Død med mening i Afghanistan

Ofte hører vi om prester og forkynnere som snakker om meningsløs død. Det siste eksemplet kom i morges da jeg hørte morgenandakten til Per Anders Nordengen som ber for nærvær i det meningsløse i forbindelse med angrepet i Afghanistan hvor fire norske soldater ble drept.

Nordengen legger en ekstra byrde på de pårørende ofrene til Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Christian Lian og Trond Bolle når han antyder at døden deres var uten mening. Dette var menn som var villig til å ofre sine egne liv for noe som er større enn dem selv. Hadde dette vært en tilfeldig trafikkulykke, hadde det gitt mening i å snakke om det meningsløse, men dette var menn som var villige til å ofre sine egne liv for å kjempe mot ondskap.

Orlogskaptein Bolle var en ekte krigshelt, og det at han fikk kjempe for sitt land, var noe som gav livet hans mening. At han flere ganger har reddet sine venner og kollegaer fra å bli drept i krig, er noe som understreker dette.

En kollega forteller til Dagbladet at det ikke var eventyrlyst som var den viktigste drivkraften til Bolle; han var stolt over å bære uniformen med det norske flagget:

- Det har å gjøre med en vanvittig stolthet over å ha det norske flagget på brystet, og for å løse de oppgavene fellesskapet setter oss til, sier «Kristian» til Dagbladet.

- Mange tenker at hovedmotivasjonen er spenning og eventyrlyst alene. Det er absolutt en del av det, og kanskje når man starter i tjenesten. Men over tid, og for en person som Trond handler det om stolthet og flaggets heder, og det å brenne for noe som er mye større enn egne motiver, fortsetter «Kristian».

Hør hele andakten til Nordengen på NRK nettradio.