Sketisisme- Hvordan går vi frem?

Dette innlegget er myntet på skeptikkere, ateister og realister gennerelt, men det er jo åpent for alle så lenge trådens innhold blir fulgt...

Jeg begynner med et spørsmål:

1. Hvor mange tror du det er som mistet sin tro fordi de ble fortalt at de var hjernedøde idioter eller ukritiske jesus roboter eller en sable ignorant? Mistet du din tro fordi noen skrek at du var en ukritisk tosk i ansiktet på deg?

Jeg tror ikke det. Å miste sin tro tar tid, da man først begynner å tvile, så finner du ut, gjerne over en lang tid, at dette som heter religion rett og slett ikke kan stemme, det kan være seg at du finner ut at andre i andre trosrettninger tror like fult og fast som deg at deres tro er den riktige og derfor begynner å betvile riktigheten i ALLE religioner og ikke bare din egen eller noe slikt. Dette tar faktisk tid, det er ikke gjort over natta og mitt neste spørsmål blir da:

2. Vinner vi noe på å skrike de tingene jeg nevnte i det første spørsmålet i fjeset på troende folk (Enten de tror på spøkelser, guder eller UFO'er)?

Det som er "nytt" i dag er at det er lov å stille seg kritisk til religion, det er lov å dra påstandene i tvil og kritisere dogmene, noe som ikke var så lett for bare få år siden (Alle husker vel "Kristendommen- den tiende landeplage" av Arnulf Øverland ). Dette har etterhvert medført at vi på en rekke forum ser ateister og skeptikkere gå til voldsomme angrep på religion og religiøse med ofte påfølgende ukritiske kallenavn og personlige angrep på religiøse og jeg fikk en liten tankevekker etter å ha sett en vide med Phil Plait der han tok opp akkurat dette. For hva ønsker vi som er ateister, skeptikkere og realister egentlig med våre kritiske synspunkter, vår rasjonalitet og vår skepsis? Har vi et ønske om å drite ut folk som tror på alle slags rariteter og gasse oss i billig retorikk på deres bekostning eller ønsker vi å faktisk få verden til å tenke rasjonelt, kritisk og logiskt uten hensyn til alle verdens rare påstander? Personlig går jeg for det siste og hvordan oppnår vi det?

3. Betyr det så mye om vi ikke her så veldig høffelige da? Vi får jo frem poenget for det...

Gjør vi det? For å sitere Winston Churchill "When your'e about to kill a man, it cost you nothing to be polite!" (Når du er i ferd med å ta livet av en mann koster det deg ingenting å være høffelig), og med det mener jeg så klart IKKE at vi skal ta livet av noen, noe jeg håper alle skjønte. Men skal vi ta livet av ufornuftige, urasjonelle religiøse myter og alt som følger i kjølvannet av dets like tror jeg det er riktig av oss å stoppe litt opp og tenke oss om litt...

For når vi legger frem våre synspunkt MÅ vi jo ikke vinne debattene HVER gang, må vi vel? Som jeg sa, å miste sin tro er noe man gjør over tid og vi oppnår derfor ingenting ved å vrenge ut av oss en hel haug med "på kanten" retorikk, logikk og andre rasjonelle spydigheter i den tro at vi har "frelst" en sjel som tror på påstandene i div religiøse bøker eller UFO eller andre hokus-pokus psudovitenskaper i løpet av den diskusjonen. Høres dette ut som noe som er bra?

Vil i så måte få trekke frem en her inne som jeg syntes gjør en aldeles glimrende jobb og en som faktisk er et eksempel å etterfølge, han heter Kjetil Hope. Han syntes jeg gjør akkurat dette jeg etterspør, for han legger frem saken på en rasjonell måte og fornyftig måte og diskuterer sak, ikke person og det til til tross for at han kunne, med sin enorme kunnskap om bibelen og teologi, ha revet hodet av de aller fleste kristne her inne med både logikk, retorikk og andre ting, men han gjør det ikke og jeg tror han vinner langt flere vil stoppe opp et øyeblikk og tenke seg om litt bedre med en sånn argumentasjon, for da går ikke vedkommende i forsvar. Jeg skjønner godt at de går i forsvar også, det hadde jeg også gjort hvis noen direkte eller indirekte kalte meg for en idiot, men går de i forsvar forsvinner logikken og rasjonaliteten i det vi sier, de nekter til og med å innse at det kan være noe logikk og rasjonellt i det vi sier i det hele tatt og da har vi jo ikke oppnådd det vi vil da, har vi vel?

Nå får sikkert en hel haug for seg at vi skriver her inne ene og alene for å misjonere, for å sanke sjeler og gjøre dem rasjonelle, men det er bare delvis sant. Det er jo det jeg ihvertfall ønsker, at vi kan skape en verden som ikke tillegger påstander, urasjonelle dogmer og annet det ikke er noen vits i å tro på i forskudd av bevisene den vekten dette har i dag og at vi med det en dag kan haenverden som heller lever etter hva vi VET isteden for det vi tror og ikke basserer det vi gjør på de dumme dogmatiske påstander og hvordan får vi til det? Jo, ved å bringe logikk, rasjonalitet og realisme til de som faktisk besitter det motsatte (Samme hvor logisk de måtte tro at religiøsitet er) og fordi vi ikke kan la disse påstandene og dogmene stå ukritisert lenger, det er på høy tid noen løfter av lokket og får folk til å se hvor utolig liten rasjonalitet det er å tro blindt på religiøse og andre dogmer og myter.

Dette er skrevet mer som en tankevekker for de som allerede er skeptiske, men har du noe å tillegge så gjør gjerne det. Greit å høre andres synspunkter på det jeg har skrevet også, men forsøk å holde deg til topic og ikke person eller avsporinger. Dette er IKKE et spørsmål om religion ol er rasjonelt, så er det sagt. Skal du skrive noe om det så kan du lege en ny tråd om det, så kan vi ta det der.

:-)