Verdidebatt

Det ondes promblems problem

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hver gang det skjer en ulykke og kristne er involvert, dukker det evige "det ondes problem" opp.  "Hvorfor kan det skje noe vondt når Gud er god?" Skal vi aldri komme videre? Det er ikke vanskelig å forstå at barn kan få problemer med å kombinere gudstro og ulykker, men voksne mennesker!

Ingen kan vel ha levd helt fram til voksen alder og fått det inntrykk av verden at den gode alltid får det godt og bare den onde utsettes for ulykker. Da skal man følge utrolig dårlig med.

Ingen som har lest Bibelen kan få det inntrykk av at å gjøre godt er en garanti mot ulykker. Jesus og elleve av disiplene ble pint til døde. Bare det burde være nok til at slike tanker aldri burde få slå rot blant kristne.

Likevel finnes det mennesker som altså går rundt og tror at siden Gud er glad i oss, vil aldri noe virkelig vondt skje oss. Hvor kommer den tanken fra? Straks en ulykke skjer, klandrer man Gud og er skuffet.

Det utrolige er at selv presumptivt kloke mennesker, teologer og kirkeledere sukker og sier at dette kan man aldri forstå. Hadde det vært slik at det var lett å tenke seg en verden som var slik at det aldri skjedde noe vondt, så kunne man vel forstå det, men ingen er i stand til å beskrive en slik verden. Det måtte være en verden hvor aldri noen ble skadd uansett hvor dumdristig eller ond man var, hvor man aldri døde før det var all right for alle omkring en. Det ville bli en ganske bisarr verden.

Så tanken om ”den gode verden” kommer ikke fra verdenserfaring, ikke fra Bibelen og er totalt ulogisk og utenkelig. Likevel ligger den dypt i de fleste av oss.

Alt tyder på at vi er i stand til å leve i en rasjonell verden og samtidig dikte opp en barnslig  eventyrverden og kalle det vår religion. Det er jo politisk stuerent nok. Gud er en figur man dikter opp for trøst når alt annet svikter. Noe man kan kose seg med i melankolske stunder. Noe privat som bare angår meg. Men dette er ikke kristendom.

I Bibelen er Gud en steinhard realitet. Han er en del av verden, noe vi må forholde oss til hver dag, i alle situasjoner. Vi er lovet at det skal komme forfølgelse og lidelse i denne verden. Det er ingen ting i Bibelen som oppfordrer oss til å legge bort vår logiske sans eller sunne fornuft overfor Gud. Det er ateistene som lukker ørene for verdens realiteter, ikke vi.  Vi kan leve i denne verden med åpne øyne for vi kjenner skaperen. Er det ikke da et svik å gjøre Gud til en urealistisk trøstebamse?

Slik er altså den moderne religion som vi nok må leve med lenge, i og utenfor kirkene. Men det er altså ikke kristendom.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt