Tor Albertsen

66

Surrogati og barnets verdi

Publisert: 23. aug 2010

MARIT HALVORSEN HOUGSNÆS viser i Aftenposten 21.d.m. til det uakseptable ved surrogati sett ut fra jus og kvinnesyn. Les! 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3776879.ece

Jeg mener også at det er uakseptabel etikk at barnet ikke får vite (før 18 år gammel) hvem en av foreldrene er? Det kan skape en utrygghet hos barnet for egen verdi. Sterkt sagt: Det er som det kom fra intet! For barn er det konkrete helt nødvendig i hvilke som helst menneskelige relasjoner. Den som ikke vet hvem en av foreldrene er, opplever mindre verdi enn de andre. Ofte vil ikke "foreldrene" si det, men vi mennesker vet at det er ikke bra å leve av løgn på noe av det mest avgjørende for et trygt forhold til seg selv som person. Jeg tror at den usikkerhet som skapes lett gjør barnet til mobbeoffer. Dessuten kommer at før eller senere vil det bli kjent at barnet egentlig ikke vet hvor det er fra. Da synes jeg synd på barnet!

Eller holder ikke mine argumenter?

Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Oppfattning

Publisert over 11 år siden
23.08.10 kl. 00:40 skrev Tor Albertsen:

Eller holder ikke mine argumenter?

 De holder for deg og det er vel svaret på det spørsmålet.

Men dette er vel spørsmål om hvordan vi ser på det. Artikkelen du viser til er skrevet av en som har sin oppfattning og jeg er for eksempel ikke enig i de argumentene hun har eller de du kommer med.

Betyr det at mine argumenter holder, vel svaret på det er egentlig bare snakk om hvem som bestemmer hva som er lov eller ikke.

For det første mener jeg at selv om vi skulle ønske at livet var rettferdig så viser det seg at det ikke er det. At vi kan kjøpe det vi har lyst på blir benyttet som argument for at surrogati ikke er etisk riktig blir for meg underlig når vi ikke samtidig ser på om det å skape barn er etisk riktig.

For hvorfor er det etisk riktig å skape et barn under noen forhold og ikke under andre. Hvorfor lovpriser man at det skapes barn bare det foregår gjennom et samtykkende samleie mens man fordømmer det når det det blir benyttet assistanse enten ved surrogati eller ved medisinsk hjelp.

Argumentet med barnets beste holder for meg ikke når vi ikke samtidig også diskuterer alt det andre som kan være til barnets besete som en premiss for at vi voksne skal få sette i gang prosessen med å lage et barn.

Det nesten tragiske er at noe som er så komplekst, som det et menneske er, er så enket å produsere. Det kreves ikke noe menneskeskapt teknologi, det holder med to mennesker og et samleie. Det stilles nesten ikke noe krav til de to som lager barnet, selv alvorlige sykdommer, sult, intelligens, fattigdom, dårlig oppvekstvilkår og overlevelsesmulighet er faktorer som ikke behøver å spille noen rolle for å sette i gang produksjonen av et barn. Det er fritt frem med noen minutters eller sekunders aktivitet mellom to individer av motsatt kjønn som er i den rette alder.

Er det da rettferdig at man vet hvem ens mor og far er når man sulter i hjel i femårsalderen. Er det rettferdig at man grunnet mor og fars genetikk blir født med alvorlige sykdommer eller missdanneelser, lav inntelligens, fattigdom og så videre.

Svarer man ja på dette men nei til surrogati vil jeg mene at man baserer sine argumenter på tro og ikke rasjonalitet. Man har en forutinntatt holdning om at grensen går ved det som er mulig uten assistanse er legitimt uansett.

Hvis far dør før barnet er født og mor dør i barselseng. Er det da slik at barnet opplever mindre verdi enn om både mor og far er i live når barnet vokser opp. Eller er det muligens de rundt barnet som bidrar med å skape barnets oppfattning av verdi. For hvis barnet som har mistet sine foreldre på en "natrurlig" måte høster medfølelse og sympati møter en annen holdning av sine medmennesker enn det som har blitt laget med assistanse og derav ikke kjenner sine foreldres indentitet, forteller vel dette en del om de som kommer i kontakt med barnet og ikke noe om barnets egenverdi.

Mitt argument er derav at det er oss andre som skaper barnets oppfattelse av "verdi" for barnet kan ikke skaper seg selv og har heller ikke noe å si i saken når det kommer til det å bli laget. Så kan vi muligens gå i oss selv og se om vi er mennesker som ønsker å legge sten til byrde for andre mennesker eller om vi er mennesker som ønsker å støtte andre mennesker.

Men dette er bare mine tanker og meninger, de er på ikke noen som helst måte bedre, riktigere eller dårligere, galere enn dine. Det er vel det som utgjør noe av det å være menneske.   

Kommentar #2

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

Surrogati og upersonlighet

Publisert over 11 år siden

En liten kommentar til Randby.

Selv hvor mye vi i vår kultur i dag har subjektive og individuelle målestokker på alt vi foretar oss og er, er vi likevel helt avhengig av trygghet på objektive verdier for å makte å leve.

Et barn som tidlig mistet mor og far har verdi. Barnet er ikke unormalt som sådan. Et barn som er adoptert er heller ikke unormalt. Foreldre defineres i det kjente, selv om de er døde eller lever et annet sted. Sædcellen er for barn/tidlig ungdom aldri en person som sådan, men sædcellen er personlig fordi den er fra far. Samme gjelder dersom far er en annen mann som barnet kjenner til eller i alle fall mamma kjenner. 

For et barn som derimot må hente sin definisjon i det upersonlige, skapes utrygghet blant annet om eget selvbilde. Dette er svært alvorlig for formingen av personligheten som skal vare livet ut!!

Kommentar #3

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

RE: Surrogati og upersonlighet

Publisert over 11 år siden

En redigering:


....

Jeg er redd at ved surrogati skjer en forvirringen over personlighets verdi som kan bli for stor. Barnet skjønner ikke hvor det skal definere seg fra. For et barn som må hente sin definisjon i det upersonlige, skapes utrygghet blant annet om eget selvbilde. Dette er svært alvorlig for formingen av personligheten som skal vare livet ut!! 

Kommentar #4

Astrid Sofie Dalhaug

9 innlegg  66 kommentarer

Mye surr

Publisert over 11 år siden

Hvorfor er vi enten sinte eller nihilistiske?

Jeg kan ikke si meg enig i Lars Randbys postmoderne "alt er like bra" relativisme.

Men vi kan vel ikke for alvor snakke om mennesker som får barn via surrogati som om de var onde og egoistiske, og bare det?

La oss først slå fast at mennesker som får barn via surrogati har et virkelig sterkt ønske om å få barn. Barn som er så sterkt ønsket, burde ha statistisk større sannsynlighet for å få et godt liv med kjærlige foreldre. Fortsatt nikker kanskje de fleste? Vel, så la oss ikke mane fram spøkelser ved høylys dag. Kjærlige foreldre er kanskje det aller viktigste et barn kan ha, og en voksen kan ha hatt, i sitt liv. Ja, jeg skrev ikke perfekte foreldre. Ikke pedagogisk eller politisk riktige foreldre. Mange slags mangler kan vi bære over med hos våre foreldre, så lenge de har elsket oss.

Så til detaljene: Begge foreldrene har samme kjønn? Hm, ikke helt optimalt. Litt skjeivt, om en kan si det slik. Litt spesielt, også. Ikke helt etter normen. Men til å leve med, for de aller fleste.

Surrogatmoren var en fattig kvinne i India? Hm, hvordan har hun det, da? Føler hun seg verdsatt eller utnyttet? Surrogatmoren var en gift kvinne fra nedre del av norsk middelklasse, som bare elsker å gå gravid? Hm, hva gjorde surrogatsvangerskapet med familielivet hennes? Hvordan påvirket det helsetilstanden hennes, fysisk og psykisk? Hvilke tanker gjør hun seg om barnet hun har båret frem og gitt bort?

Mye jus og politikk gjenstår før en kan åpne for surrogati i Norge. Mennesker som bor i Norge og har skaffet seg barn via surrogati har brutt norsk lov, bare sånn til opplysning. Hvordan skal det offentlige forholde seg til det? Bøter? Fengsel? Inndragning av barnet (til hvor?)? Skal de få foreldrepenger, som man ellers får etter fødsel eller adopsjon? Foreldrepengene er jo tiltenkt barnets beste - at barnet får tilbringe det første året sammen med sine foreldre. Skal ikke surrogatbarn få det? De kan jo ikke noe for hvordan de kom til verden.

Nei, jeg er ikke for surrogati. Det blir for mye surr, syns jeg. Følelsesmessig - hos alle involverte parter. Juridisk - en bombe - hvordan ta høyde for alle eventualiteter i en avtale mellom partene? Genetisk - donorsæd og donoregg gir søsken som ikke vet at de er det - hva om jeg forelsker meg i min kjødelige bror? Politisk - forskjell på fattig og rik, en touch av menneskehandel... Religiøst - kanskje ikke det største problemet - bortsett fra hos oss strengt monogame, heterofile evangeliske kristne. Menneskets verdi? Nei, den tar jeg ikke. Vi har alle samme verdi. Og et slikt barn må da føle seg ekstra verdifull, så mange anstrengelser som ligger bak dets tilblivelse?

Jeg har ingen fordømmelse for foreldre som har blitt det via surrogati. Men jeg er politisk uenig med dem. Samtidig erkjenner jeg at et slikt politisk standpunkt forplikter. Til blant annet å gjøre vanlig adopsjon mer tilgjengelig i Norge. 

Over 15 000 fostre aborteres i Norge hvert år. De fleste av dem trolig friske og av friske kvinner. Vi vet også at de fleste som tar abort er i alderen 20-25 år. Tenk hvis de heller kunne spedd på studielånet med en saftig adopsjonsgodtgjørelse?! Uten å skamme seg? (For i Norge i dag er det visst større skam å adoptere bort barnet sitt enn å ta abort.) Eller beholde barnet, så de siden slapp å fortvilet prøve å lage barn i altfor høy alder, og ende opp med å betale en annen kvinne for å bære det fram. Hva kan vi gjøre for å stimulere kvinner i studentalderen til å bære fram barna sine? Alle gode forslag mottas med takk!

Kommentar #5

Anne Andersen

2 innlegg  235 kommentarer

RE: Mye surr

Publisert over 11 år siden
23.08.10 kl. 19:48 skrev Astrid Sofie Dalhaug:

Over 15 000 fostre aborteres i Norge hvert år. De fleste av dem trolig friske og av friske kvinner. Vi vet også at de fleste som tar abort er i alderen 20-25 år. Tenk hvis de heller kunne spedd på studielånet med en saftig adopsjonsgodtgjørelse?! Uten å skamme seg? (For i Norge i dag er det visst større skam å adoptere bort barnet sitt enn å ta abort.) Eller beholde barnet, så de siden slapp å fortvilet prøve å lage barn i altfor høy alder, og ende opp med å betale en annen kvinne for å bære det fram. Hva kan vi gjøre for å stimulere kvinner i studentalderen til å bære fram barna sine? Alle gode forslag mottas med takk!

 -----

Et annet godt forslag til deg: Forsøk å respekter avgjørelsen til de kvinnene som har valgt abort!

Og hva mener du med ”For i Norge i dag er det visst større skam å adoptere bort barnet sitt enn å ta abort”? Sier du at de som har tatt abort burde skamme seg? At de har gjort noe moralsk galt? Hva vet vel du om de moralske overveielsene de har foretatt? Det finnes faktisk mange flere grunner til å ta abort enn ”det passer ikke akkurat nå”.

”Vi vet også at de fleste som tar abort er i alderen 20-25 år. Tenk hvis de heller kunne spedd på studielånet med en saftig adopsjonsgodtgjørelse?”, skriver du. Det må være det mest usmaklige argumentet mot abort jeg noen gang har hørt. 

Kommentar #6

Astrid Sofie Dalhaug

9 innlegg  66 kommentarer

...og barnets verdi

Publisert over 11 år siden
23.08.10 kl. 20:38 skrev Helene Lindqvist:

 -----Et annet godt forslag til deg: Forsøk å respekter avgjørelsen til de kvinnene som har valgt abort!

Og hva mener du med ”For i Norge i dag er det visst større skam å adoptere bort barnet sitt enn å ta abort”? Sier du at de som har tatt abort burde skamme seg? At de har gjort noe moralsk galt? Hva vet vel du om de moralske overveielsene de har foretatt? Det finnes faktisk mange flere grunner til å ta abort enn ”det passer ikke akkurat nå”. ”Vi vet også at de fleste som tar abort er i alderen 20-25 år. Tenk hvis de heller kunne spedd på studielånet med en saftig adopsjonsgodtgjørelse?”, skriver du. Det må være det mest usmaklige argumentet mot abort jeg noen gang har hørt. 

 Sorry, usaklig av meg å dra abortdebatten inn i dette temaet, for nå sporer vi av, merker jeg.

Jeg respekterer avgjørelsen til de som har tatt abort. Og retten for dem og andre i fremtiden til å ta den avgjørelsen. Men jeg syns det er synd hvis avgjørelsen fattes på grunn av noe som samfunnet kan gjøre noe med. Som bedre engangsstønad eller enklere adopsjon. Jeg snakker her om friske fostre og friske kvinner. Hvilke andre gode grunner har de enn at "det passer dårlig akkurat nå?" Samfunnsmedisinerne er enige i at vi bør prøve å få ned alderen på fødende kvinner i dette landet. Det vil være bedre for fertiliteten og helsen hos kvinne og barn.

Jeg har ingen formening om at kvinnene burde skamme seg. Tvert imot, det må være et mål å få bort skammen som hefter ved det å ha barn i magen. Ikke ved å ta bort barnet, men ved å gjøre noe med samfunnets holdninger.

Så godtgjørelse for å adoptere bort barnet sitt er det mest usmakelige du har hørt om? Du er formodentlig veldig motstander av surrogati, du da? Får vi høre meningen din om det temaet som denne tråden egentlig handler om?

Kommentar #7

Leif Jørgen Sunde

8 innlegg  604 kommentarer

Avsporing

Publisert over 11 år siden

Barnslig oppførsel av Helene Lindqvist å spore sånn av. Mener du forresten at moral er subjektivt?

Det er nok mange som har tatt abort som skammer seg. Så akkurat den biten slipper andre å hjelpe  dem med. Det er ikke uten grunn at abort er tabu. Siden du ikke respekterer andres meninger, så slipper andre å respektere dine valg. Og du har ikke respekt for denne trådens tema en gang, så liten skam har du.

Kommentar #8

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

Avsporing av innlegget

Publisert over 11 år siden

Det var liksom synet på surrogati som var tema for dette innlegget, ikke abort....

Kommentar #9

Anne Andersen

2 innlegg  235 kommentarer

RE: Avsporing

Publisert over 11 år siden
24.08.10 kl. 15:16 skrev Leif Sund:

Barnslig oppførsel av Helene Lindqvist å spore sånn av. Mener du forresten at moral er subjektivt?

Det er nok mange som har tatt abort som skammer seg. Så akkurat den biten slipper andre å hjelpe  dem med. Det er ikke uten grunn at abort er tabu. Siden du ikke respekterer andres meninger, så slipper andre å respektere dine valg. Og du har ikke respekt for denne trådens tema en gang, så liten skam har du.

 ----

Det var vel strengt tatt Astrid Sofie Dalhaug som sporet av debatten ved å blande inn abort? Hadde hun ikke gjort det, ville jeg aldri meldt meg inn i denne tråden. 

Kanskje betyr det at jeg ikke ”respekterer” trådens tema. Men i så fall kan jo det samme sies om deg? Jeg ser ikke at du heller kommenterer surrogati i ditt svar til meg.


Kommentar #10

Anne Andersen

2 innlegg  235 kommentarer

RE: ...og barnets verdi

Publisert over 11 år siden
24.08.10 kl. 15:03 skrev Astrid Sofie Dalhaug:

  Du er formodentlig veldig motstander av surrogati, du da? Får vi høre meningen din om det temaet som denne tråden egentlig handler om?

 -----

Kall meg gjerne motstander av surrogati. I alle fall den typen der rike nordmenn kjøper seg plass i kroppene til fattige kvinner i sør. Verken barn eller fattige voksne skal være varer som selges til høystbydende.

Perspektivet trådstarter har til temaet - barnets personlighetsforvirring osv - synes jeg er ganske uinteressant.

Kommentar #11

Astrid Sofie Dalhaug

9 innlegg  66 kommentarer

RE: RE: ...og barnets verdi

Publisert over 11 år siden
24.08.10 kl. 19:24 skrev Helene Lindqvist:Kall meg gjerne motstander av surrogati. I alle fall den typen der rike nordmenn kjøper seg plass i kroppene til fattige kvinner i sør. Verken barn eller fattige voksne skal være varer som selges til høystbydende.

Perspektivet trådstarter har til temaet - barnets personlighetsforvirring osv - synes jeg er ganske uinteressant.

Dette er vi helt enige om. Og jeg skjønner ikke hvorfor folk er så sinte på deg. Eller hvorfor du virket så sint på meg. Jeg uttalte meg ikke om enkeltpersoner, men om et samfunnsproblem. Jeg syns ikke det var HELT irrelevant til hovedtemaet.

Sinneutbrudd og beskyldninger mot meddebattanter, og det å tillegge folk holdninger de ikke har gitt uttrykk for - er faktorer som drar Verdidebatt ned på et nivå der mange nettdebatter dessverre befinner seg, og som gjør det uinteressant for seriøse debattanter å delta. Lets stay sober, folks.

Menneskehandelsaspektet er svært interessant i surrogati-debatten. Kan vi skjelne mellom det å få barn via surrogati og adopsjon? I begge tilfeller havner barnet hos en annen mor enn den kvinnen som satte det til verden, og penger skifter hender. Men forsettet er annerledes, om en kan si det slik. Hadde vært interessant om noen kunne komme med noen filosofiske / moralske / politiske / juridiske betraktninger over dette.

Hva mener folket om den saken som går i nyhetene nå, om den norske kvinnen som er i India, og ikke får med seg tvillingene sine hjem? Fordi de er født ved surrogati. Og heller ikke genetisk er hennes. Det er vel likevel åpenbart at det beste for barna er å få bli med kvinnen hjem til Norge. Skal ikke dette sette andre hensyn til side? Samtidig - vi må vel statuere et  eksempel - ingen vits i å forby surrogati når en likevel tillater det? Er det slik at fordi India tillater surrogati så må resten av verden også gjøre det - fordi verden er så liten som den er?

Kommentar #12

Leif Jørgen Sunde

8 innlegg  604 kommentarer

RE: RE: RE: ...og barnets verdi

Publisert over 11 år siden
24.08.10 kl. 22:34 skrev Astrid Sofie Dalhaug:

Hva mener folket om den saken som går i nyhetene nå, om den norske kvinnen som er i India, og ikke får med seg tvillingene sine hjem? Fordi de er født ved surrogati. Og heller ikke genetisk er hennes. Det er vel likevel åpenbart at det beste for barna er å få bli med kvinnen hjem til Norge. Skal ikke dette sette andre hensyn til side? Samtidig - vi må vel statuere et  eksempel - ingen vits i å forby surrogati når en likevel tillater det? Er det slik at fordi India tillater surrogati så må resten av verden også gjøre det - fordi verden er så liten som den er?

Resten av verden trenger ikke å følge Indias eksempel nei. Når Norge forbyr denne type praksis så er staten normgiver. Om Norge skulle åpne opp for det, så ville mange endre syn, for det er dessverre nok mennesker her i landet som ikke gidder å tenke selv men lar staten gjøre det for en.

Det er nok lite sannsynlig at surrogati vil bli tillatt her til lands for det må ta enkelte feministiske hensyn. Hadde det ikke vært for det ville det sett annerledes ut. At kvinnefronten skulle bry seg om barnets identitet eller autensitet er like lite sannsynlig som om de ville ha fjernet kjønnskvotering i statlige styrer. Heldigvis må disse hensynene tas som dermed låser forbudet fast. Men at barnet forsatt er en brikke i spillet som mange er likgyldig til, er trist. Etikken må betraktes i hovedsak utifra barnet, ikke fra rike barnløse i vesten som sliter psykisk. Man kan ikke bruke mennesker som lykkepiller.

Kommentar #13

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Andres ønsker

Publisert over 11 år siden

Først og fremts er det barn et produkt av andres ønsker og ikke av eget ønske. De er en lykkepille, en inntektskilde, en egotripp for voksnes ønsker, et resultat av et behov for noen å føre sine gener videre, en måte å sikre at verdier forblir i slekten, en salgsvare og så videre.

Barnet kommer aldri først for de kan ikke komme først, det er først når de er produsert ut fra andres ulike behov de kan komme i betraktning. Så muligens det er greit å starte med oss som produserer barna før vi begynner å snakke for mye om at vi tar så inderlig godt vare på dem og at de har slik en slik stor verdi i seg selv.

Ja de har en stor verdi når de er produsert og de bør taes vare på men de har aldri hatt noen innflytelse eller valg i produksjonsprosessen. De er helt prisgitt at produsentene har gode forsett, midler og god gjennomførbarhet i jobben med å fostre dem opp så de kan klare seg selv og få et godt liv.

Verden er full av barn som som muligens ville ha sagt nei jeg ønsker ikke å bli produsert om de hadde hatt mulighet til å bestemme.

Kommentar #14

Leif Jørgen Sunde

8 innlegg  604 kommentarer

RE: Andres ønsker

Publisert over 11 år siden
24.08.10 kl. 23:15 skrev Lars Randby:

Først og fremts er det barn et produkt av andres ønsker og ikke av eget ønske. De er en lykkepille, en inntektskilde, en egotripp for voksnes ønsker, et resultat av et behov for noen å føre sine gener videre, en måte å sikre at verdier forblir i slekten, en salgsvare og så videre.

Barnet kommer aldri først for de kan ikke komme først, det er først når de er produsert ut fra andres ulike behov de kan komme i betraktning. Så muligens det er greit å starte med oss som produserer barna før vi begynner å snakke for mye om at vi tar så inderlig godt vare på dem og at de har slik en slik stor verdi i seg selv.

Ja de har en stor verdi når de er produsert og de bør taes vare på men de har aldri hatt noen innflytelse eller valg i produksjonsprosessen. De er helt prisgitt at produsentene har gode forsett, midler og god gjennomførbarhet i jobben med å fostre dem opp så de kan klare seg selv og få et godt liv.

Verden er full av barn som som muligens ville ha sagt nei jeg ønsker ikke å bli produsert om de hadde hatt mulighet til å bestemme.

Du har rett i at alle mennesker blir kastet inn i verden uten selvbestemmelse. Ingen kan stille betingelser før de er født. Det kan dermed vi som lever. Og det vil være ganske slett om vi skal utnytte den situasjonen og gi dem minimale rettigheter når det blant annet gjelder deres opphav og identitet.

Vi må dermed ha regler for barn som blir født og en dag skal bli det, hvilke rettigheter de skal ha når de er født og skal leve sitt liv. Vi må spille på lag med dem, ikke utnytte dem som objekt. Fordi de en gang blir subjekter, så må vi betrakte dem subjekter også før de er født.

Kommentar #15

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

RE: RE: ...og barnets verdi

Publisert over 11 år siden
24.08.10 kl. 19:24 skrev Helene Lindqvist:24.08.10 kl. 15:03 skrev Astrid Sofie Dalhaug:

  Du er formodentlig veldig motstander av surrogati, du da? Får vi høre meningen din om det temaet som denne tråden egentlig handler om?

 -----

Kall meg gjerne motstander av surrogati. I alle fall den typen der rike nordmenn kjøper seg plass i kroppene til fattige kvinner i sør. Verken barn eller fattige voksne skal være varer som selges til høystbydende.

Perspektivet trådstarter har til temaet - barnets personlighetsforvirring osv - synes jeg er ganske uinteressant.

Helene.

Jeg syns du viser en kynisk holdning til denne problematikken.Hvordan kan du vite at barn som ikke vet hvem som er sitt opphav,ikke får personlige problemer??

At du syns det er uinteressant,viser at du ikke rett og slett ikke bryr deg om disse menneskenes følelser.Det sier mye om ditt menneskesyn.

Jeg tror det er grunnleggende for oss å vite hvor vi kommer fra,hvem er min mor og far?Er jeg bare et vesen,puttet inn i verden..ingen har spurt meg om jeg ville dette.

At du i tillegg tenner på alle pluggene når noen antyder at kanskje...kunne vi hjelpe de fortvilte mødrene som tenker på abort med å foreslå adopsjon for deres barn,...er mer enn merkelig.ER vi mennesker bare en følelseskald robot,som bare eksisterer? Eller......????

Kommentar #16

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE: Surrogati og barnets verdi

Publisert over 11 år siden
23.08.10 kl. 00:40 skrev Tor Albertsen:

MARIT HALVORSEN HOUGSNÆS viser i Aftenposten 21.d.m. til det uakseptable ved surrogati sett ut fra jus og kvinnesyn. Les! 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3776879.ece

Jeg mener også at det er uakseptabel etikk at barnet ikke får vite (før 18 år gammel) hvem en av foreldrene er? Det kan skape en utrygghet hos barnet for egen verdi. Sterkt sagt: Det er som det kom fra intet! For barn er det konkrete helt nødvendig i hvilke som helst menneskelige relasjoner. Den som ikke vet hvem en av foreldrene er, opplever mindre verdi enn de andre. Ofte vil ikke "foreldrene" si det, men vi mennesker vet at det er ikke bra å leve av løgn på noe av det mest avgjørende for et trygt forhold til seg selv som person. Jeg tror at den usikkerhet som skapes lett gjør barnet til mobbeoffer. Dessuten kommer at før eller senere vil det bli kjent at barnet egentlig ikke vet hvor det er fra. Da synes jeg synd på barnet!

Eller holder ikke mine argumenter?

Det er minst like viktig å ta opp spørsmålet ”hvorfor surrogatmødre /-fedre” som spørsmålet om det er etisk riktig med ”surrugati” i seg selv. Da reiser det seg utvilsomt en del tilleggspørsmål som:

Hva er de bakenforliggende årsakene?…

Hvem er de mest aktive pådriverne?… og ikke minst

Er det en menneskerett å få / ha barn?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere