstanken, likeverds- og toleranseprinsippet har sin opprinnelige rot i kristen filosofi. Å påstå at religiøse rasjonelle argumenter ikke har en plass i det offentlige rom i liberale sekulære samfunn, medfører dermed en historieløshet. Det var ikke opplysningstidens rasjonalister eller humanistiske ateister som kom med disse viktige bidragene inn i europeisk kultur. I dagens samfunn som har en tendens til å benekte kristendommens verdi for europeisk utvikling, er det derfor behov for å minne om disse fakta. Denne debatten lar seg derimot ikke forringe til et spørsmål om venstre- eller høyresiden i politikken. Det gjelder oss alle.

Jeg oppmuntrer herved til ny moralfilosofisk refleksjon rundt de konstruktive sidene ved kristen tenkning opp gjennom historien. Målet er at det liberale sekulære samfunn skal legge bedre tilrette for konstruktiv moralsk energi i dagens virkelighet der hedonistiske tendenser er sterke og egoismens råderett er for stor.

Kronikk publisert i Adresseavisen 16.5.09.

BEHOVET FOR MORALSK TENKNING

Adresseavisen trykket 11. juni kommentator Trygve Lundemos upresise og noe sleivete oppsummering av foredraget jeg holdt på KrFs folkemøte 9. juni.

Mitt hovedanliggende var å vise at det liberale sekulære samfunn trenger fornyet vekt på moralsk energi for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet svekkes som samfunnslim. Fordi ensidig vekt har vært lagt på vitenskapelig fremdrift, lider kulturen av manglende tilsvarende vekt på medmenneskelig varme.

Det er beklagelig at å snakke om moral er tabubelagt idag. Man blir straks stemplet som moralist. Like fullt er institusjonaliseringen av omsorg moralfilosofisk bekymringsverdig. Måten eldre skipes bort til kalde byråkratiske institusjoner er nedverdigende, psykiatrien eksploderer, hele generasjoner forsvinner i abort, barnevernsbarn misligholdes og den seksuelle frigjøringen går så langt at familiens eksistensgrunnlag er truet. I dagens hedonistiske klima der omsorg, ansvar og troskap anses som gammeldags, våger mennesker knapt å inngå forpliktende partnerskap. Norge har rundt en million eneboere. Moralsk anarki fører til at menneskeverdet og livskvaliteten forringes. Det er på høy tid med en etisk opprustning som kan bidra til ny vekt på solidaritet og det gamle nestekjærlighetsbegrepet.

Europas toneangivende filosof, ateisten Jürgen Habermas påpeker at man har vært for rask til å kaste fra seg den religiøse etikken som kan tilføre den sekulære stat et bedre moralsk fundament. Dette trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre. Han etterlyser i boken The dialectics of secularization etisk-religiøse overbevisninger og rasjonelle religiøse argumenter som kan tilføre den sekulære stat det fundament som trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre. Habermas er i likhet med en rekke filosofer bekymret over det moralske forfallet i Europa. Han sier det er viktig å bygge på den religiøse etikken, fordi den verdiliberale stat åpenbart ikke makter å tilstrekkelig motivere borgerne til solidaritet.

    I denne sammenheng rettet jeg under det etter hvert beryktede foredraget skarp kritikk mot likestillingskampen. Dynamikken mellom kjønnene forringes dersom likestilling blir et ideal som krever at kvinnen skal bli lik mannen. Det opprinnelige konstruktive fokus på stemmerett og likeverd har utviklet seg til å bli en knallhard kamp mot mannen. Hvor ble det av vennskapet? Må vi sloss om absolutt alt? Dagens kvinner er dyktige til å fremsette knallharde krav, men lite opptatt av å sette krav til egen adferd. Det er på tide å snakke om likeverd, et begrep som åpner for større forståelse for de genetiske forskjellene mellom kjønnene. Når kjønnskampen går så langt at kvinner som liker å lage mat for å glede mannen blir uglesett, er vi iferd med å få et mannsfientlig samfunn.

Andre kulturer har tradisjoner der kvinner fra tidlig alder undervises om kjønnsforskjeller og oppmuntres til å imøtekomme mannens seksuelle behov. Norske feminister har en del å lære av våre utenlandske søstre. Jeg har stor forståelse for at mange norske menn heller velger feminine kvinner fra Russland, Thailand eller afrikanske land. Disse er i det minste opptatt av å ta seg godt ut, glade i å lage mat og dyktige til å tilfredsstille mannen seksuellt. Å betegne utenlandske kvinner som sexdukker er en ufyselig karakteristikk som bekrefter norske kvinners diskriminerende holdninger.   

Som født og oppvokst utenfor Norges grenser, har Adresseavisen dog rett i at jeg ofte ser tema fra andre sider enn det tradisjonelle. Forøvrig har jeg ingen tilknytning til bedehusmiljøer og er ingen kirkegjenger blant konservative kristne, men forsvarer likevel deres rett til å bli møtt med respekt på lik linje med andre minoriteter. Det var underlig å merke seg at Lundemo har et negativt forhold til viktige deler av norsk historie. Jeg trodde virkelig at Trondheim som landets eldste hovedstad var stolt av sin tilknytning til både Olav Trygvasson og Olav den Hellige.

Ingen av oss vil ha tilbake tiden da dobbeltmoralske pietistiske prester avviste ugifte gravide piker på kirketrappen. Men slik pendelen ofte svinger fra den ene ytterlighet til den andre, er dagens samfunn iferd med å legitimere en hedonistisk livsførsel som medfører at egoismen får råderett. Det må altså ateister som Habermas til for å minne om verdifulle sider ved de ti buds etikk. For hvordan går det i et samfunn dersom det blir akseptabelt å lyve? Og bedra hverandre? I dag er det en sterk tendens til å degradere troendes rasjonelle argumenter i det offentlige rom. I et slikt klima er det lett å glemme at såkalte sekulære verdier i europeisk sammenheng nettopp har et religiøst opphav. De er således ikke verdinøytrale.

Nå for tiden får man derimot det historieforfalskende inntrykket av at det var opplysningstidens ateister eller marginale Human Etisk Forbund som har oppfunnet av det humane menneskesynet. HEF representerer kun 1.7 % av den norske befolkning med statutter som stort sett består av kristen etikk, bare minus gudstro. Bevegelsen er så godt som ikke-eksisterende i utlandet og representerer forrykende lite originalt moralfilosofisk materiale.

Det var derimot kristendommen som la grunnlaget for det humane menneskesynet. Først når kristendom vant terreng i det romerske imperiet kom oppgjøret med slaveriet og innføringen av et nytt menneskesyn som ga verdi til alle uansett kjønn, etnisitet eller klassetilhørighet. Det var den kristne teologien i middelalderen og den spanske skolastikken som danner det moderne grunnlaget for det man i dag kaller menneskerettighetene, ifølge Habermas. Både toleranseprinsippet og likeverdstanken har sitt utspring her, med røtter i et stolt Europa som på høyden av sin intellektuelle storhetstid fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon.

Hvor hadde Vesten vært uten den religiøst funderte respekten for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen? Det er på høy tid å avslutte den historieløse hetsingen av kristne verdier og anerkjenne behovet for ny vekt på solidaritet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt