Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
97

Nå tør de si Jesus

Publisert: 12. jun 2009

Tony Blair var redd for skremme velgere vekk hvis han uttalte seg for mye om det som var viktigst for ham: troen. Barack Obama snakker i vei. 

Som president har Obama nevnt Jesus flere ganger i viktige taler. Overraskende nok oftere enn forgjengeren George W. Bush, i følge nettstedet politico.com. Og hans kristne tro var som kjent kjernen i hans politikk og livssyn.  Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair konverterte til katolisismen etter at han gikk av. Men under årene som landets leder snakket han aldri om troen sin.  – Folk ville tro jeg var helt koko (a «nutter») , har han uttalt.

Drivkraft

Likevel, i en nylig utgitt bok, skrevet av Blairs mangeårige rådgiver, kommer det igjen frem at troen var Blairs viktigste drivkraft. Boken heter «We don´t do God», som var pressetalsmannen Alastair Campells standardsvar da journalister ville vite hva Blair mente om ulike religiøse spørsmål (sitatet er forøvrig tittelen på boken).

Det virker lettere nå, ikke bare for Blair. Å snakke om sin egen tro er blitt mer vanlig, i allefall å snakke om religion, selv i det sekulære Europa.  Slik som muslimer gjør i mye større grad enn statskirkekristne.

– Gud er tilbake – nå også i nye, kule versjoner, skrev Simen Ekern i en kommentar i Dagbladet nå nylig. Han tar for seg boka «God is back», hvor forfatterne hevder at religiøs tro er i ferd med å forandre verden på overraskende vis. Troen har vist seg konkurransedyktig i den moderne verden. Derfor må alle som vil forstå seg på samfunnet, også forstå religion. Ikke minst politikere. Barack Obama siterte fra Koranen i sin tale i Kairo forrige uke, der han blant annet referete til fortellingen om  Mohammed, Moses og Jesus som ber sammen.

Mer åpen

Obamas forgjenger ble ofte oppfattet som ekskluderende ved sin tilknytning til såkalt gjenfødte, evangeliske kristne. For Bush Jr var det rett og slett mer politisk risikabelt å snakke for mye om tro og dermed bli identifisert mer enn han ville med den kristne høyresiden i USA, og da risikere å skyve unna de «vanlige», sekulære velgerne.

Fra den hjemlige politiske arena hadde Kjell Magne Bondevik som prest noe av samme dilemma som George Bush jr.  Bondevik  var jo også forsiktig med referanser til Gud, Jesus og Bibelen. Han snakket i stedet om kristne verdier.

Frihet

Barack Obamas uttalelser kan enkelt tolkes som inkluderende - overfor alle, også de ikke-troende. I innsettelsestalen sa han at USA er en nasjon for kristne, muslimer, jøder, hinduer og ikke-troende. Ved å velge denne tilnærmingen, gir det ham selv større frihet til å snakke åpent om sin egen tro. Og det kan det virke som om amerikanske ikke-troende er villige til å la passere, enn så lenge, i følge nettavisen poltico.com. Obama er så mye bedre enn forgjengere, og det er så mange viktige saker å ta tak i, at her må man trå varsomt og bare la ham holde på.

Presidentens kristentro og forståelse for det religiøse kan også tolkes som smart politisk håndtverk: Ved å snakke mye om tro, kan han koble til seg flere velgere, i et land hvor 83 prosent sier de tror på Gud. Ved å nevne Jesus ofte nok, vil alle de som fremdeles tror han er muslim (11 prosent, faktisk), minke.  En åpen, «moderne» religiøse retorik kan vekke en sovende, kristen venstreside, som kan bli en sterk kraft i amerikansk politikk.

Makt

Dagsavisens Ivar A. Iversen skrev i går: Obama er seg mye mer bevisst hvilken betydning religionen har, både i USA og verden forøvrig. 

Er vi i ferd med å forstå dette i det her også? Alle som har vært, om enn bare en snartur innom USA, merker forskjellen i hvordan man snakker om Gud, Jesus, tro og livssyn. Ekte eller ikke, unaturlig føles det for den gjennomsnittlige nordmann. Få vil påstå at et er vanlig å si for eksempel «Gud velsigne deg» når de tar farvel, eller har holdt en 17. mai-tale. 

Presse

Alle er inspirert av sitt livssyn når de driver politikk, det burde ikke være noe merkverdig om også kristne også er det.

Men kristne mistenkes for å ville bruke makt for å presse sitt livssyn på andre -  mer enn ikke-troende mistenkes for det samme. Ikke så rart, kanskje, eksemplene hvor tro og politikk er en farlig blanding mangler dessverre ikke.

 I dag angrer Tony Blair på at han ikke snakket om troen dra han var statsminister, han ville ikke gjort det samme i dag. – Religion og hvordan den oppstår vil være like viktige i det 21. århundre som politisk ideologi var i det forrige, mener han.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

.

Publisert nesten 12 år siden

Misstenkes? Det er da nok kristne som sier rett ut at troen skal presses på alle og enhver. En uting at polikere skal refere til Gud i ett og alt. Det er greit og tro, men man må skille jobb og fritid. En statsminister er statsminister for alle.

Kommentar #2

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Er det ekte?

Publisert nesten 12 år siden

Nå er det vel over 80% amerikanere som sier at de tror på Gud, men det gjør jo djevelen også, men han kommer ikke til himmelen av den grunn. Det jeg skriver her er generelt og ikke henvisning til noen bestemte personer. I USA er det normalt å henvise til Gud, det er normalt med uttrykk som "stol på Gud", "Gud velsigne deg" osv. Og det høres jo så fint ut. Om de virkelig mener dette, er en annen sak. Husker jeg riktig i farta så har alle amerikanske presidenter henvisninger til Gud i sine taler. På meg virker det mere som klisjer, noe som er "inn", selv om de sikkert har gudfryktighetens skinn. USA hadde aldri sett ut som det gjør i dag hvis befolkningen virkelig hadde fulgt Jesus. Det finnes vel knapt et land i verden med så mye kriminalitet, løgn og korrupsjon, som nettopp USA. Hvordan henger dette sammen når de fleste som bor i landet er såkalte kristne? Det er ingen samsvar mellom liv og lære. Det hjelper ikke uansett hvor mye de henviser til Gud og Jesus så lenge deres hjerter er langt borte fra han, med deres livsstil og gjerninger fornekter de han. Mange er ikke ekte og de driver på med skuespill. Når Jesus kommer faller masken av og alt vil bli avslørt.

Kommentar #3

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Re: Nå tør de si Jesus

Publisert nesten 12 år siden

Ja, jeg tror at religionen må tas mye mer hensyn til i samfunnet fordi den faktisk spiller en viktig rolle for mange mennesker. Det skal bli spennede å se hvordan de ikke-troende kommer til å forholde seg til dette i tiden fremover. De kommer nok ikke til å gi seg uten kamp. I bla Storbrittania er jo ateistene blitt så nervøse at de har startet en reklamekampanje på bussene for å krampaktig prøve å slippe å være ensomme med sitt syn.

Kommentar #4

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: Er det ekte?

Publisert nesten 12 år siden

 

12.06.09 kl. 18:14 skrev Gunnar Lund:

Nå er det vel over 80% amerikanere som sier at de tror på Gud, men det gjør jo djevelen også, men han kommer ikke til himmelen av den grunn. Det jeg skriver her er generelt og ikke henvisning til noen bestemte personer. I USA er det normalt å henvise til Gud, det er normalt med uttrykk som "stol på Gud", "Gud velsigne deg" osv. Og det høres jo så fint ut. Om de virkelig mener dette, er en annen sak. Husker jeg riktig i farta så har alle amerikanske presidenter henvisninger til Gud i sine taler. På meg virker det mere som klisjer, noe som er "inn", selv om de sikkert har gudfryktighetens skinn. USA hadde aldri sett ut som det gjør i dag hvis befolkningen virkelig hadde fulgt Jesus. Det finnes vel knapt et land i verden med så mye kriminalitet, løgn og korrupsjon, som nettopp USA. Hvordan henger dette sammen når de fleste som bor i landet er såkalte kristne? Det er ingen samsvar mellom liv og lære. Det hjelper ikke uansett hvor mye de henviser til Gud og Jesus så lenge deres hjerter er langt borte fra han, med deres livsstil og gjerninger fornekter de han. Mange er ikke ekte og de driver på med skuespill. Når Jesus kommer faller masken av og alt vil bli avslørt.

 Nja, Lund, vi må huske på at for et flertall av amerikanerne så er tro, kirke og menighet fortsatt en naturlig del av hverdagen.  Delvis fordi menighetene står for mye mer enn hva vi er vant til her i Norge.  Menigheten arrangerer forskjellige kurs, organiserer reiser til Europa o.l.  Kort sagt betyr noe mer enn en 1 på søndagen, noen ganger etterfulgt av kirkekaffe.

På den annen side så finner vi jo alle slags avskygninger av kristendom i USA.  Retninger og bevegelser vi muligens knapt har hørt om er store i dette landet.  Det er jo derfor også at noen faktisk mener det når de sier "stol på Gud".  Nå sier mange riktignok også at de har Gud på sin side når de uttaler seg politisk.  Hvis en ytterligående republikaner mener at USA burde bombe Iran så kan du være viss på at han mener at dette er i tråd med hans tro og at Gud sikkert deler hans oppfatning!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere