Om Kontekstuell Kildekritikk

Enkelte av debattantene her på verdidebatt har en tendens til hele tiden å drive det jeg kaller en feilforstått bruk av kildekritikk.

Det sier seg selv at man må ha et kritisk blikk på sine kilder. Men det hender også at kildekritikken kan gå for langt, spesielt fordi man ikke liker det resultatet man kommer fram til i sin forskning, fordi det strider mot ens egne personlige følelser.

Her kunne jeg sitert; nei jeg skal sitere Sherlock Holmes (eller rettere sagt Arthur Conan Doyle):

""How often have I said to you that when you have eliminated the impossible, whatever remains, however improbable, must be the truth?" (The Sign of the Four, ch. 6 (1890) Sherlock Holmes in The Sign of the Four (Doubleday p. 111)

Dette er sunn tanke. Det er også helt i pakt med Karl Poppers vitenskapsfilosofi.

Men, og la meg her nevne noen eksempler, enkelte personer fremmer påstander fordi de ikke liker det motsatte resultatet, da går det galt.

Johannes evangelium, Johannes-brevene og Johannes Åpenbaring er alle skrevet av én og samme person, apostelen Johannes, disippelen som Jesus hadde kjær.

Jesaja-boken er skrevet av én person, Jeshajahu ben-Amoz, ikke av to - og heller ikke av tre ulike personer som kalte seg Jesaja.

Jobs bok er ført i pennen av Job. Mosebøkene av Moshe (Moses). Matteus-evangeliet er det første skrevne evangelium, skrevet på hebraisk - ikke aramaisk. Markus ble nedskrevet av Johannes Markus - ifølge Peters beretninger. Lukas, som ikke var gresk, men esseer, skrev det tredje evangeliet og Johannes ble sendt i eksil til Patmos fordi han skrev sitt evangelium.

Man kan også se det på samme måte som Flu Hartberg i sin eminente tegneserie "Fagprat" i Dagbladet i dag: http://www.dagbladet.no/tegneserie/fagpratarkiv/serve.php?1281736800

Han setter nemlig fingeren midt i verkesvullen og bør gi enkelte personer på verdidebatt en nyttig pekepinn.