Finnes det frelse for Faust?

Med Goethe fikk Fausts begjær og streben etter utvikling et positivt fortegn. Men etter Me too er det kanskje på tide å ta tilbake bildet av den lærde doktoren som en fortelling til skrekk og advarsel.

Reportasje

– Much slower! Much less piano! roper regissør Thorleifur Örn Arnarsson opp mot scenen.
Tre kvinner med rosa fletter ned langs sidene av hodet synger «So ro, lille mann» til en livløs dukke som henger tungt mellom armene deres. Det er den siste timen av dagens prøver på oppsetningen Vi må snakke om Faust, som har premiere på Nationaltheatret 26. januar. På scenen har det blant annet sirkulert noe som ligner en svær, hul sjøfrukt av rød tyll, et beskutt bilvrak, og en svart ballong med påskriften «enjoy your mediocre life».

Arbeidsdagen er over, og Arnarsson er ivrig etter å komme seg ut fra teateret og få frisk luft.
– Hvem er Faust i vår tid?
– Faust er både en karakter og en metafor. Én side ved ham er at han er en alkymist som forsøker å lage gull av stein. Du kan si at Faust – i en moderne kontekst – står for kapitalismens utvikling. Han har forlatt den kristne tro og forsøker å gjenskape det økonomiske systemet, og sentrere det rundt individet.

Rett i fortapelsen

«Det Faustiske» er betegnende for hele vår kultur, mente den tyske kulturhistorikeren Oswald Spengler.
Bakgrunnen er en tysk legende som først ble utgitt i bokform i 1587 med tittelen Historia von D. Johann Fausten. Det er den såkalte folkeboken om Faust. Den lærde vitenskapsmannen Doktor Faustus inngår en pakt med djevelen, som gir ham ubegrenset tilgang på kunnskap om både himmel og jord i 24 år. Når tiden er omme, får djevelen til gjengjeld gjøre hva han vil med Faust.
– Det er en ordentlig sex and crime-fortelling. Faust får boltre seg – uten hensyn og forbehold – både i kunnskap og seksuell tilfredsstillelse. Men straffen er ubønnhørlig, sier Jan-Erik Ebbestad Hansen.

Idéhistorikeren har interessert seg for Faustlitteraturen hele sitt akademiske liv. Med utgangspunkt i tysk mystikk og 1500-talls historie, var Faust-myten nærmest ikke til å unngå.
– Det fikk en større dimensjon da jeg innså at det ikke bare var en fortelling knyttet til tysk kultur, men et tema som berører sentrale utviklingstrekk i hele Vestens kultur, sier Ebbestad Hansen.

Når vi snakker om «faustisk kultur» eller «det faustiske menneske» handler det gjerne om en streben etter stadig utvikling. Det gjelder både på individ- og samfunnsplan.
– Denne utviklingen har vært ekstrem i Vesten. Tenk bare på teknologien. Den har store positive konsekvenser, men også enorme destruktive sider, sier Ebbestad Hansen.

Folkeboken om Faust kan leses som en reaksjon på en moderne vitenskapelighet som var i rask utvikling. Det Ebbestad Hansen kaller «ortodokse lutheranere» luktet fare i vitebegjæret som bredte om seg i det reformerte Tyskland.

Fristet til makt

Folkeboken om Faust ble et av 1500-tallets mestselgende verk. Fram til århundreskiftet ble den trykket i en rekke opplag og oversatt til engelsk. Slik nådde den Christopher Marlowe, som inspirert av legenden skrev sitt teaterstykke Doktor Faustus.
– Med Marlowe ble det litteratur i verdensformat. Det er gjort på en fabelaktig litterær måte som fortsatt fascinerer meg, sier Ebbestad Hansen.

I Marlowes drama er ikke Faustus' fristelse like mye kunnskap og nysgjerrighet, som makt. Han søker herredømme over verdens land og riker. Men fremdeles er det en pakt som inngås med den onde, og som ender med at Faust hentes av djevelen. Grunnfortellingen om Faust er altså at han inngår en pakt med djevelen som gjør at han blir fordømt og går til grunne.
– Inntil Goethe kommer, da. Med Goethe skjer en forvandling av hele tematikken, sier Ebbestad Hansen.

---

Faust

  • Johann Wolfgang von Goethes skuespill Faust består av to deler.
  • Det finnes flere norske oversettelser av verket.
  • I forbindelse med at Nationaltheatret setter opp forestillingen Vi må snakke om Faust, har Elisabeth Beanca Halvorsen gjendiktet del 1.

---

Det nytter å streve

Johann Wolfgang von Goethes tobindsverk begynner med at Faust er lei universitetsstudiene sine. Han har tilegnet seg all den kunnskapen tiden har å tilby ham, men er ikke tilfreds. Han maner fram djevelfiguren Mefistofeles som blir hans følgesvenn. Mefisto gir Faust alt han begjærer, både sanselig og intellektuelt. Hvis Faust sier seg fornøyd, har han tapt og er Mefistofeles' bytte.
– Denne uendelige streben – som baserer seg på at tragedien er å si seg fornøyd – er kjernen i Goethes Faust, sier Ebbestad Hansen.

Slik er Goethes verk knyttet til utviklingstanken. Utvikling forstås som noe positivt, men den har også en negativ side. Goethe knytter den derfor til djevelen, og lar Faust pådra seg enormt mye skyld. Samtidig lar han ham også slippe unna med det. I siste runde blir Faust frelst.

Når Faust til slutt er på nippet til å si seg fornøyd, tror Mefisto at han har vunnet veddemålet. Men da Faust faller død om, omgis han av engler som henter ham opp til himmelen. Englene gjør det klart at den som alltid streber, den kan forløses og frelses. Med andre ord så nytter det å strebe.
– Man må nok si at det er en ekstrem, humanistisk optimisme bak Goethes drama, sier Ebbestad Hansen.

Naiv romantiker

– Vi trenger Faust, sier Elisabeth Beanca Halvorsen.
Hun har oversatt Goethes Faust på nytt på bestilling fra Nationaltheatret. Den nye oversettelsen tar kun for seg del 1 av verket, som er kjent for å være den mest scenevennlige. I overensstemmelse med teateret har Halvorsen valgt enn friere form enn originalen, som stort sett er skrevet på rimende blankvers.
– Faust på norsk er og blir en fortolkning. Hovedmålet med den nye er at den skal fungere som scenetekst i dag og snakke til et publikum som kanskje møter Faust for første gang, sier Halvorsen.

Det mest klanderverdige ved Fausts oppførsel er kanskje hvordan han ødelegger den 14 år gamle jenta Gretchen sitt liv. Ikke ulikt Solveig i Peer Gynt, eller Sonja i Forbrytelse og straff, er det like fullt Gretchens godhet og fromhet som redder Faust til slutt.
– Etter Me too, har vi bruk for å ta tilbake den gamle Faustmyten, før Goethes optimisme?
– Jeg er spent på om han virkelig blir dømt og ender i helvete, også i denne oppsetningen. Mon tro om han ikke finner litt nåde? sier Halvorsen og drar på det.
– Min tolkning er at Faust overhodet ikke skjønner hvilken makt han har over Gretchen. Han er en naiv romantiker. Han er feig og smart, men vi trenger tankene og tvilen hans.

Bak blendverket

Faust er en hvit, privilegert, middelaldrende mann. Han har en opphøyd stilling, men er ikke tilfreds. Tvert imot er han en ulykkelig selvmordskandidat.
– Hva er det Faust egentlig trenger?
– Et prosjekt utenfor seg selv, sitt eget hode, kunne gjort ham godt, som Gretchen og barnet. Men han ødelegger det før det begynner. Faust har nok ganske dårlig tro på seg selv. Han gjør seg noen store tanker om at han ikke vil trekke Gretchen ned i avgrunnen med seg, og derfor gjør han henne en tjeneste ved å svikte henne.

Elisabeth Beanca Halvorsen har merket en viss motstand fra det litterære miljøet mot å oversette Faust på nytt. Mange har et forhold til spesielt André Bjerkes gjendiktning fra 1966.
– Faust er aldri oversatt en gang for alle. De tidligere gjendiktningene - fem i tallet - har vært tro mot originalens strenge form. Teksten viser seg så å si uten korsett denne gangen, selv om rimene er beholdt flere steder, sier Halvorsen og legger til:
– Det estetiske ved rim og rytme kan også være blendende.

En ny pessimisme

Også Thomas Mann tar tak i Faustfortellingen. Han skriver på sin Doktor Faustus i det tyske samfunnet, og den tyske kulturen går til grunne under 2. verdenskrig. Den reflekterer Tysklands store nederlag. Hovedpersonen Adrians personlige sammenbrudd sammenfaller med Tysklands sammenbrudd, forteller Ebbestad Hansen. Samtidig framstiller den bruddet med tonal musikk, og en helt ny måte å komponere på, nemlig ut fra 12-tone skalaen. Det ligger noe djevelsk i prosjektet.
– Thomas Mann var en stor beundrer av Goethes humanisme, men i romanen er Goethe primært tilstede med sitt fravær. Thomas Mann går tilbake til den opprinnelige historien fra 1587. Den strukturerer romanen, som kan ses som motstykket til Goethes Faust, sier Ebbestad Hansen.
– Ligger det ikke et håp for Adrian i at han skaper en ny tonalitet, en ny form for kunst?
– Det siste store verket hans munner kanskje ut i et slags håp. Når den siste tonen klinger ut, inntrer stillheten. I den ligger det kanskje en fremtid.
– Er det noe i vår tid som gjør at Goethes optimisme skakes på nytt?
– Mange har spurt seg om hva er det faustiske er i vår tid, og ikke sjeldent knyttet det til spaltingen av atomer. Ta bioteknologien: er det en kunnskap her vi ikke skal tilegne oss? Hvor er Faust i dag, og hva driver han med? Pumper han opp all oljen vår for å sikre velferdsstaten, og skal vi ikke slutte med det? Går ikke moderniteten til helvete nå? Vil denne utviklingstanken frelse oss, eller hvordan er det? spør Ebbestad Hansen.

Vil forstå Faust

Regissør Thorleifur Örn Arnarsson mener at Faust har mye å lære oss som metafor, men ikke har noen sjanse som karakter. Det handler blant annet hvordan han behandler Gretchen. Metoo-kampanjen, som Arnarsson kaller en revolusjon, ble utløst da filmprodusenten Harvey Weinstein ble anklaget for seksuelle overgrep.
– Faust tilbyr oss en dør inn i kompleksiteten rundt disse tingene, som vi sårt trenger i debatten rundt vår kjønnsforståelse, sier Arnarsson.
– Kan vi tilgi Faust?
– Jeg vet ikke om det er det rette ordet. Kan vi kanskje forstå ham litt bedre?
– Du vil at vi skal forstå ham, ikke fordømme ham?
– På et veldig enkelt plan kan man kalle Harvey Weinstein en ond pervo. I en historisk kontekst er han en mann i et patriarkalsk system, som har gitt ham muligheten til å tilfredsstille sitt begjær. Verden blir stadig mer kompleks, samtidig som den sosiale kommunikasjonen blir stadig mer overfladisk. Jeg kan ikke akseptere premisset i spørsmålet ditt, om vi skal forstå eller fordømme Faust. Det impliserer at vi skal ta et moralsk standpunkt til karakteren Faust, i stedet for å fremstille kompleksiteten omkring historiske og samfunnsmessige spørsmål.

Faust er aldri oversatt en gang for alle

—   Elisabeth Beanca Halvorsen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje