Jeg er regnet som en som ønsker å forandre en del ting i KrF for å fornye partiet. Det er jeg stolt av. Jeg er blant de som gledet meg når partiledelsen ønsket å endre troskravet. Men en ting vet jeg: jeg kan ikke vinne ved å støte andre ut. Det er spesielt relevant etter Aftenpostens oppslag om Dagfinns lederstil. Dette trenger ikke partiet nå! Jeg må innrømme at jeg ofte har hisset meg opp over Bjarte Ystebø, men han har sagt en meget god ting gjentatte ganger; nemlig at partiet må være flinke til å gi rom for de ulike fløyene i partiet. Det er jeg enig i! Det vi må bli flinkere på er å sette oss ned sammen, for å bidra til enighet, til at vi alle kan leve med kompromissene. Da må vi alle gi! Også jeg. KrF er gjennom en meget krevende tid. Vi har en strategiprosess gående, vi diskuterer samarbeid, lojalitetskrav og politisk retning. Da er det ikke rom for lederdebatt. I hvertfall ikke en lederdebatt som tas av anonyme kilder, og som Dagfinn umulig kan forsvare seg mot. I KrF har vi en valgkomite, og et landsmøte som velger leder. Det er der debatter skal tas. Er vi ikke flinke til å ta ting internt, så er ikke Aftenposten rett fora. Om KrF ikke eksisterte ville det være en katastrofe! I saker som abort, bioteknologi, bistand, helse, valgfrihet for familie osv ville ingen ta KrFs plass. Partiets løsning kan umulig være en lederdebatt i media, men fokus på politikk! Vil avslutte med et sitat som jeg i hvertfall ofte bør lære av: Benjamin Franklin"Si aldri noe negativt om noen, men fortell alt det positive du vet om alle."
Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
Skriv innlegg
Vil avslutte med et sitat som jeg i hvertfall ofte bør lære av:
"Si aldri noe negativt om noen, men fortell alt det positive du vet om alle." Benjamin Franklin
Jeg mener at dette er utrolig naivt og en særdeles ubibelsk tankegang. Se Titus 2:6. Man kan ikke tie bare fordi man absolutt skal ha respekt for alle meninger. Å tie om sannheten er det samme som å lyve indirekte og skjule sannheten. Uten formaning og rettledning vil mange la seg forlede. Det må være lov å ta opp både KrFs fremtid, vranglæren som florerer i verden i dag, og andre ting. Det er en viktig oppgave vi har som kristne, spesielt ovenfor våre kristne brødre og søstre. Paulus sier jo at vi skal kunne dømme de som er innenfor (de kristne), mens Gud tar seg av dømmingen av de som står utenfor.
Jeg mener at dette er utrolig naivt og en særdeles ubibelsk tankegang. Se Titus 2:6. Man kan ikke tie bare fordi man absolutt skal ha respekt for alle meninger. Å tie om sannheten er det samme som å lyve indirekte og skjule sannheten. Uten formaning og rettledning vil mange la seg forlede. Det må være lov å ta opp både KrFs fremtid, vranglæren som florerer i verden i dag, og andre ting. Det er en viktig oppgave vi har som kristne, spesielt ovenfor våre kristne brødre og søstre. Paulus sier jo at vi skal kunne dømme de som er innenfor (de kristne), mens Gud tar seg av dømmingen av de som står utenfor.
Dette stemmer jo ikke. Jeg kritiserer ikke at man tar opp eventuelle problemer, men måten det gjøres på og timingen. Dersom man ønsker å ta opp kritikkverdige forhold gjør man det ikke i media og ikke anonymt.
I KrF har vi interne prosesser som en valgkomte og et landsmøte. Dersom man ønkser å skifte leder er det fullt mulig å gi uttrykk for det der - men anonymt over for Aftenposten - det blir bare feil.
KRF blir mindre og mindre er at de aldri kan bestemme seg for å støtte den borgelige høyresiden. 2 ganger nå har de ikke kunne velge side før stortingsvalgene og Arbeiderpartiet og støttepartiene har grepet sjansen begjærlig. Blir det slik i 2013 også tro, at KRF drømmer seg bort i sine sentrumsønsker, så er de ferdige på stortinget.
KRF blir mindre og mindre er at de aldri kan bestemme seg for å støtte den borgelige høyresiden.
Feil, broder Myhren. KrF har inntil det kjedsommelige sagt at de er et borgerlig parti og støtter en borgerlig regjering. Problemet, og Høybråtens mareritt, er et stort FrP hvilket KrF føler det er oseaner av forskjell i politikken. Og man sitter igjen med det inntrykket at KrF gjerne vil at FrP skal hjelpe dem inn i regjeringskvartalet for deretter å vinke-lanke til Siv & Co fra toppen av trappen. Det er her skoen trykker.
Men "borgerlige høyreside" Myhren? Det var nytt for meg.
Hvilken påvirkning på politikken har Krf når de ikke vil støtte de partiene de ligger nærmest?
Uansett vil ikke abortloven bli forandret,og Frp er faktisk det partiet som har flest motstandere til abortloven.(utenom Krf)
Valgfrihet for familien? Hva mener Frp og Høyre der?Helsepolitikk?Står ikke Frp for en bra politikk der?
Eller mener du kanskje Ap er et bedre alternativ?
Sentrum er DØDT.! Det bør du ha fått med deg nå.
Jeg synes Walseth har skrevet et godt innlegg om problemene i KrF nå. Så nettopp et innslag på Visjon Norge (estv.no), et intervju med Dagfinn Høybråten hvor han fikk mulighet til å legge fram partiets politikk. Da tenkte jeg: Det er trist at et parti med en slik politikk ikke skal ha mer gjennomslagskraft i samfunnet vårt - og at det ser ut til å bli revet i filler av indre stridigheter.
Det er trist at et parti med en slik politikk ikke skal ha mer gjennomslagskraft i samfunnet vårt - og at det ser ut til å bli revet i filler av indre stridigheter.
Når krybba er tom bites hestene, er det noe som heter. Høybråten har ikke lykkes med å gjenreise partiet, og han har vel heller ikke den folkelige appellen som skal til i så henseende. Og som vi vet så er det ingen røyk uten ild.
Men KrF har da alltid levd i fred med ulike fløyer tidligere? Noen mener seg å vite at unge fru Hansen er roten til alt vondt og leit, og de har attpåtil lagt skylden på dårlige meningsmålinger rundt grensen for utjevningsmandater over på henne. Det blir for lettvint og dumt.
Og med den gjengen som stod frem i media og våres og beklaget seg over unge fru Hansen, så skal det mye til for å trekke til seg nye velgere. Tvert i mot tror jeg de skremte vekk en hel del yngre.
Jeg synes Walseth har skrevet et godt innlegg om problemene i KrF nå. Så nettopp et innslag på Visjon Norge (estv.no), et intervju med Dagfinn Høybråten hvor han fikk mulighet til å legge fram partiets politikk. Da tenkte jeg: Det er trist at et parti med en slik politikk ikke skal ha mer gjennomslagskraft i samfunnet vårt - og at det ser ut til å bli revet i filler av indre stridigheter.
Takk Edvart!
Dette innlegget var ment som en refleksjon om hvordan vi skal snakke om og med hverandre i partiet! Jeg mener vi må prøve å meisle ut en vei som jeg kan leve med, som du kan leve med, som Inger Lise kan leve med og som Ystebø kan leve med.
Da bør vi tenke oss om før vi karakteriserer motivene til andre mennesker på en negativ måte. De fleste ønsker det beste for partiet de bruker mye tid, krefter og engasjement på.
I KrFU føler jeg at vi har fått dette til på en veldig fin måte. Vi har bein tøffe debatter, er gode venner etterpå og heier på hverandre! Det tror jeg er utrolig viktig i fremtiden.
La oss ikke stemme folk ut, men være glade for alle som står på for KrF!
KRF blir mindre og mindre er at de aldri kan bestemme seg for å støtte den borgelige høyresiden.
Men "borgerlige høyreside" Myhren? Det var nytt for meg.
Ja, en blir jo aldri for gammel til å lære, broder Pedersen!
:::
Jeg har iallefall lært at KrF på ingen måte er noen søndagsskole!
Hvorfor ikke nytt navn...f.eks Religionspartiet, Det Religiøse Samlingsparti el. noe i den retningen ?
