«Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften»

– Det som er ekstra viktig for kristne organisasjoner er å lede gjennom mennesker, ikke papirer. De som utdannet meg best som leder var medarbeiderne mine. Å lede ved å se nedover er viktigere her, sier Magne Mjærum.

Han sitter på et av de enkelt innredede frivilligkontorene på Region Øst sine lokaler i Oslo. Han er frivillig på kontrakt og har lang fartstid i misjonsorganisasjonen, blant annet som regionleder på Østlandet. Nå stormer det rundt organisasjonen hans, og det er ikke første gang. Alle som sitter på kontoret her på Holbergs plass vet de går en usikker fremtid i møte. NMS står overfor helt nødvendige nedskjæringer grunnet en utfordrende økonomisk situasjon.

– Alle er inneforstått med at når man skal spare penger så innebærer det også tap av stillinger. Men det er viktig å huske at det er medlemmene som eier NMS. Det er vanskelig, men det er viktig å ha en type involvering av dem som har arbeidsklærne på. De som skal stå for alle basarene og julemessene, sier Mjærum.

Andre kinnet til

Vi har ikke kommet lenger enn en knapp måned ut i 2019, men allerede har nyhetsbildet i Vårt Land båret preg av betente konfliktsaker i tre kristne organisasjoner. Både Frelsesarmeen, pinsemenigheten Hillsong Norway og NMS befinner seg akkurat nå i utfordrende situasjoner der det enten er blitt varslet mot ledelsen eller blitt uttrykt sterk misnøye mot måten organisasjonen blir drevet på.

For Fretex sin del gikk det hele så langt at ledelsen havnet i retten. De siste to ukene har rettssaken mellom tidligere Fretex-ansatt Per-Yngve Monsen og Fretex Miljø AS foregått i Oslo tingrett.

– Jeg er opptatt av at Frelsesarmeen skal gå den ekstra mila og snu det andre kinnet til. Man ser ikke relasjonen mellom det man preker på talerstolen og det som skjer her, sa medlem av Frelsesarmeen, Tor Martin Ødegård, til Vårt Land denne uka.

Behov for veiledning

Kristne organisasjoner er i endring og ved endring øker behovet for ledelse. Ødegårds uttalelse kan vitne om at forventningene til ledelsen i kristne organisasjoner er annerledes enn hos andre organisasjoner. Hvor kommer disse forventningene fra?

– Alle ledere forventes å drive en organisasjon på en forsvarlig måte. Tilleggsfaktoren i kristne organisasjoner er at de også blir oppfattet som åndelige ledere, og at man tenker at virksomheten i organisasjonen ikke bare har noe med penger og organisering å gjøre. Den har noe med Gud å gjøre. Lederne skal forvalte et mandat som Gud står bak, sier Sverre Stoltenberg, prest og forfatter av boka Når fellesskapet belastes.

På kontoret hans på Lovisenberg i Oslo pleier det å sitte ledere og ansatte fra alle nivåer i det kirkelige landskap. De siste 13 årene har Stoltenberg drevet sin egen virksomhet der han veileder slike som dem.

– Det burde ikke være tillatt å være toppleder i en organisasjon uten å ha en løpende veiledning. Det er såpass krevende at man trenger et utenfrablikk for å speile det som skjer i organisasjonen, mener Stoltenberg.

---

Fretex-saken

• Frelsesarmeens kleskjede saksøkes for ulovlig oppsigelse. Ledelsen anklages for å overvåke og kneble sine ansatte.
• To uker er satt av til rettssaken i Oslo tingrett mellom Per-Yngve Monsen og Fretex Miljø AS, som startet mandag 14. januar.
• Monsen mener at han er usaklig oppsagt, med henvisning til arbeidsmiljøloven ­paragraf 15-7.
• Monsen mener at han mistet stillingen som administrasjonssjef i det som da var Fretex Øst-Norge, ikke fordi det var nødvendig på grunn av omorganisering, men at han ble organisert bort fordi han hadde reist en varslingssak mot styreleder og konsernsjef i Fretex Norge.

---

---

NMS-saken

• Ansatte og frivillige i Det Norske Misjonsselskap (NMS) etterlyser informasjon i nedbemanningsprosessen.
• I kjølvannet av nedskjæringene i NMS har det dukket opp flere betente konflikter innad i organisasjonen.
• Til nå har kritikken vært særlig rettet mot NMS Eiendommers håndtering av beboerne på Misjonærhjemmet i Oslo, og av dårlig kommunikasjon rundt oppsigelser av ansatte i eiendomsselskapet.
• 1. februar er det landsstyremøte i NMS. Da vil nedskjæringene og konsekvensene av dem være et av temaene.

---

---

Hillsong-saken

• Rundt 20 personer har ­varslet til ledelsen i pinsemenig­heten Hillsong Norway om kritikk­verdig oppførsel hos leder ­Jostein Krogedal.
• I starten av januar ble det kjent at Hillsong-lederen Jostein Krogedal har mottatt flere varsler mot seg det siste halvåret.
• Varslene mot Krogedal skal i hovedsak handle om at han har oppført seg ufint og nedsettende, og at han skal ha brukt hersketeknikker og vært manipulerende.
• Krogedal har hatt en tilbaketrukket rolle i Hillsong Norway de siste fire månedene og varslene har ført til at halve styret i Hillsong Norway har blitt byttet ut.

---

Predikant og gründer

Et steinkast unna NMS Region Øst sine lokaler ligger Hauge School of Management, en del av NLA Høgskolen Staffeldtsgate. En høgskole eid av blant annet NMS og med dype røtter i misjonsbevegelsen.

Skolen ser det som sitt oppdrag å tilby en økonomi- og administrasjonsutdanning og innovasjons- og ledelsesutdanning som bygger på lekpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauges idealer. Selv sier skoleledelsen at kulturen i Hauges bedrifter var «preget av flittighet, personlig ansvar, likeverd, omsorg for medmennesket og samfunnsansvar».

– Tanken er å tilby et økonomistudium som ikke er helt likt alle andre. Vi har et tydelig særpreg, men legger lista høyt når det gjelder faglig kvalitet. Det særpreget er blant annet hentet ut faglig gjennom et eget etikkfag som går gjennom alle tre årene, forteller Truls Liland, avdelingsleder ved utdanningen.

Torsdag morgen er klasserommet fylt av trøtte tryner, termokopper og laptoper. I denne gjengen sitter kanskje noen av fremtidens kristenledere, og i dag står «tjenende lederskap» på timeplanen deres.

– Tjenende lederskap er en ledelsesform som ble utviklet på 1970-tallet av den amerikanske kvekeren Robert Greenleaf. Det handler om å sette sammen to paradokser: tjener og leder. Det er blitt en av de hotte ledelsesformene i det siste som handler om å motivere de ansatte i enda større grad. Man setter medarbeidernes behov øverst på prioritetslisten, forteller Liland.

Tjene og lede

Ifølge Lukas-evangeliet skal Jesus ha sagt: «Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.» Liland understreker at tjenende lederskap ikke er en kristen ledelsesfilosofi, men at også Greenleaf hentet inspirasjon fra Jesus.

– Tidligere har gjerne transformasjonsledelse som kommer ut fra karismatisk ledelse, vært dominant. Litt av problemet med en slik form for ledelse er at man kan skåre høyt på alle faktorer underveis, samtidig som man leder mot et destruktivt mål. Tjenende lederskap har en sterk, etisk komponent i seg som mangler i transformasjonsledelse. Det kan også virke konfliktdempende fordi lederen tar utgangspunkt i medarbeidernes behov og søker deres beste, forteller foreleseren.

Røft halvparten av de 150 studentene på Hauge School of Management har tilknytning til kristne miljøer, mens godt over halvparten ikke har det. Uansett er de samlet her, med beina godt plantet i arven etter Norges mest kjente vekkelsespredikant.

– En tjenende leder er motivert av det å tjene og gjøre noe for andre, ikke av status og det å bygge egen posisjon. Hans Nielsen Hauge var kjent for å være en menneskekjenner fordi han hadde emosjonell intelligens og så behovet og potensialet i mennesker, foreleser Liland.

---

Hauge School of Management

• Verdibasert økonomiutdanning i økonomi på den private, kristne høgskolen NLA (Norsk Lærerakademi) Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo.
• Tilbyr bachelor i økonomi og ledelse og bachelor i innovasjon og ledelse.
• Startet opp høsten 2013.
• Bygger på ideene til den norske lekpredikanten og industrigründeren Hans Nielsen Hauge (1771-1824) som stod bak den haugianske vekkelsen rundt år 1800.

---

Et guddommelig oppdrag

På NMS sine hjemmesider kan man lese at organisasjonen «er til for å løse noen grunnleggende problemer i verden». Problem nummer én er «at mange mennesker ikke vet hvem Jesus er».

– En misjonsorganisasjon har alltid misjonsbefalingen til grunn. Den som skal lede organisasjonen skal også forvalte et guddommelig oppdrag. Da begynner det å handle om mer enn bare drift og økonomi, sier Sverre Stoltenberg.

Det guddommelige oppdraget blir stadig vanskeligere å oppfylle. Den økonomiske situasjonen i mange kristne organisasjoner og særlig misjonsorganisasjonene har de siste årene forverret seg kraftig. De siste tre årene har misjonsorganisasjonen Normisjon hatt et underskudd på totalt 50 millioner kroner. NMS gikk med 8,5 millioner kroner i underskudd i 2018. Grasrotengasjementet i organisasjonene forsvinner gradvis. Det samme gjelder giverviljen. Igjen sitter organisasjoner med stadig høyere krav til profesjonalisering – for i det hele tatt å kunne overleve.

Men enn så lenge har man fortsatt slike som Magne Mjærum, som lever og ånder for organisasjonen sin.

– Jeg er del av en ny type frivillighet som vokser frem: frivillighet på kontrakt. Det betyr at en frivillig har en arbeidsavtale der arbeidsoppgavene og arbeidstiden beskrives. Det blir en slags mellomsituasjon mellom en lønnet ansatt og de frivillige, sier Mjærum.

Amatører og profesjonelle

Han forteller at det er blitt vanskeligere å få tak i frivillige, men at det for NMS sin del varierer mye ut ifra geografi.

– I den store gruppen av spreke, nye pensjonister finnes det et stort antall talenter og kompetanser på ulike områder. Disse har NMS oppgaver til. I nedbemanningstider må ledelsen huske at noen ansatte må til for å kalle, organisere og inspirere disse. Dette krever lokalt ansatte med lokal kunnskap, tror Mjærum.

Mange organisasjoner har begynt å betale sine tillitsvalgte, og det innebærer en utfordring til de organisasjonene som bruker 100 prosent ubetalt arbeidskraft, skal man tro strategisk rådgiver Jan H. Heitmann. Han peker på en spenning mellom amatører og de profesjonelle, mellom ansatte og tillitsvalgte, og mellom styre og ledelse i mange organisasjoner.

– Jeg ser det ikke som kritikkverdig å bruke kyndige folk fra eget nettverk til å behandle spørsmål som organisasjonen sannsynligvis har svak kompetanse på; det er jo svært vanlig i de fleste sektorer. Generelt må det sies at eiendomsforvaltning og økonomi er svake områder i mange frivillige organisasjoner, og hvor det er fornuftig å hente inn ekstern kompetanse. Så mener noen at det er veldig dyrt, og at man kunne klare seg uten det.

Heitmann mener mange kristne organisasjoner generelt tenker for kortsiktig og ikke er godt nok forberedt på endringer som vil komme. Når krisen inntreffer er det for sent å starte endringsprosesser, ifølge ham.

– Ikke en gang på det mest sårbare feltet – økonomi – som varierer ganske sterkt fra år til år er man forberedt på svingninger. Det er få organisasjoner som tar høyde for at det kan komme krevende år, og de avsetter i altfor liten grad midler for å komme gjennom de krevende årene. Den anstrengte økonomien er en veldig utfordring for ledelsen. Jeg mener hovedproblemet er at man tenker «den tid, den sorg». Da kommer disse tingene som julekvelden på kjerringa

Troverdig lederskap

Det er liten tvil om at støttespillerne i mange kristne organisasjoner nærmer seg godt voksen alder. Mange har støttet organisasjonen sin i alle år, gjennom tykt og tynt. Når man nå kan snakke om et generasjonsskifte i mange av disse organisasjonene, er det store, smertefulle grep som må tas. Det kan virke som noen organisasjoner heller bruker tiden som en krykke, enn et redskap, skal man tro ledelsesekspertene.

– Noen av de kristne organisasjonene har nok vært litt for forsiktige med å fortelle hvor landet ligger underveis. Man har for lenge håpet at det skulle gå seg til, at det kanskje vil være noen som sender noen millioner i testamenterte gaver. Når man da skjønner at det ikke går må man ta store grep, som kan oppleves veldig brutalt, mener Sverre Stoltenberg.

For å være leder i slike situasjoner mener han det kreves en personlig trygghet og det han kaller «troverdig lederskap».

– Det handler om åpenhet, tydelighet og transparens – at man som leder ikke sier én ting i et rom og noe annet i et annet rom – det man står for som leder er gjenkjennelig og troverdig. Får man til det, er utgangspunktet for å beholde tilliten mye bedre enn der hvor medlemmene begynner å bli usikre på om de kan stole på ledelsen.

Det burde ikke være tillatt å være toppleder i en organisasjon uten å ha en løpende veiledning.

—   Sverre Stoltenberg, prest og veileder

Ny generasjon

Kjetil Vedøy er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og tidligere leder i Fretex Vest-Norge. For ham er den spesielle utfordringen for kristne organisasjoner åpenbar: Man skal stå like godt på to bein, både et religiøst eller ideologisk og et byråkratisk eller profesjonelt. Står man for mye på det første frykter han at den yngre generasjonen, som de som sitter på skolebenken i Staffeldtsgate, ikke vil være interessert.

– Jeg tror at disse religiøse organisasjonene må bli mye flinkere til å utvikle den byråkratiske søylen. Unge mennesker som kommer inn i organisasjoner i dag forventer en ryddighet og profesjonalitet, sier Vedøy.

Det er pause i forelesningen på Hauge School of Management. Dainius Raulinaitis (20) og Sandra Mørland Abrahamsen (20) går begge første året på innovasjons- og ledelseslinja. Abrahamsen kommer fra et frikirkemiljø i Kragerø, mens ikke-religiøse Raulinaitis ikke en gang var klar over NLA sin kristne arv da han startet her. Begge tror likevel det er andre forventninger til ledere i kristne organisasjoner enn andre organisasjoner.

– Man har et verdigrunnlag for å være der og med det følger visse forventninger. Man kan ikke sette troen til side og bare tenke profitt, for eksempel, sier Abrahamsen.

Emosjoner

Raulinaitis synes noe av det beste ved å studere på Hauge School of Management er at det etiske perspektivet ved ledelse blir såpass vektlagt.

– Det vi lærer her er mer enn bare ledelse, men å lede på en god måte. Dette med tjenende lederskap viser nettopp dét. Man snur lederskap på hodet, samtidig som man viser hva lederskap egentlig bør være. Hvis man ser på seg selv som en tjener, like mye som en leder, tror jeg man kan oppnå mye, sier han.

Abrahamsen er enig.

– Astrid Kaufmann som også foreleser for oss snakker mye om psykologien i ledelse. Hun prater veldig direkte til oss med tanke på emosjoner. Det å se andres behov fremfor sine egne. Som leder bør man unngå å bli fanget i bobla der alt handler om markedet. Det skal handle om å spille hverandre gode, sier hun.

Større spillerom

«Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften», står det i Matteus-evangeliet. I kristne organisasjoner skjer dette oftere enn som så, skal man tro Kjetil Vedøy. Han er skeptisk til at mange av disse organisasjonene rekrutterer ledere der religionen eller ideologien er viktigere enn fagkompetansen man må ha for å lede andre mennesker på en trygg og sikker måte.

– Det er en del personlighetstrekk som tiltrekkes makt og lederroller. Disse personlighetene vil ha et større spillerom om kravet til formell kompetanse innen administrasjon og ledelse ikke er så høyt som det burde vært i en profesjonell organisasjon. Spillerommet for mennesker som tiltrekkes av makt og posisjoner er større i religiøse og ideelle organisasjoner enn i profesjonelle organisasjoner, mener Vedøy.

Han tror også at ledere av religiøse organisasjoner i større grad legitimerer beslutningene sine og atferden sin ut ifra den intensjonen de har.

– Det er mange positive ting å si om disse organisasjonene, men utfordringen er når man kombinerer manglende kompetanse med et altfor stort engasjement. Da kan det bli emosjonelt og man kan komme i situasjoner man ikke mestrer. Noen ganger krever ledelse at man også tenker som en byråkrat eller fagperson.
Vedøy tror at jo dyktigere og mer bevisst man er på hvilke formelle krav organisasjonen trenger å stille til sine ledere – jo lettere vil det være å unngå å få inn ledere som kun søker makt eller utelukkende ønsker å profilere seg selv.

Som leder bør man unngå å bli fanget i bobla der alt handler om markedet.

—   Sandra Mørland Abrahamsen, student

Maktmisbruk

– Lederskap vil til en viss grad være preget av ideologien og teologien i den organisasjonen det utøves, sier Truls Åkerlund, førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi.

– Det er mange nyanser her, men det typiske er at man i konfliktsituasjoner er kjapp med å peke på lederen som den store, stygge ulven. Det blir for enkelt. Ledelse skjer i et sosialt fellesskap mellom mennesker. Man kan ikke gi lederen alene skylda for det som skjer, på samme måte som vi sjelden gir lederen hele æren for noe som skjer.

Åkerlund peker på at lederskap i Pinsebevegelsen kan skille seg fra lederskap for eksempel i kirkelige organisasjoner.

– Kjennetegnet vårt er spiritualiteten vår. Det betyr at folk som oppleves som spesielt karismatiske eller spirituelle får handlingsrom. Det er lite etablerte kirkelige hierarkier og ved det finnes det både slagsider og styrker. Det har for eksempel ført til en stor vekst, men potensialet for maktmisbruk er nok også større når autoriteten hviler mer i åndelighet og oppnådde resultater enn i et kirkelig hierarki. Lederen kan bli dyrket når det går bra og så demonisert når man føler seg misbrukt. Begge deler er feil.

Åkerlund håper han slipper å se flere konfliktsaker i de kristne organisasjonene på en stund.

– Hva skal man gjøre for å unngå det?

– Ikke minst må alle vi som leder se oss i speilet og jobbe for å se folk. Vi må ikke bli så grepet av målet at vi begynner å behandle mennesker som midler. I en kristen organisasjon er det aldri bare snakk om å få jobben gjort, men å utvikle mennesker underveis.