Verdidebatt

"EVENTYRET"

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje", heter en liten vakker bok av Goethe, som jeg gjerne vil anbefale dere. – Spesielt de som har engasjert seg i det Kjell Kristensen og Svein Nyborg har mellom seg i tråden "Åndelig født".

Jeg har vært borte fra nettet noen dager, og når jeg leser litt og ser hva som har skjedd her siden sist, så kommer jeg i tanker om denne lille boka, med forord av Ernst Mortensen.

For den tar nettopp opp i seg motsetningene mellom livet på "de to elvebreddene". -  På den ene siden lever den grønne slange, som kryper på sin buk, og på den andre siden lever den skjønne liljen. Det er bare "fergemannen " som kan sette en over foreløpig, Med utgangspunkt i forordet til Ernst Mortensen, kan jeg formidle litt om de ideene som denne boka springer ut av.

Goethe var inspirert av Schiller, som snakket om disse motsatte drifter i mennesket, dualiteten i mennesket, som "stoffdriften" (fysisk) og "formdriften" (åndelig), der stoffdriften vil dannes; - mens formdriften selv vil  danne, skape orden, plan og mening med livet. (tanker Rudolf Steiner også videreførte)

”Stoffdriften” tilhører menneskets naturlige sansbare verden, hvor vi kan overgi oss fullstendig til denne verdens materielle og sanselige gleder. –

Formdriften handler om den åndelige idealtilstand, der vi velger å disiplinere oss og innordne oss en tanke eller ide som synes så mye større enn oss, og prøver å finne ut hvordan vi kan hjelpe denne prosessen best mulig for egen del. Slik jeg selv tenker, at religionene alltid har bidratt til  å forme disse idealbildene, som har drevet sivilisasjonene fremover.. -

Eventyr er jo et bildespråk som har evne i seg til å skape resonans i leserens eget sinn. Når de forklares intellektuelt, mister de også noe av sitt potensiale til å gi leseren egne opplevelser av ”opplysning”.

Det skal bygges en bro over denne "floden", men den er enda ikke ferdig bygget. Det sies at Goethe lot "Risen" vade over floden, og at denne risen på hans tid var et bilde på den franske revolusjon. Og det var bare i "Risens  skygge" en kunne bli satt over floden. – Dette gir oss et bilde på det motsetningsfyllte  i selve revolusjonen. Den skapte et KAOS. – men i dette kaoset skjedde det nettopp den verdenshistorien som fikk fram menneskeverdet!  – (I en liten parantes tror jeg nå vi opplever muslimenes "franske revolusjon", - og vi draes med i det kaoset det skaper på verdensplan) –

Men når det gjelder eventyr, så mister de altså noe av sin rikdom, hvis vi alt for tydelig lar det tre frem en forklaring.  Våre intellektuelle teorier blir lett bare halvsannheter, da det ut fra sin natur ikke kan beskrive menneskets utrolige rikdom av tanker og levende liv.

I boka ”Wilhelm Meister” har Goethe formidlet noe av menneskets oppgave:

"Hele verdensvesenet ligger for oss som et stort steinbrudd foran byggmesteren, og han gjør seg bare fortjent til dette navn, hvis han kan gripe disse tilfeldige naturmasser – og sette dem sammen ut fra et urbilde som er oppstått i hans egen ånd – med det minste spill av materiale, med den største fasthet og hensiktsmessighet. Alt utenfor oss, ja man kan vel også si; alt i oss er bare element. Men i vårt vesens dyp ligger den skapende kraft, den der kan skape det der SKAL være, og verken har ro eller rast, før den på en eller annen måte har frembragt denne høyere nødvendighet – enten i oss – eller utenfor oss."

I forvissningen om denne guddommelige skapende kraften i menneskets indre natur, former han også "forsoningstanken". – For "når vi virkelig kan tenke oss at verdens skaper virkelig har påtatt seg skapningens skikkelse og levet her i denne verden på sin måte, så må vel allerede det si noe om denne skapnings uendelige fullkommenhet? Siden skaperen selv kunne forene seg med den?  - Det kan altså ikke være noen virkelig motsigelse tilstede mellom begrepet menneske og begrepet guddom", skriver Goethe.

Så for å oppsummere min forståelse, så handler menneskelivet om en utvikling fra lavere til høyere utviklingstrinn. Vår "frie vilje" er ikke så fri, - da den styres av følelser og gamle tankemønstre.i en kaotisk blanding. – Mennesket er  "steinkolossen på leirføtter". – "En sten som ikke er kastet av menneskehender" knuser ham i samme øyeblikk som mennesket bestemmer seg for å ta seg selv i besittelse. Egoet blir knust, når en ser inn i sine egne tomme forestillinger. Den uformelige haugen som blir tilbake, når "lyktemennene" har befridd han for de siste rester av "Størknet Viden", - er i virkeligheten den ytre billedliggjorte fremstillingen av hva som foregår i ynglingens indre under forvandlingen. – Det indre åndelige menneske våkner og reiser seg. – Nå er det ikke lenger et produkt av egne "sjelekrefter", men har fått" tømmene" i egne hender. Nå har mennesket fått "den frie vilje", og kan ut fra det vekke de edle følelsene som igjen utløser "den gode viljen".

Jeg tror altså dette Eventyret til Goethe har veldig mye å fortelle oss nettopp i vår tid. – Vi trenger nettopp å våkne opp til å se de løsningene som denne vår lille jord så inderlig trenger! – Og å slutte å bygge murer og stengsler overfor hverandre av den ene eller andre grunnen. Eventyret til Goethe  er forså vidt vanskelig å ta til seg i en slurk, - man må gi det tid til å vokse og fortelle selv.

Men åpner vi øynene og lar våre sanser ta inn over seg hva som skjer i denne verden, så blir det kanskje mulig å være fullt og helt tilstede i både den fysiske og den åndelige virkelighet her og nå?

Med vennlig hilsen mette

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt