Hans Aage Gravaas

53

Akademisk arroganse!

Publisert: 26. sep 2010

Saklig meningsutveksling mellom engasjerte samfunnsdebattanter er som oftest berikende. Usaklig meningsutveksling er det derimot ikke. Universitetslektor Anne Kalvigs hersketeknikk og utilslørte forsøk på karakterdrap og faglige devaluering av Hanne Nabintu Herland  i VG (http://vgdebatt.vgb.no/2010/09/23/240/) er for meg et eksempel på sistnevnte.

Vi oppfordres til å slutte å lytte til Herland. Jeg for min del vil forbeholde meg retten til å lytte til hvem som helst når jeg vil. Herland er en svært aktiv skribent, og jeg veksler mellom å være i varierende grad enig og uenig med henne alt etter hva hun uttaler seg om. Slik må det være. Det er argumentene som teller og ikke hvem som uttaler seg. For meg har Kong Salomo og Jørgen Hattemaker samme verdi.

Kalvig bryr seg tydeligvis ikke om å lytte til argumenter. Hun liker ikke det hun hører og går derfor til frontalangrep mot en meningsmotstander med de midler hun har for hånden. Det at Herland ikke er universitetsansatt er tydeligvis et kjernepunkt for henne. Vel, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av slik tale. Er det slik at en må være universitetsansatt for å kunne gi konstruktive bidrag til samfunnsdebatten, da står vi overfor en arroganse som en skal lete lenge etter! Dessuten har ikke Kalvig all verden å slå i bordet med selv i forhold til den hun forsøker å devaluere. Hun befinner seg ikke særlig høyt i det akademiske universitetssystem som hun mener er en forutsetning å være en del av for å kunne være en samfunnsdebattant som det er verdt å lytte til. Hun titulerer seg som lektor og har derfor, i likhet med Herland, ikke doktorgrad i religionsvitenskap, men kun mastergrad eller hovedfag.

Religionsviteren Kalvig er like mye kjønnsforsker som religionsviter. At Herland kanskje kan ha provosert henne med sine utfordrende synspunkter på kjønn og seksualitet burde ikke overraske. Men burde ikke hun, som selv tydeligvis ønsker å fremstå som særdeles faglig kompetent, ty til saklige argumenter i stedet for hersketeknikker, stigmatisering og forsøk på faglig devaluering av motdebattanten? Om Kalvig, som selv stod på partiet Rødts stortingsvalgsliste i Rogaland, skulle finne grunn til å sette spørsmålstegn ved Herlands faglighet fordi hun i sin bok «Alarm »og andre steder utfordrer sosialistisk samfunnssyn, etikk og religionsforståelse, ville heller ikke dét være særlig overbevisende om så var tilfelle.

Anne Kalvig angriper pressen for å lytte til Herland og ber om at den retter blikket et annet sted. Det høres ut som at hun anbefaler seg selv: «Der finnes mange oppegående mennesker i dette landet med en master i religionsvitenskap, som til og med har skrevet om emner som er aktuelle for å uttale seg om nyreligiøsitet og alternativ spiritualitet». Det er greit å hevde at pressen kan ha mange gode kilder å velge mellom, men det blir «too much» når hun arrogant avviser andres perspektiver ved hjelp av bl.a. følgende stigmatiserende kraftsalve: «Vi får håpe hennes grove uttalelser om prinsessen kan gjøre det, og at media generelt snart kan sniffe inn svovellukten av Herlands kristenreaksjonære fanatisme og forholde seg bevisst til denne. Vis såpass respekt for folks ønsker om kunnskap og innsikt, og for fagtradisjoner generelt, at dere slutter å bruke Herland som «ekspertkommentator».

Jeg har såpass tiltro til den norske journaliststand at den selv finner de kilder den har bruk for. Den trenger ikke Anne Kalvigs hjelp og rådgivning. En kritisk og oppegående presse bidrar ikke velvillig til sensur av andres synspunkter,  men til saklig meningsutveksling og konstruktiv debatt.

Kommentar #1

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: Akademisk arroganse!

Publisert nesten 11 år siden
26.09.10 kl. 23:16 skrev Hans Aage Gravaas:

(...) Er det slik at en må være universitetsansatt for å kunne gi konstruktive bidrag til samfunnsdebatten, da står vi overfor en arroganse som en skal lete lenge etter! Dessuten har ikke Kalvig all verden å slå i bordet med selv i forhold til den hun forsøker å devaluere. Hun befinner seg ikke særlig høyt i det akademiske universitetssystem som hun mener er en forutsetning å være en del av for å kunne være en samfunnsdebattant som det er verdt å lytte til. Hun titulerer seg som lektor og har derfor, i likhet med Herland, ikke doktorgrad i religionsvitenskap, men kun mastergrad eller hovedfag. (...) Om Kalvig, som selv stod på partiet Rødts stortingsvalgsliste i Rogaland (...)

Ja, dette var skuffende fra ei som løfter opp universitetets fane såpass høyt. Jeg tror dessverre at Kalvig ødelegger mye for universitetenes (og mest av alt sin egen) anseelse ved å bruke sin posisjon til å sette vekt bak en slik devaluering av meningsmotstander. Særlig synes jeg at ordet "kristenreaksjonær fanatiker" blir litt for mye lavmål av en universitetslektor. Det passer kanskje bedre inn i et sint internett-debattinnlegg...

Kommentar #2

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Moderat

Publisert nesten 11 år siden

Hanne Nabintu Herland er ei moderat dame i den offentlige debatten.

Hun sukrer dog ikke meningene sine med den kunstige og påtatte ydmykheten som er så vanlig å smykke seg med i det offentlige Norge; sikkert fordi at hun har vært endel utenlands. 

Kommentar #3

Helge Erik Solberg

37 innlegg  61 kommentarer

Pinlig!

Publisert nesten 11 år siden

Mot Hanne Nabintu Herland benytter universitetslektor Anne Kalvigs en debattmetode som er kjent fra klassisk tid. I retorikken ble den kalt argumentum ad hominem (argument mot mennesket). Metoden er sleip, ondsinnet og effektiv: I mangel av saklige argumenter skifter man debattfokus fra sak til person. Hvis man klarer å vekke mistro til motstanderen, slipper man å diskutere sakens egentlige tema. Anne Kalvig tenker antakelig som så: Når jeg ikke klarer å imøtegå Hanne Nabintu Herland på saklig plan, må jeg detronisere henne slik at folk ikke tar hensyn til hva hun skriver. Det er imidlertid en farlig strategi, for den kan slå tilbake, og her er det faktisk Anne Kalvig som står som taperen. Pinlig!

Kommentar #4

Martin Tobias

19 innlegg  297 kommentarer

Til alle oppblåste akademikere...

Publisert nesten 11 år siden

Krev ikke at idiotene tier. De kan tale sannhet som du enda ikke kjenner, og som du kanskje ikke ville funnet noen annen plass.  

Kommentar #5

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

RE: Til alle oppblåste akademikere...

Publisert nesten 11 år siden
27.09.10 kl. 08:15 skrev M. Tobiassen:

Krev ikke at idiotene tier. De kan tale sannhet som du enda ikke kjenner, og som du kanskje ikke ville funnet noen annen plass.  

Veldig bra sagt.!

Å bli idiotforklart av en akademiker,som vi legfolk hele tiden må finne oss i,er etter mitt syn en hedersbetegnelse!Og et godt tegn på at man faktisk har noe å fare med.

Kommentar #6

Sigtrygg Skanke

0 innlegg  25 kommentarer

RE: Pinlig!

Publisert nesten 11 år siden
27.09.10 kl. 07:37 skrev Helge Erik Solberg:

Anne Kalvig tenker antakelig som så: Når jeg ikke klarer å imøtegå Hanne Nabintu Herland på saklig plan, må jeg detronisere henne slik at folk ikke tar hensyn til hva hun skriver. Det er imidlertid en farlig strategi, for den kan slå tilbake, og her er det faktisk Anne Kalvig som står som taperen. Pinlig!

 Det er kanskje ikke så merkelig at hun tenker som så. Hun har - i likhet med Herland - "bare" hovedfag, og i tillegg en publiseringsfrekvens så lav at hun ikke kan kalle seg forsker i ordets egentlige forstand. Isen er særdeles tynn under Kalvigs arroganse.

Kommentar #7

Selma Pålsdotter

0 innlegg  87 kommentarer

Forakt for kunnskap

Publisert nesten 11 år siden

Poenget er vel at Hærland nesten konsekvent blir omtalt som forsker i pressen, selv om hun ikke er og heller aldri har vært det. Hun er heller ikke interessert i å korrigere det selv.  For mange av oss er det interessant å vite om de som uttaler seg om ett eller annet bare synser, eller faktisk har mer å komme med.  Jeg forstår ikke denne forakten for forskning og kunnskap som kommer fram i innleggene over her. 

Kommentar #8

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

RE: Forakt for kunnskap

Publisert nesten 11 år siden
28.09.10 kl. 14:45 skrev Selma Pålsdotter:

Poenget er vel at Hærland nesten konsekvent blir omtalt som forsker i pressen, selv om hun ikke er og heller aldri har vært det. Hun er heller ikke interessert i å korrigere det selv.  For mange av oss er det interessant å vite om de som uttaler seg om ett eller annet bare synser, eller faktisk har mer å komme med.  Jeg forstår ikke denne forakten for forskning og kunnskap som kommer fram i innleggene over her. 

Har du noe vettig å bidra med som er mer fornuftig enn det Herland sier,så la oss få høre hvor lærd du er.Hvis du ser ned på dem som "synser",får du bevise at du vet mer enn oss.Kom igjen.

Kommentar #9

Selma Pålsdotter

0 innlegg  87 kommentarer

RE: RE: Forakt for kunnskap

Publisert nesten 11 år siden
28.09.10 kl. 16:48 skrev Rune Holt:Har du noe vettig å bidra med som er mer fornuftig enn det Herland sier,så la oss få høre hvor lærd du er.Hvis du ser ned på dem som "synser",får du bevise at du vet mer enn oss.Kom igjen.

Hvor har du det fra at jeg ser ned på noen eller påstår jeg er så lærd?  Jeg skriver at jeg liker å vite hvilken bakgrunn folk som uttaler seg har. Enten det handler om religion, kreftbehandling eller klimaforandringer, vil jeg gjerne vite om folk som mener noe er fagfolk, forskere, aktivister eller den vanlige mannen i gata.  Jeg har respekt for at mange kan mer om det meste enn meg, og liker ikke at folk blir titulert som f.eks. forsker dersom de ikke er det.  Herland er en synser, og det er ingenting i veien med å være det, problemet oppstår når hun stadig blir omtalt som forsker.

Kommentar #10

Kåre Eriksen

22 innlegg  39 kommentarer

Hvem er egentlig arrogant?

Publisert nesten 11 år siden

I denne debatten er skillene så skarpe og Herlands fanklubb så forutinntatt at det neppe hjelper å komme med en støtteerklæring til Kalvig. Men la meg gjøre det likevel.

At Gravaas anklager Kalvig for hersketeknikk uten å ta til rette med Herlands egne herskepraksiser er oppsiktsvekkende. Kanskje er dette nettopp et tegn på at det tross alt er viktigere hvem som uttaler seg enn hvilke argumenter de bruker? Der Kalvig karakteriserer Herland som en "kristenreaksjonær fanatiker" forsøker Gravaas å avfeie Kalvig som en "kjønnsforsker" som atpåtil har vært frekk nok til å stille til valg for partiet Rødt. Dette er billig retorikk (hersketeknikk?) som avleder oppmerksomheten fra det som faktisk er Kalvigs poeng: At man forholder seg for ukritisk til Herlands egen iscenesetting som forsker, selv om det for forskningsmiljøene (enten man er teolog eller sosialantropolog) er opplagt at hun mangler faglige tyngde. I stedet omfavnes Herland ukritisk som en postergirl (bokstavlig talt - bare se hennes egne pressebilder) for synspunkter som møter begeistring på folkelig plan, men som er for bastante og unyanserte for en saklig debatt. Det er tross alt forskjell på mediedrevne debatter og akademiske diskusjoner. At Kalvig er bekymret for religionsvitenskapens posisjon i lys av Herlands selvbranding skjønner jeg godt.

Dessuten er Kalvigs frustrasjon frambåret av en bestemt hendelse, nemlig Herlands mildt sagt uheldige karakteristikk av prinsessen i lys av den pågående debatten. I stedet for å framføre personangrep mot prinsessen burde Herland, som en dydig religionsviter, spørre seg selv hvorfor alternativ spiritualitet brer om seg med en slik appell og kraft som det gjør. Dette er nemlig Kalvig opptatt av - og flere med henne. Og om mediene var genuint opptatt av å fremme en saklig og informert kilde fra kirkelig hold ville de finne mange gode (Laugerud, Botvar, Aadnanes - for å nevne noen). Men pressen ville ikke være oppegående særlig lenge om det ikke fantes polariserende provokatører den kunne dra veksel på. Det vet Herland bedre enn de fleste.

Akademisk arroganse finnes det mange og gode eksempler på, og det er fortsatt slik at 69-erne dominerer kulturkodene innenfor universiteter og høyskoler. Selv vil jeg hevde at pendelen er i ferd med å svinge, om enn sakte: Det blir stadig mer stuerent å kombinere religiøs overbevisning og akademisk argumentasjon. Derimot står den omvendte arrogansen sterkt. Grasrotas og lekfolkenes skepsis overfor det akademiske etablissementet er påfallende arrogant her til lands - enten det dreier seg om ekspertenes vurdering av kraftforsyning via Hardanger eller en oppgitt religionsviters protest mot tilsmussingen av en stadig viktigere samfunnsdialog med det nyåndelige segmentet. I den samtalen kunne vi trenge noen sindige stemmer.

Kommentar #11

Hans Aage Gravaas

53 innlegg  149 kommentarer

Re: Hvem er egentlig arrogant?

Publisert nesten 11 år siden

Jeg tror ikke dette handler om å være en del av Herlands fan-klubb, Eriksen, men andre får svare for seg, og jeg for meg.  Hva mitt eget ståsted angår, gjengir jeg gjerne hva jeg skrev i mitt forrige innlegg: “Herland er en svært aktiv skribent, og jeg veksler mellom å være i varierende grad enig og uenig med henne alt etter hva hun uttaler seg om”. Jeg er slett ikke enig med henne i ett og alt. I det hele tatt er jeg ikke en person som lett blir disippel av mennesker. Til det er jeg nok for kritisk av natur.

Jeg avfeier heller ikke Kalvig, men jeg “arresterer” henne fordi hun med en usmakelig besserwisser-retorikk avfeier en meningsmotstander (Herland) uten saklige argumenter.  Herland sies å mangle kompetanse. Ok. Det er greit å mene det, men når en sier noe slikt, må en også være villig til å feie for egen dør. La oss da få vite hva Herland mangler som Kalvig selv har? Fortell meg hva hun mangler av formalkompetanse og realkompetanse?  Er det egentlig fordi Herland mangler noe at Kalvig går til angrep, eller er det fordi at hun og hennes likesinnede hører noe de ikke liker å høre og som de er redd for skal vinne gjenklang “ blant folk flest”?

Kalvig sier at Herland er talsperson for “kristenreaksjonær fanatisme”.  Hva ligger det i et slikt stigmatiserende uttrykk? Betyr det at den som argumenterer ut fra et kristent ståsted er automatisk å betrakte som fanatisk, faglig spedalsk, eller mentalt utilregnelig? Hvordan ville Kalvig reagert om noen hadde tatt utgangspunkt i hennes ståsted og kalt henne for “venstrevridd fanatiker “ eller “forskrudd kjønnsaktivist”?  At Kalvig som RV-er, medlem av kvinnegruppa Ottar, og tilhørende det kulturradikale hegemoni  i universitetskretser, opplever at Herland sier ting hun ikke liker, kan jeg veldig godt forstå.  Men dette gir henne ikke automatisk rett til å stigmatisere Herland som faglig “outcast” eller lepra. En bør holde seg for god for slike etiketter. Hegemonitendensene som finnes innenfor enkelte fagmiljøer er til for å utfordres.  Herland er en av dem som våger å utfordre. Det skal hun ha ros for. Det at Kalvig i det hele tatt tar bryet med å bruke trykksverte på henne, viser vel egentlig at hun respekterer henne nok til å ta bryet med å ta til motmæle mot henne?

Jeg tror ikke det sømmer seg å plassere Verdidebatts debattanter i  en anti-intellektualistisk bås av mennesker som ignorer kunnskap eller som mangler kunnskap. Jeg har selv doktorgrad i et fagområde, men det ville aldri falle meg inn i å la dette bli et utgangspunkt til å hovere over andre . Jeg vil gjerne lytte til mennesker som har gode innspill både på den ene og andre fronten og som sikkert er uenig med meg i mange ting. Skal akademikere ha monopol på deltakelse i samfunnsdebatt?

Jeg er enig med deg, Eriksen, at en trenger “å spørre seg selv hvorfor alternativ spiritualitet brer om seg med en slik appell og kraft som det gjør”. Det er et viktig spørsmål. Samtidig er nok svaret på spørsmålet sammensatt.  Dessverre har en viktig debatt blitt ødelagt av at den er blitt iscenesatt av en prinsesse som har koblet tro, kongehus, og suspekt forretningsvirksomhet og som attpåtil betrakter seg som mobbet fordi norsk presse stiller kritiske spørsmål til denne koblingen.

Kommentar #12

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: Hvem er egentlig arrogant?

Publisert nesten 11 år siden
28.09.10 kl. 18:01 skrev Kåre Eriksen:

I denne debatten er skillene så skarpe og Herlands fanklubb så forutinntatt at det neppe hjelper å komme med en støtteerklæring til Kalvig. (...) det som faktisk er Kalvigs poeng: At man forholder seg for ukritisk til Herlands egen iscenesetting som forsker, selv om det for forskningsmiljøene (enten man er teolog eller sosialantropolog) er opplagt at hun mangler faglige tyngde. I stedet omfavnes Herland ukritisk som en postergirl (bokstavlig talt - bare se hennes egne pressebilder) for synspunkter som møter begeistring på folkelig plan, men som er for bastante og unyanserte for en saklig debatt. (...) den samtalen kunne vi trenge noen sindige stemmer.

Takk for mye fornuftig Kåre.

Samtidig vil jeg innskyte at mitt inntrykk av engasjementet rundt Herland neppe er så blindt som du beskriver. For det første så tilhører jeg selv ikke "fan-klubben" (så er i alle fall det brakt på det rene), og for det andre så tror jeg at selv dem som tilhører denne "fan-klubben" ikke er så ukritiske som du gir uttrykk for. Jeg tror at de aller aller fleste har med seg en sunn porsjon kritisk sans i møte med mye av det Herland skriver. Problemet med Kalvigs utbrudd var nok heller hennes unyanserte ordbruk, f.eks. "fanatisk kristenreaksjonær". At Kalvig retter kritikk mot det bildet som tydeligvis har blitt skapt av Herland - og som altså er uriktig (om det nå har skjedd bevisst eller ubevisst) - tror jeg at det store flertall synes at er helt i orden. Så jeg tror ikke at skillene er så skarpe når det gjelder de fleste av oss.

Mvh Magnus

Kommentar #13

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Øyet som ser

Publisert nesten 11 år siden

Vi formes av det vi tar til oss men det er ikke tilfeldig hvor vi henter kunnskapen fra. Dette medfører at vi ofte ser oss blinde på enkelte kilder uten å være kritiske til det vi blir presentert.

Internett og blogger kan fort få oss til å tro at noen er mer betydningsfulle i samfunnsdebattene enn det de egentlig er. Holder jeg meg til Aftenposten, DN og finansavisen vil mine meninger bli preget av dette. De "rikskjendisene" som ikke er aktive i disse organene vil forbli ukjente stemmer for meg.

Holder jeg meg til Vårt land, VG og DagenMagazinet vil min virkelighetsforståelse får en helt annen vinkling.

Etter at jeg entret Verdidebatten har nok ikke mitt syn blitt endret så meget men jeg har fått øynene opp for at det er en masse meninger der ute som jeg har vært forskånet fra å forholde meg til men som jeg ser kan utgjøre en trussel mot mitt lille univers om disse kreftene blir for sterke (ikke en gang tro at jeg snakker om muslimer for det gjør jeg ikke).

Når det kommer til den skribenten man trekker frem i åpningsinnlegget så har jeg vel tilgod egentlig å forstå hva hun presenterer av meninger. Muligens jeg er veldig treg og ikke særlig god til å lese. Men jeg er helt enig med trådstarter at det er opp til enhver hvem man ønsker å lytte til uten at andre skal fortelle oss hvem vi bør lytte til. Det er jo litt det samme med de kristne som stadig forteller at vi må lytte til Jesus, mon tro hvorfor? 

Kommentar #14

Sigtrygg Skanke

0 innlegg  25 kommentarer

RE: RE: RE: Forakt for kunnskap

Publisert nesten 11 år siden
28.09.10 kl. 17:56 skrev Selma Pålsdotter:Poenget er vel at Hærland nesten konsekvent blir omtalt som forsker i pressen, selv om hun ikke er og heller aldri har vært det. Hun er heller ikke interessert i å korrigere det selv.  For mange av oss er det interessant å vite om de som uttaler seg om ett eller annet bare synser, eller faktisk har mer å komme med.  Jeg forstår ikke denne forakten for forskning og kunnskap som kommer fram i innleggene over her. [...] Jeg ... liker å vite hvilken bakgrunn folk som uttaler seg har. Enten det handler om religion, kreftbehandling eller klimaforandringer, vil jeg gjerne vite om folk som mener noe er fagfolk, forskere, aktivister eller den vanlige mannen i gata.  Jeg har respekt for at mange kan mer om det meste enn meg, og liker ikke at folk blir titulert som f.eks. forsker dersom de ikke er det.  Herland er en synser, og det er ingenting i veien med å være det, problemet oppstår når hun stadig blir omtalt som forsker.

 Det kommer jo an på hvordan du definerer begrepene 'forskning' og 'forsker'.  Mange vil sikkert mene at en forsker bør ha formell forskerkompetanse, som regel en dr.grad, men det er mange universitetsansatte uten doktorgrad som omtaler seg selv som forskere og sin virksomhet som forskning.  Ettersom det meste av forskning i dag foregår utenfor universitetene, kan man heller ikke begrense 'forsker' og 'forskning' til universitetsansattes virksomhet ved universitetene.

Et annet problem ved din tankerekke er at du gir inntrykk av å sette forskere i en særstilling som "objektive" og "nøytrale" ikke-synsere.

Kommentar #15

Sigtrygg Skanke

0 innlegg  25 kommentarer

RE: Hvem er egentlig arrogant?

Publisert nesten 11 år siden
28.09.10 kl. 18:01 skrev Kåre Eriksen:

Grasrotas og lekfolkenes skepsis overfor det akademiske etablissementet er påfallende arrogant her til lands - enten det dreier seg om ekspertenes vurdering av kraftforsyning via Hardanger eller en oppgitt religionsviters protest mot tilsmussingen av en stadig viktigere samfunnsdialog med det nyåndelige segmentet. 

Mistillit er vel ikke nødvendigvis et uttrykk for arroganse, men mistilliten mellom "grasrota" og de akademiske "elitene" er jo i høyeste grad gjensidig.

Kommentar #16

Selma Pålsdotter

0 innlegg  87 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Forakt for kunnskap

Publisert nesten 11 år siden
29.09.10 kl. 17:01 skrev Sigtrygg Skanke:

 Det kommer jo an på hvordan du definerer begrepene 'forskning' og 'forsker'.  Mange vil sikkert mene at en forsker bør ha formell forskerkompetanse, som regel en dr.grad, men det er mange universitetsansatte uten doktorgrad som omtaler seg selv som forskere og sin virksomhet som forskning.  Ettersom det meste av forskning i dag foregår utenfor universitetene, kan man heller ikke begrense 'forsker' og 'forskning' til universitetsansattes virksomhet ved universitetene.

Et annet problem ved din tankerekke er at du gir inntrykk av å sette forskere i en særstilling som "objektive" og "nøytrale" ikke-synsere.

Den vanlige måten å definere forsker på, er at det er en person som publiserer fagfellevurderte artikler, enkelt og greit. At de færreste av disse befinner seg innenfor universitetsmiljøer tviler jeg på, men det har ikke så mye med saken å gjøre.

Kommentar #17

Sigtrygg Skanke

0 innlegg  25 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Forakt for kunnskap

Publisert nesten 11 år siden
29.09.10 kl. 20:29 skrev Selma Pålsdotter:Den vanlige måten å definere forsker på, er at det er en person som publiserer fagfellevurderte artikler, enkelt og greit. At de færreste av disse befinner seg innenfor universitetsmiljøer tviler jeg på, men det har ikke så mye med saken å gjøre.

 Det eksisterer mange parallelle oppfatning og definisjoner av hva en forsker/forskning er.  Iflg. din definisjon er ikke universitetsansatte Kalvig (gitt sin lave vitenskapelige produksjon) mer forsker enn Herland. Personer som publiserer fagfellevurderte artikler er ikke nødvendigvis mer "nøytrale" eller "objektive" enn andre aktører i det offentlige rom.

Kommentar #18

Sigtrygg Skanke

0 innlegg  25 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Forakt for kunnskap

Publisert nesten 11 år siden
29.09.10 kl. 20:29 skrev Selma Pålsdotter:Den vanlige måten å definere forsker på, er at det er en person som publiserer fagfellevurderte artikler, enkelt og greit.  

Uansett hvilke tidsskrifter? La oss ikke glemme at fagfellevurderinger (og tidsskrifter) holder meget ujevn kvalitet, og at vi snakker om ulønnet (ofte utakknemlig) arbeid. Kvaliteten på arbeidet vil naturlig nok variere veldig.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere