Den norske kirke for den ukjente gud

I lørdagens Vårt Land finnes en artikkel med navn "Pilegrimer skal gjøre kirken mer åpen". Den bygger opp om en lang rekke tilsvarende artikler om kirkens utvikling framover. Vi leser at kirkens problem er at den har vært for dominert av lekmannsbevegelsens verdier hvor "kirken er et sted for troende". Sånn skal det ikke være lenger, kirken skal åpnes for kirkefremmede, søkende og tvilende. Pilgrimssatsingen er et ledd i dette. Men vi blir advart, den er ingen garanti. "Pilegrimssatsingen kan utvikle seg til å bli uttalt religiøst og kristen". Det er den store faren. Alle skjønner jo at religiøsitet og kristendom er noe vi ikke vil ha i kirken.

Jeg synes vi kristne skal støtte opp om denne villede utviklingen i kirken. Vi er ikke ønsket der lenger. La oss trekke oss stille ut og overlate ritualene, hierarkiet og de flagrende gevanter til denne nye kulturbevegelsen. Det eneste vi bør insistere på er at de ikke bruker navnet kristendom om det de driver med. Tross alt, her er det snakk om en solid etablert merkevare. Man har ikke lov til å lage en appelsindrikk og kalle den Coca Cola. Det sier loven om merkevarer. "Kristne" er et navn Jesu apostler fikk og tok i sin tid, det navnet har vi hevd på.

Kirken burde døpe seg om til "Den norske kirke for en ukjent gud". Så får vi kristne organisere oss på en annen måte. Da kan vi frimodig stille oss opp i pilegrimsleden og rope ut: "Denne gud dere tilber, men ikke kjenner, kjenner vi. Vi har et gledens budskap til dere!"