Med Obama for fred

I morgen blir det bedt i norske kirker for fred i Midtøsten. Kan Obama være bønnhørelsen?

Barack Obama og Kirkerådet her i Norge er enige om at det må komme en løsning i Midtøsten, der palestinerne får sin egen stat og naboene godtar Israels rett til å eksistere i fred og trygghet. Problemet er at både Israels nåværende regjering og Hamas er uenige i den løsningen.

Det er lenge siden det har vært så liten grunn til å være optimistisk når det gjelder en mulig fredsløsning mellom Israel og palestinerne -  bortsett fra én ting: USA har fått en president som ser ut til å mene alvor.

I talen sin i Kairo torsdag var Obama ikke så veldig spesifikk i sine krav til partene. Pale-stinerne fikk beskjed om at de må slutte med vold   med henvisning til at de svarte i USA vant fram med ikkevoldelige midler. Hamas må å godta avtalene som er gjort med Israel. Araberlandene må slutte fred med Israel. Israel må på sin side gi palestinerne sine rettigheter og slutte med «fortsatte bosettinger». Ingenting av dette var nytt, faktisk kunne praktisk talt alt vært sagt av George W. Bush.

[ Obamas vil ha ny begynnelse ]

Det nye er at det kan se ut som Obama har tenkt å sette makt bak kravene. Men er det mulig   selv for USA   å presse partene til de innrømmelsene det vil kreve?

I Kairo antydet ikke Obama noe som helst om hva USA vil gjøre hvis partene ikke er medgjørlige. Han valgte overtalelsens vei. Han fremstilte dette som en felles oppgave i alles interesse, ikke som noe USA skal presse på andre. Obama er en retorisk mester. Men om noe skal skje, så blir han nødt til å stille opp med mer enn ord.

[ Les president Obamas tale ]

Isolert. Israel er utvilsomt den som er lettest for USA å presse. «Den eneste virkelige eksistensielle faren for Israel er å miste USAs støtte», skriver Gideon Levy i den israelske avisen Haaretz. Riktignok er det en sterk tendens i Israel til å mene at man til sjuende og sist bare har seg selv og sin egen militære styrke å stole på. Men uten USA vil Israel være helt isolert i verden. Våger virkelig noen israelsk regjering det?

Det blir bosettingene som blir symbolsaken i USAs press mot Israel. Når Obama sier at fortsatte bosettinger er illegitime, og at Israel må stoppe bosettingene, så kan det høres ut som et krav om å avvikle dem alle. Det er det ikke. Obamas krav er at de såkalte ulovlige utpostene, det vil si de som ikke er godkjent av den israelske regjeringen, skal avvikles, og at all videre utbygging i eksisterende bosettinger skal stanses. Det kan høres ut som et beskjedent krav, men statsminister Netanyahu kommer til å stritte mot i det lengste. For dette vil skape voldsomme reaksjoner fra bosetterbevegelsen og høyresiden, og true med å sprenge regjeringskoalisjonen.

[ Haaretz om Netanyahus valg ]

Allerede timer etter Obamas tale satte innbyggerne i den ulovlige utposten Oz Yehonatan opp en bygning de kaller Obama-hytta, for å vise at de ikke har tenkt å rette seg etter amerikanske krav. Tidligere har rabbinere oppfordret soldater til ordrenekt dersom de blir kommandert til å rydde utposter.

Gjengjeld. Obama har neppe noe imot at det kommer sterk motstand mot kravene hans i -Israel. Det vil i neste omgang tjene som argument for at araberne må gi noe til gjengjeld.

Hans mulighet til å legge press på den andre siden er nemlig langt mer begrenset. Men om han skal kunne gå videre med krav til Israel, må han få oppfylt kravene i det såkalte veikart for fred   som han også i Kairo-talen la til grunn for USAs politikk. Det vil si at palestinske aksjoner mot israelske sivile må opphøre. Hamas har tatt godt mot at Obama i det hele nevnte dem i talen, men hvilke muligheter har han til å få dem til å innstille all vold?

Hvis han lykkes med det, kan han ta fatt på de virkelig vanskelige problemene: De eksisterende israelske bosettingene, grensene for en palestinsk stat, Jerusalems status, flyktningproblemet. Og endelig arabisk anerkjennelse av Israel og fredsavtale med Syria. Det er all grunn til at han i går mante til tålmodighet.

Realiteter. Men er ikke tida allerede løpt fra tostatsløsningen? Israel har skapt realiteter på bakken gjennom alle sine bosettinger og den tilhørende infrastrukturen. Det er knapt mulig å tenke seg at 350.000 mennesker skal kunne tvinges ut fra sine hjem. Men er det mulig å skape en levedyktig palestinsk stat om bosettingene fortsetter å eksistere?

Så lenge palestinerne er splittet mellom Hamas og Fatah, og Hamas nekter å akseptere Israels eksistens, er det heller ikke mulig å danne en palestinsk stat. Stadig flere har de siste årene hevdet at toget gikk for tostatsløsningen etter Rabins død og den andre intifadaen for snart ti år siden.

Da Folkeforbundet ga jødene et hjemland i Palestina, så man for seg at det ville være mulig for jøder og arabere å leve sammen der. Men i 1937, etter to-tre års bitre kamper mellom arabere og jøder, ga britene opp tanken om fredelig sameksistens, og lanserte den første tostatsløsningen. Siden har det vært det internasjonale samfunnets standpunkt, vekket til nytt liv med Osloavtalen for femten år siden, og sist slått fast i Veikart for fred.

Les teksten til veikart for fred.

Verden har en utrolig tiltro til hva Obama kan utrette. Men kan han makte å få realisert det som verdenssamfunnet gjennom 70 år har forgjeves   og halvhjertet   har fremholdt som løsningen? Det er kanskje å vente for mye, selv fra ham.