Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Uten troskrav og Frp-allergi

Publisert: 13. sep 2010

For et halvt år siden skrev mediene om at KrF kunne sprekke på grunn av intern splittelse. Nå ser det ut til at Dagfinn Høybråten, Inger Lise Hansen og Dagrun Eriksen kan komme styrket ut at av bråket og bane vei for et sterkere KrF uten Frp-allergi, skriver redaktør Magne Lerø.

Et enstemmig sentralstyre bestemte seg i helgen for å droppe bekjennelsesplikten for tillitsvalgte. Istedetfor skal det nå i vedtektene hete at tillitsvalgte er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag som er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter. Dermed fremstår KrF som er mer åpent parti. Hallgrim Berg, tidligere Høyrepolitiker, skriver i Vårt Land i dag at KrF nå har større sjanse enn på lenge til å bli en kraft å regne med i norsk politikk. Berg er betatt av at KrF løfter fram den kristne kulturarven og tror dette har appell hos folk. Vi aner innvandringsdebatten ligger i bakgrunnen, men det få ligge nå.

Debatt i 20 år

Poenget er at KrF har maktet å samle seg om et historisk vedtak. Saken har på sett og vi stått på dagsorden i 20 år, men den konservative fløy i partiet har ikke villet ta debatten om bekjennelsesplikten. Kjell Magne Bondevik sa for noen år siden at han mente det var behov for en endring. Flere advarte partiet mot en opprivende debatt når de kun ligger litt over sperregrensen på meningsmålingene. Den typen taktiske vurderinger var i alle fall ikke Inger Lise Hansen rede til å ta hensyn til. Hun hevdet at timeglasset var i ferd med å renne ut for KrF om de ikke startet en prosess for å fornye partiet. Hun fikk faktisk en god del støtte for sitt syn. Så skjer altså det at KrF under Dagfinn Høybråten, som har en mer konservativ profil enn tidligere leder Valgerd Svarstad Haugland, blir den som går imot den konservative fløy i partiet. Dagfinn Høybråten vil ganske sikkert klare å overbevise de fleste konservative skeptikere, fordi de har tillit til ham. Høybråten kan klare det Inger Lise Hansen ikke er i nærheten av å makte. Det sies at han har vært imot å droppe fjerning av troskravet. Det spiller liten rolle hva han måtte han ment til enhver tid. Det er det han konkluderer med som leder som teller. Høybråtens jobb er å spille rollen som den samlende leder.

Det er ikke sikkert det går smertefritt å få saken igjennom på landsmøtet, men det er lite som tyder på at et enstemmig styre ikke vil vinne fram. Dagfinn Høybråten er en dreven politiker. Han kan spille sine kort. Alt tyder på at han vil gå styrket ut som leder etter det bråket som har vært.

Kvitt de rødgrønne

KrF har drøftet strategi i helgen. Det er tydelig at de vil bli kvitt den rødgrønne regjeringen. Samtidig erkjenner de at sentrum i dagens situasjon ikke er et regjeringsalternativ. De kan ikke spille den platen om igjen. Velgerne er lei tåkeprat.

Nestleder Inger Lise Hansen sier hun er klar for å ta FrP inn i varmen. Ikke i den forstand at KrF vil slå følge med Frp inn i regjering med Høyre, men de kan tenke seg å være et støtteparti for en Høyre-Frp regjering. Hun vil altså heller ha Høyre-Frp enn de rødgrønne. Det er nok ikke alle i KrF som er enige med henne. Noen vil nok mene at KrF heller bør støtte en mindretallsregjering ledet av Jens Stoltenberg. Nå er en prosess satt i gang. Og denne gang er det grunn til å tro at det ikke er solospilleren Hansen som er i aksjon, men nestlederen.

Ved å definere seg som et borgerlig parti, håper KrF å vinne tilbake noen av de velgerne som har gått over til Frp. Det er realistisk.

KrF har i lang tid vært nede i bølgenes dal. Den avklaringen som er kommet nå med hensyn til bekjennelsesplikten og nyorienteringen mot borgerlig side, burde kunne gi en forsiktig uttelling på meningsmålingene. KrF skal imidlertid gjennom en del harde debatter som kan skape usikkerhet om hvor partiet vil ende opp. Debatten om kristen kulturarv i forhold til innvandring, kan bli et hett tema. Muslimskepsisen i KrF er så pass stor at Dagfinn Høybråten i helgen måtte minne om de humanistiske idealer og menneskerettigheter partiet er forpliktet på.

Kommentar #1

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Et kort spørsmål?

Publisert rundt 11 år siden

På sosialistisk side har Kristelig Folkeparti jo ALDRI vært oppfattet som noe annet enn et borgerlig parti.

Når KrF nå kjenner behovet for å presisere at partiet er borgerlig: Betyr det at partiet ikke definerer seg som et sentrumsparti lenger?

Kunne vært greit å vite før neste valg.

Kanskje for flere enn bare meg?

Kommentar #2

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

RE: Et kort spørsmål?

Publisert rundt 11 år siden
13.09.10 kl. 11:46 skrev Lars Hendrik Hausken:

På sosialistisk side har Kristelig Folkeparti jo ALDRI vært oppfattet som noe annet enn et borgerlig parti.

Når KrF nå kjenner behovet for å presisere at partiet er borgerlig: Betyr det at partiet ikke definerer seg som et sentrumsparti lenger?

Kunne vært greit å vite før neste valg.

Kanskje for flere enn bare meg?

Sentrum har vel alltid kalt seg borgerlige,og det er et sunnhetstegn at Krf klargjør at de i hvert fall ikke vil ha noe AP å gjøre.

Kommentar #3

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Krf og troverdighet?

Publisert rundt 11 år siden

Som borgerlig, men først og fremst med identitet som sentrumsparti har Krf ved de senere valg satt potensielle velgere på pinebenken til det siste m.h.t. troverdig med å forbli et sentrumspart på borgerlig side etter at stemmene er talt opp ...og det kanskje kommer en invitasjon fra den røde/rødgrønne side.

Nå vil det mest sannsynlig ikke bli noen videreføring av det rødgrønne prosjektet- og det skinner igjennom noen spede invitasjoner i retning av at Krf er en verdig prosjektdeltager fra det synkende i oppslutning sentrum.

Ved et valg tok jeg kontakt med Krf  og fikk forklart at den usikkerheten jeg og andre fikk som følge av retorikken i media skyldes "det politiske spiller".  Javel, både sa jeg og tenkte jeg, men ville det ikke være mer avklarende og til hjelp for potensielle velgere å vite hvilken side som det var størst sjanse for at Krf ville vurdere å inngå i?  Jeg fikk da til svar at jeg kunne være trygg på at Krf aldri ville si ja til invitasjoner til venstre for sentrum.

Men- jeg har forblitt usikker på det - og når det nå sies at Høyre - Frp står Krf nærmere enn de rødgrønne, så oppfattes det som positivt avklarende- men hvor troverdig er det i maktens vær og vind?  Dess mer troverdig dette fremstår dess mer sannsynlig er det at Krf vil få stemmer som støtteparti med mer makt på den måten enn å vingle hit og dit...

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere