Verdidebatt

Jeg har sett døden i hvitøyet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utallige afghanere har jeg skamfull fulgt gjennom søknad om opphold i Norge, avslag og utsendelse til et krigsherjet Afghanistan. Norge er et underlig land. Det er et tivoli, hvor sultende mennesker står ved gjerdet, med vidåpne øyne, uten billett, de står utenfor, døende av sult, de ser fete mennesker proppe i seg sukkerspinn, popcorn og overskuddsopplevelser, mens de selv segner om i kraftløshet. Det er forstemmende å være vitne til at kristne mennesker bruker sine primitive instinkter til å avvise lidelsen. Det vokser frem en enorm fortvilelse i å oppdage at følgere av Jesus forblindes av sin frykt for islam. Hvordan er det mulig å flytte sitt forstørrelsesglass bort fra lidelsen og over til den forbannede fremmedfrykten? Hvordan er det mulig, når man har valget mellom avvisning og omfavnelse, å snu ryggen til?   For hva er det det egentlig dreier seg om? Hva er virkeligheten i dette? Jo, det skal jeg fortelle deg. Virkeligheten drypper av død, sorg, sult, desperasjon, endeløse veier av døde barn og marggripende skrik. En afghaner som har nådd Norge har vært gjennom ufattelige lidelser. Hun har mistet fire barn til en løpsk veibombe. Forestill deg det! Å miste ett barn, to barn, tre barn, fire barn. Dette er virkelighet. Dette er her og nå. Forestill deg ham: Han har mistet sin far, sin mor, sin søster, sine tre brødre, sin onkel, sin niese. Dette kan du smake på. Dette kan du bære frem til ditt alter, dine fordommers kilde, og veie det, føle på det. Hvor er Gud i dette? Er han i dine fete fordommer? Er han i dine argumenter for å stoppe innvandringen? Er han i dette primitive statement: De kommer hit for å islamisere vårt kjære Norge? Eller er han i den posttraumatiske lidelsen? Er han i angsten som gjør et menneske ute av stand til å svelge?  Er han i det lave ønsket om å stoppe, lindre kulen i svelget, er han i glasshjertet som eksploderer i en million biter?  Jeg er ganske sikker.Jeg siterer:" hvis ikke Kristus er sannheten, vil jeg heller følge Kristus enn sannheten."Jeg tror på medlidenheten. Alle enkeltmennesker er det eneste mennesket for Gud. Alle er den eneste ene. Hvor begynner verden? I Norge, i Afghanistan, i vrangforestillingen,i vendepunktet, i veibomben, i avgangskarakteren, i oppvåkningen, i søvnløsheten, i strømkablene mot testiklene, i skriket. Du inbiller deg at de norske vil endre seg, når jeg viser dem hvordan verden egentlig er,men det har ingen nytte, verden er gal.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt