Islam og krig

Det skjer en del feil på denne siden så jeg prøver igjen med å dele opp det opprinnelige innlegget i to. Og det er bare å beklage rotet!

Krig i islam har ett hovedformål: Selvforsvar for religionsfriheten. Ikke bare for islam, men også for andre religioner.

Mitt utgangspunkt for denne påstanden er Qur'anen og Profeten Muhammads praksis. Dette er disse to kildene som definerer hva islam er. Dette betyr at alt som strider imot disse to kildene ikke kan kalles islam. At det er rom for mange tolkninger og nyanser er underforstått. Videre er det slik at alle Hadith (beretninger om Profetens liv) som strider imot Qur'anen skal forkastes som falske. Dette er også en Hadith. I dette ligger det at Qur'anen og Profetens praksis i alle sammenhenger er i overensstemmelse. Det er Qur'anen som har størst historisk autentisitet.

Tilbake til krig i islam. De to første versene som ble åpenbart i denne sammenheng er vers 39-40 i Sura 22:

Permission to fight is given to those against whom war is made, because they have been wronged — and Allah indeed has power to help them —

Those who have been driven out from their homes unjustly only because they said, ‘Our Lord is Allah’ — And if Allah did not repel some men by means of others, there would surely have been pulled down cloisters and churches and synagogues and mosques, wherein the name of Allah is oft commemorated. And Allah will surely help one who helps Him. Allah is indeed Powerful, Mighty —

På Profetens tid var Makkah og Kaabaen sentrum for polytesitene. Kaabaen huset en gud for hver dag og byens elite tjente masse penger på alle de som valfartet hit. Da Profeten Muhammad sto frem som profet proklamarte han at det kun fantes én Gud. Dette budskapet ble sett på som en trussel ved at stadig flere ble muslimer. De første muslimene var fattige, kvinner og slaver og slavene begynte å opponere mot den urettferdigheten de ble utsatt for og den nye bevegelsen ble sett på som en stadig større trussel mot samfunnets elite.

Dette resulterte først med forsøk på overtalelser og forhandlinger. Da dette ikke førte frem, utviklet motstanden seg til ulike former for press og boikott, forfølgelse, sosial isolasjon og drap. Resultatet av dette, som varte i ca 13, var at Profeten måtte emigrere til en annen by som senere ble kalt for Medina.

Istedet for å føre en religiøs diskusjon tok de til sverdet. Menneskets frie vilje ble nå truet, det var ikke rom for religiøs toleranse i Makka. Muhammads misjon var å etablere Islam gjennom fred, men da han ikke ble tillatt det, var det nødvendig å forsvare noe av det viktigste ett menneske har, nemlig religiøs frihet.

Det er i lys av dette vi må se på de første ekspedisjonene som fant sted før slaget ved Badr. Det var aldri snakk om noen angrepskriger da det ville være stikk i strid med Qur'anens lære.

De må heller ses i lys av Muhammads streben for felles forståelse, vennskap, og samarbeid for å oppnå religiøs frihet for alle. Disse ekspedisjonene kunne ha en mer psykisk motivasjon som gjorde makkanerne obs på at de måtte for deres egne interessers skyld komme sammen til en felles enighet. Hvis ikke makkanerne fikk vite at deres karavaner ble utsatt for trusler, ville de ikke ha noen motivasjon for å komme til noen enighet med muslimene. Dette forklares av hvorfor Hamzah og hans medryttere ikke gikk til kamp med mot Abu Jahl Ibn Hishams menn, hvor det var Majdiy ibn 'Amr al Juhani som meglet mellom dem, at de fleste av ekspedisjonene var mindre i antall og hadde mindre våpen enn "fienden", og av Muhammeds fredsavtaler som han inngikk med de stammene som befant seg ved ruten til disse karavanene, mens quraishene fortsatt viste fiendtlighet mot Emmigrantene. Sannsynligvis håpet Muhammad på at disse nyhetene ville få quraishene til å tenke seg om, og at en vei mot en forståelse ble åpnet.

Angående slaget ved Badr er det helt elementært at man har et historisk korrekt bilde. Etter Muhammads ankomst til Medina var det satt en pris på 100 kameler til den som brakte ham tilbake til Medina. Med henvisning til den overnevnte beskrivelse av Muhammads fredsavtaler med forskjellige stammer, så hadde mange av disse blitt hisset opp til å vise fiendtlighet mot Muhammad. Det samme gjelder for Medina, der et antall muslimske hyklere hadde en helt klar agenda. Med krigs press fra alle kanter, dro Muhammad ut for å ta en av de såkalte fredelige karavanene som representerte en veldig stor trussel mot muslimene. Denne karavanen hadde med seg et stort antall soldater, og dens avkastninger skulle brukes til å finansiere krigen mot Muhammad. Av historien ser man derfor at krigen mot muslimene hadde allerede startet og denne karavanen var et ledd i denne krigen. Men så unnslapp denne karavanen, og det var da Abu Jahl hisset opp makkanerne til å gå til krig mot Muhammad. Når Abu Jahl senere får vite at karavanen hadde returnert tilbake til Makka, hadde de egentlig gjort det de kom for, å beskytte karavanen. Men Abu Jahl stridte mot dette og var fast bestemt for å gå til krig mot Muhammad. Hadde Abu Jahl dratt tilbake hadde det altså ikke blitt noe slag ved Badr.

2.

Those who, if We establish them in the earth, will observe Prayer and pay the Zakat and enjoin good and forbid evil. And with Allah rests the final issue of all affairs.

Videre står det i de to versene at hvis muslimene ikke hadde fått tillatelse til å kjempe så hadde ulike gudshus blitt revet ned. Kommentaren til disse to versene kan vi lese i det neste:

Summert kan vi si at muslimene ble urettmessig angrepet, de kjempet for retten til religionsfrihet og de er de som ville påbyd gode ting. Det er en moralsk betinget krig og de som fører disse krigene er gode.

Dette fremkommer krystallklart i Qur'anen og det er veldig viktig å huske på at disse to versene, samt 2:190

En bekreftelse på det ovenfornevnte kan også lese i 2:193

And fight them until there is no persecution, and religion is freely professed for Allah. But if they desist, then remember that no hostility is allowed except against the aggressors.

Man skulle kun kjempe mot de som angrep en og stoppe hvis fienden stoppet å krige.

Disse versene som jeg har sitert er de versene som danner hele grunnlaget, hele konteksten for å forstå de andre versene som omhandler krig.

Hvis man f eks så skulle trekke frem 2:244 eller 9:28

så forstår man nå hvordan man skal tolke disse. Konteksten er at man kun skal kjempe mot de som først angriper en, angrepskrig er pr definisjon ikke tillatt og formålet er å sikre ens frihet ved å kjempe mot de som undertrykker.

And fight in the cause of Allah and know that Allah is All-Hearing, All-Knowing.

Fight those from among the People of the Book who believe not in Allah, nor in the Last Day, nor hold as unlawful what Allah and His Messenger have declared to be unlawful, nor follow the true religion, until they pay the tax with their own hand and acknowledge their subjection.