Verdidebatt

Utviklingsfondets rapport og snarlig matvare-kollaps

Av Morten Slmonsen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Bakgrunn
I og med at jeg nettopp har lest boken Cool it av Bjørn Lomborg så oppdaget jeg raskt at det var et misforhold mellom denne bokens optimisme og utviklingsfondets pessimisme. Utviklingsfondet spår store kriser i nær fremtid, og bruker ord som ”kollaps” og ”ikke levedyktig” og dagens (industri)jordbruk. Jeg tenkte derfor at jeg skulle gå denne rapporten litt nøyere etter i sømmene.
  1. Rapporten er skrevet av det jeg vil kalle "grønne aktivister". Alle organisasjonene som har bidratt og som jeg undersøkte var Green-Peace-lignende. Dette diskrediterer ikke rapporten i utgangspunktet, men det er en grunn til å frykte en skjev fremstilling av virkeligheten.
  2. I introduksjonen hevdes det at dagens fattigdom er en "all-time-high" (1 milliard sultne mennesker). Dette stemmer ikke med kilder som verdensbanken, som hevder at antall veldig fattige har gått ned fra 1,9 milliarder i 1981 til 1,4 milliarder i 2008. Dette er også tall som blir gjengitt i Wikipedia. I tillegg er det helt uteglemt at alle tall viser kraftig fall i antall fattige prosentvis. Altså går utvikling riktig vei, spesielt sett over noen tiår. 1-0 til "Cool it" for best virkelighetsbeskrivelse.
  3. Introduksjonen hevder at vi står foran en mulig matvarekrise. Denne siden viser historiske data for hveteprisen (som er varen den er mangel på nå). Den viser at prisene er de laveste på 4 år, men at prisene er en del høyere enn de var tidlig på 2000-tallet. En høy pris er i selvsagt et problem, men også en trigger for de mange småbøndene (som denne rapporten skal promotere), siden de da får bedre betalt for sine avlinger - noe denne rapporten ikke nevner. Igjen overdriver rapporten problemene.
  4. Rapporten bygger på en annen rapport som såkalt footprint. Iflg. dette så har vi nå et footprint på denne jorden som er 40% høyere enn jorden kan tåle. Når man graver i dataene som ligger til grunn så kommer man frem til at den er 1 faktor som gjør at vi overforbruker jorden vår: CO2. Dette er jo selvsagt noe vi alle vet - noe må gjøres med dette, men rapporten blander sammen dette med alle andre ting (som skogbruk, fiskerier, bebygd land, jordbruksareal, osv).
  5. Rapporten bygger på premisset at økologisk jordbruk er bedre for planeten enn industrijordbruk. Problemet er bare at økologisk jordbruk kaster mindre av seg enn industrijordbruk (mindre mat pr areal). Skulle man altså forkaste industrijordbruket så ville sannsynligvis enda flere mennesker sultet. Og skal vi dyrke mark med mindre bruk av maskiner enn før, så vil mennesker eller dyr (som da må gjøre arbeidet) kreve enda mer energi enn maskinene – og dermed øke CO2-utslippet. Hele premisset er mao. høyst diskutabelt – og burde vært drøftet. Det betyr ikke at jeg benekter at det er problemet med industrilandbruk, men at dette ikke nødvendiggjør en "kollaps". Det kan snarere være at dette er løsbart med ny teknologi.
Noe av rapporten var faktisk mer nyansert enn det som ble publisert i introduksjonen og i NTBs pressemelding. Og det er sikkert nok å ta tak i når det gjelder vårt industrilandbruk. På den annen side synes krisemaksimeringen ikke å være underbygd – den baserer seg på en hel rekke med vaklende premisser. Selv det at CO2-nivået stiger må (iflg Bjørn Lomborgs bok ”Cool it”) ikke medføre større endringer enn at vi fint kan håndtere dette. Verden har sett større kriser enn dette før, og det er altså ingen grunn til å miste nattesøvnen av at en del grønne klimafundamentalister ser dommedag i nær fremtid.

Les mer om mer disse temaene:

klima-og-miljo

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt