Svein Olav Nyberg

6

Hva er ateisme?

Publisert: 13. jun 2009  /  640 visninger.

Jeg er ateist. Men akkurat hva betyr det? Hva kan dere slutte om meg ut fra at jeg kan titulere meg med merkelappen «ateist»?

Rett svar: Jeg tilber ingen guddom.

Så har vi alle de gale svarene ...

Ett av de vanligste gale svarene er at en ateist egentlig er en agnostiker, «fordi ingen vet helt sikkert». Nuvel, kanskje det. Men da er alle agnostikere, om de kaller seg ateister eller om de kaller seg troende av ettellerannet slag, eller om de faktisk selv kaller seg agnostikere. Da blir merkelappen «agnostiker» meningsløs, og ateisten og den kristne er plutselig i samme livssynskategori, bare fordi «ingen vet helt sikkert».

Et annet galt svar er at en ateist er en som ikke tror på åndelighet, på det overnaturlige ... Jo, i vårt moderne samfunn er det nok en statistisk sannhet, men det følger ikke at alle ateister avviser slikt.

  • I forfedretro og animisme, for eksempel, tilber man kanskje forfedre og dyr, men man tilskriver dem ikke nødvendigvis guddommelighet.
  • Innen de fleste grener av buddhismen tilber man ingen guddom, men troen på f.x. reinkarnasjon er likevel tilstede i de fleste grenene av denne 4. største verdensreligionen.
  • En rekke nyåndelige tror på reinkarnasjon, åndelighet, overnaturlighet ... men uten en gudstro.
  • I grenseland har vi taoister og en del deister som tror på en hierarkisk topp av universet, samtidig som de ikke tilber denne toppen. I de fleste tilfelle er dette da en ikke-personlig topp. Om man vi kalle dem ateister eller ikke kommer an på om man legge grensen for ateisme for om man tror på en guddom eller ved om man tilber den. Der kan vi jo minnes Bakunins ord: «Jeg vet ikke om Gud finnes eller ikke, men om han gjør det, må han bekjempes med alle tenkelige midler.»

Et videre galt svar er at en ateist er en som hater religion – enten alle eller en spesialutsett en. Problemet da er jo først og fremst at mange religiøse havner i denne kategorien i og med at de hater en annen religion enn den de selv tilber. Det andre problemet med dette svaret er at det er mange ateister som finner mye verdifullt i religionen og som rett og slett ikke tror på dem, og det er det. Og til og med blandt de som hater religionen, så som Dawkins, så er det ikke alt ved religionen de hater; Dawkins' favorittmusikk er Bachs Matteus-pasjon. Hvordan kunne dette skje om han hatet alt ved religionen?

Et fjerde galt svar igjen er at en ateist er en som avviser gudstro ut fra en materialistisk verdensoppfatning. Igjen er dette beslektet med påstanden om at ateister kke tror på åndelighet, men det er ikke helt samme påstand. Mange ateister har primært avvist gudstroen på andre filosofiske grunnlag, som for eksempel etiske grunnlag, og er først dernest materialister.

Et femte galt svar er at alle ateister er human-etikere ... eller i lys av det vi har diskutert over, at alle ateister med et materialistisk verdenssyn er human-etikere. Det er heller ikke riktig, for human-etikken forutsetter en viss type moral som ikke alle ateister deler.

.

Så ateister er ikke en ens forsamling man kan si mye om bare ved å si at de er ateister.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #2

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

Fravær av tro på guder

Publisert over 11 år siden

Jeg foretrekker bruken av "gnostisisme/agnostisisme" som en beskrivelse på hva man regner for viten, og teisme/ateisme som en beskrivelse på hva en tror på. Dette fordi bruken ligger nærmere den egentlige betydningen av ordene.

Teisme: Tror gud(er) eksisterer.
Ateisme: Tror ikke noen guder eksisterer.

Gnostisisme: Posisjonen det er snakk om regnes som viten.
Agnostisisme: Posisjonen det er snakk om regnes ikke som viten.

 

Altså får vi fire kombinasjoner;

Agnostiske ateister: Den vanligste typen. Tror ikke, men påstår ikke å vite at guden ikke finnes.
Gnostiske ateister: Tror ikke på noen Guder, og mener de vet ingen guder finnes.

Agnostiske teister: Tror på en gud, men påstår ikke å vite.
Gnostiske teister: Tror på en gud, og mener de vet.

 

Mer: http://wiki.ironchariots.org/index.php?title=Atheist_vs._agnostic

Kommentar #3

Svein Olav Nyberg

6 innlegg  139 kommentarer

RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden
14.06.09 kl. 09:32 skrev Svein Langvad:

"Et fjerde galt svar igjen er at en ateist er en som avviser gudstro ut fra en materialistisk verdensoppfatning. Igjen er dette beslektet med påstanden om at ateister kke tror på åndelighet, men det er ikke helt samme påstand. Mange ateister har primært avvist gudstroen på andre filosofiske grunnlag, som for eksempel etiske grunnlag, og er først dernest materialister" skriver Nyberg.

Takk for et grundig og avklarende innlegg om ateisme. Jeg likte spesielt det jeg siterer over. Men alle ateister er vel ikke enige i dette?

 

Det finnes klart ateister som er primært materialister og først dernest ateister, og enkelte av dem ser nok seg selv som «bedre ateister». Men akkurat den type selvrangering finner man innen alle livssyn, politiske overbevisninger og bygdelag.

Men uansett er ikke ateisme ensbetydende med materialisme (og ei heller motsatt!).

 

Til Auskog: Takk for interessant link. Det kan vel legges til at debatter om «agnostisisme» fort forsures om man ikke får slike oppklaringer. Det beste er om (a)gnostisismen blir gradert:

0. Umotsigelig sikker, på samme måte som man er sikker på at "1+1=2"

1. Absolutt sikker, på samme måte som man for eksempel er sikker på at man snakker med sin beste venn akkurat nå.

2. Sikker, på samme måte som man er i forhold til vel beviste regelmessigheter i naturen; for eksempel at gravitasjonen er en lov og ikke bare en foreløpig riktig beskrivelse fordi alle objekter man hittil har sett sånn rent tilfeldig kjente en sånn fryktelig sterk trang til å trekke nedover.

3. Rimelig sikker, på samme måte som man er i forhold til godt testede men ikke helt forståtte regelmessigheter i naturen. "Alle ravner er sorte", for eksempel, eller "katter kan ikke leve på et 100% vegetarisk kosthold"

4. Statistisk sikker, på samme måte som du er sikker på at du ikke blir matforgiftet på restauranten; du vet det forekommer unntak, men ser dem som statistisk sjeldne nok til at du handler som om de ikke skjer.

5. Nokså sikker, på samme måte som man er sikkert på at det i alle fall ikke er ens eget englebarn som har knust ruta til naboen.

6. ... og så videre nedover.

Men merk at dette med «grad av sikkerhet» nok er viktigere for de som primært er ateister på materialistisk grunnlag enn for de som er det på andre filosofiske (fx. etiske) grunnlag. Uansett: det å begrense «agnostisisme» til kun å være type-0-agnostisisme gjør oss alle til agnostikere, mens de fleste –både teister og ateister– nok vil hevde å slå over fra «agnostisk» til «gnostisk» over sin posisjon et sted fra 2 til 4 på vei ned lista.

Kommentar #4

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden

 

Jeg synes det fort kan bli litt slitsomt med alle disse ordene.  Hvis noen spør meg hva jeg er, så liker jeg ikke å svare med kun ett ord.  For: Hvordan og hvorfor skal man presse noe så komplekst, svevende, sammensatt og abstrakt som et menneskes livssyn inn i ETT ord (eller to)?  Svaret er naturligvis at vi mennesker liker å kategorisere og putte ting i skuffer.  Det gjør virkeligheten litt enklere å forholde seg til når jeg kan putte min nabo inn i en skuff jeg har merket "ateist".  Men samtidig taper vi kanskje noe på vegen?

Går det ikke an å rett og slett være åpen?  Åpen for tanken på at det kan finnes en Gud, men også åpen for at det ikke kan finnes en Gud?  Åpen for mystikk?  Åpen for livet selv?  Åpen for at ikke alt i tilværelsen lar seg begrense av høyst begrensende ord?

 

Kommentar #5

Svein Olav Nyberg

6 innlegg  139 kommentarer

Viten og presisjon

Publisert over 11 år siden

Det er ikke snakk om gjensidig utelukkelse, Frank, akkurat på samme måte som det å ta bilde med et VGA mobilkamera ikke utelukker å ta et bilde med superkameraet Hasselblad. I livets sammenhenger gjør vi gjerne det slik at vi først tar bilde med mobilkameraet, og om det bildet gjør oss tilstrekkeloig nysgjerrige, så blir det fram med EOS-en, Hasselbladen og til slutt elektronmikroskopet.

Et enkelt ord er som et grovkornet bilde av virkeligheten, eller som det heter i våre dager: et bilde med lav oppløsning. Bruker du flere ord, eller presiserer ordet med grader, så får du en finere oppløsning.

Selvfølgelig kan det argumenteres for at vi aldri vil komme dithen at oppløsningen vi når ved ordene er den samme som virkeligheten selv. Virkeligheten og ordene vil aldri ha en perfekt match. Og da kan jo samme argument som du bruker mot 1 ord brukes mot 1000: det gjengir ikke virkeligheten nøyaktig slik den er.

Men da sitter vi kun igjen med det motsatte alternativet: ingen ord. Eller i metaforen: intet bilde. Og vet vi så mye mer da?

Kommentar #6

Magnus Bernhardsen

1 innlegg  15 kommentarer

RE: RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden

 

14.06.09 kl. 22:42 skrev Frode Meland:

Går det ikke an å rett og slett være åpen?  Åpen for tanken på at det kan finnes en Gud, men også åpen for at det ikke kan finnes en Gud?  Åpen for mystikk?  Åpen for livet selv?  Åpen for at ikke alt i tilværelsen lar seg begrense av høyst begrensende ord?

 

Eg er open for kva som helst eg, så lenge det let seg prova vitskapleg ;-)

Er er ikkje interessert i mystikk og gud, men eg vil sjølvsagt ikkje avvisa det om det kan provast.

Kommentar #7

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden

 

15.06.09 kl. 03:43 skrev Magnus Bernhardsen:

 

14.06.09 kl. 22:42 skrev Frode Meland:

Går det ikke an å rett og slett være åpen?  Åpen for tanken på at det kan finnes en Gud, men også åpen for at det ikke kan finnes en Gud?  Åpen for mystikk?  Åpen for livet selv?  Åpen for at ikke alt i tilværelsen lar seg begrense av høyst begrensende ord?

 

Eg er open for kva som helst eg, så lenge det let seg prova vitskapleg ;-)

Er er ikkje interessert i mystikk og gud, men eg vil sjølvsagt ikkje avvisa det om det kan provast.

 

Interessant.  La meg få lov til å nevne bare ett eksempel på at jeg er åpen for mer enn det som kan bevises vitenskapelig:

Jeg har en sønn.  Jeg elsker ham over alt på jord.  Dette er for meg en 100% sannhet, selv om den ikke kan bevises vitenskapelig.

Har jeg funnet ett eksempel på dette, finner jeg gjerne flere.  Med andre ord har jeg kommet med et godt argument for hvorfor det er lurt å være åpen også for det som ikke kan bevises vitenskapelig.

 

Kommentar #8

Magnus Bernhardsen

1 innlegg  15 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden

 

15.06.09 kl. 12:11 skrev Frode Meland:

nteressant.  La meg få lov til å nevne bare ett eksempel på at jeg er åpen for mer enn det som kan bevises vitenskapelig:

Jeg har en sønn.  Jeg elsker ham over alt på jord.  Dette er for meg en 100% sannhet, selv om den ikke kan bevises vitenskapelig.

Har jeg funnet ett eksempel på dette, finner jeg gjerne flere.  Med andre ord har jeg kommet med et godt argument for hvorfor det er lurt å være åpen også for det som ikke kan bevises vitenskapelig.

Kjærleiken du har til sonen din kan observerast, både av oss andre og ved testing av hjerneverksemda di.

Vi kan også testa påstanden om at du elskar han høgare enn noko anna, men det vil vera uetisk tippar eg.

 

 

Kommentar #9

Svein Olav Nyberg

6 innlegg  139 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden
15.06.09 kl. 15:20 skrev Magnus Bernhardsen:

Kjærleiken du har til sonen din kan observerast, både av oss andre og ved testing av hjerneverksemda di.

 

Det er i så fall strengt tatt ikke kjærligheten du observerer, men hjerneaktivitet av en type som tidligere har vist seg å være korrelert med førstepersons-erfaringer av kjærlighet. Bevissthets- og hjerneforskning er for spennende til at vi kan påstå vi forstår det så alt for godt ennå, langt mindre at vi har tilgang til direkte observasjon av andre menneskers av førstepersons-opplevelser.

Buddhistene omtaler ofte utforskningen av sinnet gjennom meditasjon som en «indre» eller «østens» vitenskap. Jeg tror det ligger mye i det, og at vi kommer mye lenger ved å kombinere «østens» og «vestens» vitenskap når vi studerer bevissthet, enn om vi stoler på å fremtvinge sannheten ved bare å plassere nok elektroder i hodet på folk.

Hva vi ateister nå enn synes om åndelige lærere, så har mange av dem bragt oss noe verdifullt nettopp gjennom denne indre vitenskapen. Det da i motsetning til den mest «materialistiske» bevissthetsforståelsen –behaviorismen– som halter av gårde på ett bein fordi den fornekter det uobserverbare indre livet til et bevissthetsvesen.

Kommentar #10

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden

 

15.06.09 kl. 15:20 skrev Magnus Bernhardsen:

 

15.06.09 kl. 12:11 skrev Frode Meland:

nteressant.  La meg få lov til å nevne bare ett eksempel på at jeg er åpen for mer enn det som kan bevises vitenskapelig:

Jeg har en sønn.  Jeg elsker ham over alt på jord.  Dette er for meg en 100% sannhet, selv om den ikke kan bevises vitenskapelig.

Har jeg funnet ett eksempel på dette, finner jeg gjerne flere.  Med andre ord har jeg kommet med et godt argument for hvorfor det er lurt å være åpen også for det som ikke kan bevises vitenskapelig.

Kjærleiken du har til sonen din kan observerast, både av oss andre og ved testing av hjerneverksemda di.

Vi kan også testa påstanden om at du elskar han høgare enn noko anna, men det vil vera uetisk tippar eg.

 

 

 

Dette blir alt for enkelt, ref Nybergs innlegg.

I en vitenskapelig sammenheng må ting som skal bevises få en entydig definisjon.  Allerede her strander ditt prosjekt:

Kom med en entydig definisjon av "kjærlighet" som er vid nok til å romme alle aspekter ved "kjærlighet", og som i tillegg er eksakt nok til at den kan måles, veies eller kvantifiseres på annen måte.

Værsågod.

 

Kommentar #11

Magnus Bernhardsen

1 innlegg  15 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden

Eg skal ikkje seia at eg kan forklara kjærleiken mellom Frode Meland og sonen hans, eller at eg kan kvantifisera den eller tilogmed verifisera den. Men eg kan sjå at den er der, ein kan byrja tenkja ut korleis det kan testast.

Kor godt eg vil forstå di oppleving av denne kjærleiken kjem av evna di til å formidla det, men at du er glad i sonen din vil eg kunne sjå.

 

Kommentar #12

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: RE: Bra om ateisme

Publisert over 11 år siden

 

16.06.09 kl. 10:17 skrev Magnus Bernhardsen:

Eg skal ikkje seia at eg kan forklara kjærleiken mellom Frode Meland og sonen hans, eller at eg kan kvantifisera den eller tilogmed verifisera den. Men eg kan sjå at den er der, ein kan byrja tenkja ut korleis det kan testast.

Kor godt eg vil forstå di oppleving av denne kjærleiken kjem av evna di til å formidla det, men at du er glad i sonen din vil eg kunne sjå.

 

 Jeg snakker generelt, eksemplet med meg selv var bare et eksempel.

Hele poenget mitt er at vitenskap har sitt domene der vitenskap fungerer bra for å forstå verden, men at vitenskapen har sine begrensninger.  Å lage en vitenskapelig definisjon av "kjærlighet" er etter min mening absurd.  Du kan sette opp apparatur som måler hjerneaktivitet, men å forstå dybden, verdien og "det egentlige" bak begrepet kjærlighet, lar seg ikke gjøre vitenskapelig.  Det er utenfor vitenskapens domene.

Derfor står på trygg grunn når jeg sier at jeg tror også på det som ikke kan bevises vitenskapelig.  Det er faktisk ikke verre enn det.  Å forsøke å gjøre ALT til vitenskap er en sport jeg finner absurd.  Hvis det er en sport du bedriver, skal du få lov til det for meg.

 

Kommentar #13

Livar Dubland

1 innlegg  4 kommentarer

De fleste er jo ateister!

Publisert over 11 år siden


 

Men, at sønnen eksisterer er lett å se. Man kan se han, ta på han, høre han etc.  At en av de mange tusen guder som påstås være reelle, kan tas på, sees, høres etc. er nok mer sagn enn det har rot i virkeligheten.

Og de fleste av oss er nok ateister, bortsett fra en eneste valgt guddom.  Og denne guddom er stort sett IKKE valgt av det enkelte individ, men av foreldre, miljø og omgangskrets. Det er få mennesker her i verden som har valgt en annen religion (gud) enn den som foreldrene hadde.

 

Kommentar #14

Bjørn Nilsen

16 innlegg  538 kommentarer

Den som tror må tenke!

Publisert over 11 år siden

Livar Dubland sier:

"Og de fleste av oss er nok ateister, bortsett fra en eneste valgt guddom.  Og denne guddom er stort sett IKKE valgt av det enkelte individ, men av foreldre, miljø og omgangskrets. Det er få mennesker her i verden som har valgt en annen religion (gud) enn den som foreldrene hadde."

Her har du et godt poeng... Den som tror på Jahve, har ingen plass til å tro på Allah, Krishna eller Tor og Odin... Derfor er de ateister i forhold til mange tusen av gudsbegreper som finnes i verden.

Jeg har selv vokst opp med en tro på Bibelen og dens gud. Resultatet av det, var at jeg trodde automatisk på den jødisk/kristne gud. I en alder av 31 år, begynte min tro å vakle. Idag tror jeg ikke på Bibelens gud (eller andre guder). Det endte faktisk med at jeg kastet Bibelen min i søpla!

Jeg vil oppfordre enhver troende til å spørre seg selv: Hvorfor tror jeg på nettopp den guden jeg tror på?

All tro bygger på arv, oppvekst, valg og/eller påvirkning. La meg spørre alle troende: Har du veiet andre religioner opp imot din egen? Har du satt deg inn i hva det vil si å være ateist eller agnostiker? Hva vet du egentlig om hva vitenskapen sier om evolusjon og skapelse? Hvordan vet du at det du tror på er sant?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere