Naproteknologi

Først en en liten ordforklaring; ordet Naprotechnology er en forkortelse av følgende begrep: Natural Procreative Technology. Naturlig Prokreativ Teknologi. Uttrykket Naprotechnology kan vi altså erstatte med ordet Naproteknologi.

Dette fancy ordet kan høres ut som en revolusjonær teknologisk nyvinning, men har lite å gjøre med teknologi. Naproteknologi er en metode for å hjelpe ektepar som ikke kan få barn. Denne metoden har blitt utarbeidet av prof. Thomas Hilgers, grunnleggeren av Pave Paul VI Instituttet i USA. Utgangspunktet for denne metoden er det som i nå i årevis har vært en del av katolske ekteskapsforberedelser, altså Naturlig familieplanlegging. Dette er et alternativ til kunstig familieplanlegging, som innebærer kunstige hjelpemidler (kondomer etc.). For å forklare kort: ektefellene regulerer sin seksuelle aktivitet etter fruktbare og ufruktbare perioder i kvinnens syklus. Hvorfor dette moralsk sett er bedre enn bruk av kunstige hjelpemidler har jeg skrevet om i et tidligere i innlegget Kondomer? Nei! Integrert seksualitet? Ja! Dette er dog ikke temaet jeg ønsker å ta opp her. Spørsmålet mitt i dette innlegget er: Bør og kan naproteknologi innføres i Norge for verdibevisste ektefeller som har fruktbarhetsproblemer, som et alternativ til kunstig befruktning og da særlig in-vitro?

Hvordan fungerer Naproteknologi? Som sagt er det en metode som skal hjelpe ektepar som er midlertidig ufruktbare. I motsetning til kunstig befruktning, som kun har til hensikt å befrukte, har Naproteknologi til hensikt å behandle og lege selve ufruktbarheten, og ikke bare det, men også menstruasjonsmerter, -stress, fosterdød (spontanaborter), forebygging av tidlige fødsler, forebygging av postnatal-stress m.m. Naproteknologi tar altså i betraktning kvinnens helse i et større perspektiv, noe som også har postitive konsekvenser for familieplanlegging. Metoden går ut på å observere kvinnens syklus, noe som kvinnen selv har del i, og ut ifra den informasjonen som legen mottar kan han foreta en diagnose og gjøre videre undersøkelser. En slik diagnostisering varer 24 måneder. Dette danner grunnlaget for videre behandling, hormonell, kirurgisk eller annen, avhengig av hva som er problemet. Poenget her er at man samarbeider med kvinnens kropp og naturlige system. Hele metoden er beskrevet i Thomas Hilgers' bok "The Medical and Surgical Practice of NaProTECHNOLOGY". Det vises også til gode resultater. For mer utfyllende informasjon henviser jeg til http://www.naprotechnology.com/.

Jeg vil til slutt understreke at jeg ikke er en ekspert på området. Jeg har bare en generell orientering i temaet, og er sikker på at katolske ektepar har mye utfyllende å si om naturlig familieplanlegging og metoder som brukes. Jeg er interessert i naproteknologi fordi den har slik jeg ser det visse etiske fordeler, men jeg er spent å høre hva fagfolk og andre som kjenner problematikken har å si.