Verdidebatt

Refleksjoner omkring Fragells memoarer

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Levi Fragell har skrevet bok om sin åndelige reise fra pinsepredikant til overbevist ateist og ledende humanetiker. Og her får både Gud, Jesus og kristenfolket ”så ørene flagrer”. Med eller uten grunn. Den tidligere pinsepredikanten fremstår som en skuffet og opprørt person, som leter både høyt og lavt etter muligheter for å ta hevn på det miljøet han ikke helt forsto eller fant seg til rette i. Kristenfolket, og for den slags skyld også andre religioner, fremstår i hans bok som en gjeng kyniske forførere og svindlere.

Man kan lett å rives med av hans elegante måte å beskrive mennesker og situasjoner på. Og hans omfattende samling av bakgrunnsstoff  fra de miljøene han omtaler imponerer. Men hans analyser og konklusjoner er vanskelig å forstå for en som har vært en del av kristenfolket og pinsebevegelsen de siste 50 årene.

Stort sett har jeg helt andre erfaringer og opplevelser enn Fragell. Der jeg kan følge med et stykke på vei, er hans oppgjør med den kulturen som har preget deler av frikirkemiljøet i etterkrigstiden. Alt var nok ikke alltid like sunt. Men svakheter og feil finner man vel i de fleste sammenhenger? Det viktige er at man erkjenner det og forsøke å rette på det som ikke er som det burde.

Fragell mener mye om mangt, og det må han ha lov til. Også når det gjelder Gud og Jesus. Men en smule ydmykhet fra et lite begrenset menneske i et stort og uforklarlig univers hadde kanskje vært på sin plass.

Hvilket grunnlag har han egentlig for å erklære at Gud ikke finnes? Og hvordan kan han legge skylden på Gud for all den elendighet mennesker selv forderver denne verden med?

Er det for eksempel Gud som er årsak til forskjellen mellom den fattige og rike i verden?

Eller handler det om et fordelingsspørsmål som vi mennesker selv har ansvaret for? Vi har vel også ansvaret for konflikter og kriger, kriminalitet, vold, overgrep og fornedring av hverandre, for å nevne noe.

Hvordan kan han fortsatt ha tro på det gode mennesket når han ser hva som skjer i vår verden? Å skylde på en Gud han mener ikke eksisterer må i alle fall være helt absurd.

Boken ”Vi som trodde på Jesus” er på mange måter en nyttig bok. En bok til ettertanke. Fragell er en skarp iakttaker, men har etter min mening en tendens til å forsterke og overdrive. Det svekker troverdigheten i det han ønsker å formidle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt