Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Fredsprisforvirrede kapitalister

Publisert: 13. okt 2010

Stein Erik Hagen og Morits Skaugen er ikke bare i mot at Liu Xiaobo får fredsprisen. De ville ha gitt den til Kina istedenfor. Et nytt eksempel på hvordan næringslivsledere er opptatt av profitt fremfor menneskerettigheter. 

Det er temmelig normalt at noen er uenige om hvem som fortjener Nobels fredspris. Det er imidlertid ikke vanlig at næringslivsledere kommenterer fredspristildelingen ut fra om den er i samsvar med egne økonomiske interesser eller ikke.

I går skrev skipsreder Morits Skaugen et innlegg i Aftenposten der han konkluderer med at Kina, ikke Liu Xiaobo, burde fått fredsprisen. Han peker på at dagens lederskap i Kina har lykkes i å gi landet et enormt økonomisk løft og at de fortjener støtte fremfor kritikk. De må få den tiden de trenger for å integrere vestlige verdier om demokrati og menneskerettigheter. Han mener Kina utvikler seg raskere i riktig retning enn det vestlige land har gjort gjennom det siste århundre. Skaugen har i flere tiår vært engasjert i business i Kina og mener det ikke er knyttet problemer til dette engasjementet.

Orkla satser tungt på jernbane i Kina. De har også en større eierandel i Jotun som også har et økende engasjement i landet. Styreleder i Orkla, Stein Erik Hagen, er på jakt og vil først ikke kommentere fredsprisen da Dagbladet ringer. Det var en klok beslutning. Men den varer ikke lenge. Det ender med at Hagen sier seg enig med Morits Skaugen. Dermed har altså styrelederen i landets største private selskap, kritisert Nobelkomiteen.

Fiskerieksportører mot

Også andre næringslivsledere som er engasjert i Kina, har kritisert tildelingen. Det samme har representanter for norsk fiskerinæring gjort.

Det er godt vi har en Nobelkomite som overhodet ikke bryr seg om hva norske næringslivsledere og norske fiskeeksportører mener. Komiteens leder, Thorbjørn Jagland, gjør det klart i en samtale med NRK i dag at komiteen hadde regnet med omtrent de reaksjonene som nå kommer. Men det er altså ikke Nobelkomiteens oppgave å veie interesser opp mot hverandre. Komiteens oppgave er ensidighet. Denne ensidigheten utøver de i en politisk setting. På kort sikt vet alle et man ikke oppnår noe som helst med å provosere det kinesiske lederskapet slik de har gjort med årets tildeling. På sikt kan man oppnå noe. For årets pristildeling er et håndslag til de kreftene i Kina som ivrer for at prosessen mot demokrati og respekt for menneskerettigheter skal gå betydelig raskere.

I siste nummer av Economist sammenlignes Kina og India. Indias spås en raskere vekst enn Kina fordi man har lykkes i å finne en balanse mellom sentral styring, demokrati og stor grad av frihet for sterke og veksthungrige bedrifter. I India skapes bedrifter og arbeidsplasser nedenfra og man samler seg om et demokratisk valgt nasjonal ledelse som sørger for at landet henger sammen. Problemet i Kina er at økonomien styres ovenfra. De som sitter med makten på toppen våger ikke åpne for den kraften til fornyelse og noe mer kaos som kommer nedenfra. Kineserne vil neppe lykkes med å fremstå som en antidemokratis øy samtidig som de styrker sin posisjon som en global aktør i verdensøkonomien. De fleste eksperter synes å være enige om at Kina før eller seinere må endre kurs. Demokratiet i India og Kina vil ikke kunne være en blåkopi av Vestens. Det er ikke det det handler om.

Et enkelt menneske

For Nobelkomiteen handler det denne gangen om å se et enkelt menneske som våger å stå opp for fred, demokrati og menneskerettigheter mot en gigantisk maktelite. Han betaler prisen ved å bli berøvet sin frihet.

Dette burde Morits Skaugen og Stein Erik Hagen klart å se. De burde tatt av seg kapitalisthatten sin, stått fram som samfunnsborgere og gitt støtte til en prisutdeling selv om den kan true deres egne økonomiske interesser. Det hadde inngitt respekt.

Det er bra at Hagen og Skaugen vil drive næringsvirksomhet i Kina. De må operere på kinesernes premisser og tilpasse seg. Det er bare når storsamfunnet har vedtatt internasjonal boikott eller når bedrifter direkte involveres i brudd på menneskerettigheter, bedriftsledere skal holde seg unna. I en globalisert verden bidrar næringslivet til større åpenhet og forståelse landene imellom. Slik sett kan det å drive næringsvirksomhet være en fredsstyrkende aktivitet. Slik sett er det bare å ønske Hagen og Skaugen lykke til med å drive business blant kineserne.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Kapitalistene

Publisert over 10 år siden

syter selv hvor rike de er fra før. Jo mere penger på bok jo mere bekymringer har en ser det ut til.

En kan jo til og med bli syk, av for mye rikdom. Ihvertfall hvis en er så dum å flagge for Norge...

Kommentar #2

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

Svik

Publisert over 10 år siden

Dette dreier segher om et svik fra Den Norske regjeringen v/Støre,deres oppgave er først og fremst å forsvare Norske intereresser,noe som også ble bemerket fra Kinas talsmann.

Nobelkomiteens pompøse selvbilde(les Lundestad&Jagland)må vi bare leve med.Eller?Kan vi håpe på at "søta bror"blir lei av at vi skjemmer ut Alfred Nobels navn?

Til Lerø.

Hvorfor skal ikke den som har skoen på være meningsberettiget her?Her må kanskje teologen rådspørre redaktøren før neste utspill?

Kommentar #3

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Handler norske interesser kun om penger?

Publisert over 10 år siden

Handler norske interesser kun om penger? Er det ikke i Norges interesse at Kina respekterer menneskerettighetene?

Bortsett fra det - da Norge påtok seg ansvaret for Fredsprisen, var vel ikke det for å bruke den til fordel for snevre norske interesser? Fredsprisen har da et større formål enn som så.

Kommentar #4

Magne Lerø

96 innlegg  22 kommentarer

RE: Svik

Publisert over 10 år siden
13.10.10 kl. 22:41 skrev Ole Johansen:

Dette dreier segher om et svik fra Den Norske regjeringen v/Støre,deres oppgave er først og fremst å forsvare Norske intereresser,noe som også ble bemerket fra Kinas talsmann.

Nobelkomiteens pompøse selvbilde(les Lundestad&Jagland)må vi bare leve med.Eller?Kan vi håpe på at "søta bror"blir lei av at vi skjemmer ut Alfred Nobels navn?

Til Lerø.

Hvorfor skal ikke den som har skoen på være meningsberettiget her?Her må kanskje teologen rådspørre redaktøren før neste utspill?

Den norske regjering skal ivareta norske interesser. Nobelkomiteen skal ikke det.

Den som har skoen på må gjerne mene noe. Jeg peker på at de er opptatt av å ivareta våre økonomiske interesser

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere