Den store dagen

Gårsdagen, den 30 juli, var den store dagen for mange. Dette var dagen de hadde sett frem til i flere uker med lengsel og smerte. Nå skulle endelig de troende få oppleve en flik av himmelriket. Nei, det var ikke Mesteren som kom tilbake og nei; det var ikke Benny Hinn som opptrådde med sitt show hos broder Myhren i Arendal. Nei, dette var dagen da ALT ble annerledes. Igjen. Ifølge Apple. Det var dagen da den nye iPhone ble lagt ut for salg. Riktignok i et begrenset omfang, men de få heldige – og forhåpentlig lykkelige – som hadde stått/sittet/ligget i kø i timesvis utenfor de få og utvalgte butikkene som kunne tilby dette vidunderet, har nok fått opplevd maksimal tilfredshet når de omsider fikk dette overprisede produktet til odel og eie. Nesten odel og eie; Apple forbeholder seg riktignok retten til å bestemme hvordan du skal bruke produktet.

Men forventningene har vært skrudd til nærmest himmelske høyder de siste ukene og det har pågått harde diskusjoner på diverse dedikerte nettsider. Og nåde den som har våget å komme med kritiske spørsmål og bemerkninger! Die-hard Apple fans er nesten som enkelte deltagere på verdidebatt; deres tolkning av Skriften er den eneste rette og evig fordømt være den som våger å mene noe annet! Man liker ikke et Apple-produkt. Man elsker det. Ja, man tilber det! Er man ikke 110% Appleianer så er man en troløs hedning og frafallen og blir fordømt til en iskald og mørk tilværelse blant Samsung, Nokia, HTC og hva de heter alle de som ikke når Apple til knærne engang. Som en amerikaner så treffende sa det: For some people Apple can do no wrong.

Prisen er uvesentlig for en tilhenger av iPhone. Ja, det blir nesten å sammenlikne med en Rolls Royce: Hvis du spør om prisen så har du antagelig ikke råd til å kjøpe en. At man man får fullgode produkter til en langt lavere pris er ikke noe holdbart argument i Apple-kretsene. Og som blant enkelte på verdidebatt så gjelder tesen om at de som ikke er med er i mot! Det er altså Apple mot røkla! På liv og død. I nesten alle andre sammenhenger her i livet godtar man at vi har forskjellige meninger om dette og hint, og at smaken og preferanser og ikke minst behov er høyst ulike. Slikt hever en eier av iPhone seg elegant over. Har du ikke en iPhone så er du ikke med. Du tilhører det grå og kjedelige B-laget og generelt bunnsjikt. Godt hjulpet av en genial markedsføring og overhyping av journalister innenfor teknologi som gleder seg som små barn til julekvelden for å oppleve dette nesten utenomjordiske produktet, så gir Apple inntrykket av at iPhone ikke bare er en telefon men en livsstil. Og man pøser ikke produktet ut til massene. Nei, man sørger hele tiden for at det ikke er nok til alle og således opprettholder både stive priser og inntrykket av eksklusivitet.

Jeg regner meg selv som over gjennomsnittet interessert i teknologi og i diverse gadgets og duppedingser. Noe jeg da også har nok av. I skrivende stund sitter jeg med en mini-pc på hytta. En hendig liten dings som ikke veier stort og som ikke tar allverdens plass. Og min Sony Ericsson Aino fungerer både som telefon og som modem for mini-pc'en. Og ja, jeg må innrømme at jeg i tillegg til en liten mp3-spiller har en iPod fra Apple. Uten at det har gjort meg helt tullete i hodet (nåja, her er det ulike oppfatninger....) og uten at det har gjort meg til en tilbeder av Apple og uten at det har gjort meg til en disippel av Steve Jobs. Sistnevnte er en av hovedmennene bak Apple-selskapet. Og det ville aldri ha falt meg inn i mine villeste øyeblikk å stå i kø i opptil 15 timer for en dings som – når alt kommer til alt – ikke er noe mer enn en mobiltelefon. Uansett hvordan man snur og vender på det. Det gjør meg altså til en troløs hedning som virrer rundt i en meningsløs tilværelse. Apple-fans ser ikke engang på meg med et overbærende smil; de ignorerer meg og tusenvis av andre. Fordi vi ikke er med. Vi har ikke skjønt det, vi tilhører ikke menigheten av de trofaste troende.

Imorgen er det 1. august. Vi går nå inn i den siste sommermåneden. Og med den tar undertegnede noen uker fri – også fra Verdidebatt. Jeg ønsker derfor at de høyst ærede skribenter og lesere nyter de siste ukene med norsk sommer. Med eller uten iPhone. Og uavhengig om enden er nær eller ikke.