Hva konstituerer ekteskapet?

Etter litt vandring i GT er de fleste spørsmål om hvorvidt "læren til disse konservative" om hvorvidt sex utelukkende er tillatt i ekteskapet eller ikke, ryddet av veien. Læren får dog støtte i NT også for den saks skyld, (kor 7.). De Biblesteder som overtalte meg var ikke moseloven, men derimot fedrehistoriene, om hvordan de enkelte ledd fant sin kone. Her går "sex og ekteskap hånd i hånd" og de som prøver seg med sex andre steder får beskjed om at det ikke er Guds vilje. Det må vell kalles klar tale fra Herren.

Nå var det jo dette jeg ble opplært i på bibleskolen i 2003 også, men så utfordres en i møte med kristne venner som velger anderledes og som fører sine argumenter. Da må en nesten tusle en tur tilbake til Bibelen for å finne ut av det hele.

En annen utfordring er den, at mann nå har en ny ekteskapslov. Det aktualiserer spørsmålet "hva konstituerer et kristent ekteskap?".

Jeg har ikke funnet noe entydig svar i Bibelen, men ser at det i NT (bryllupet i Kana) at det holdes en stor fest for å markere inngåelsen. Man viser det altså uttadd og offentlig, for slekt og venner. Det samme ser vi i Jesu lignelser hvor han bruker bryllupet som eksempel på himmelriket.

Den tilhørende festen er også tilstede i GT. F.eks. i historien om Jakob, Rakel og Lea.

Men noe krav fra Gud om at det hele må være igjennom en vigsel utført av en statlig embetsmann med vigselsrett, det finner jeg ikke grunnlag for. Med mindre noen andre kan påvise et slikt krav i skriften blir da mitt utfordrende spørsmål: Kan det tenkes at Gud ser med glede på kristne som av samvittighetsgrunner avstår fra å legge seg under den nye ekteskapsloven istedet inngår et registrert samboerforhold, (og marker dette med en fest?). Dette strider mot gjengs holdninger. Samboerskap omtales som synd av predikanter. Men snu litt på det og spør deg selv: hvis disse samboerne lever i et forhold som oppfyller Guds krav til ekteskap, er det ikke da et ekteskap godt nok, og dermed ikke "å leve i synd"? Hva staten kaller et ekteskap bør jo egentlig ikke påvirke kristen etikk og forkynnelse. Spørsmålet er hva Gud mener konstituerer ekteskapet, ikke hva staten mener.

Har noen tanker om dette?