Toril Søland

119

Hvem diskriminerer?

Publisert: 23. jun 2010

Stortinget har vetatt “fri flyt” av arbeidskraft.    Fra 1.mai gjelder EUs regler om “fri flyt” av arbeidskraft  fullt ut.
Vi har hatt overgangsordninger for å kunne tilpasse oss reglene nogenlunde smertefritt, men etter 1.mai er tilpasningstiden historie.
Dette har vært lite fremme i den offentlige debatt, bare nevnt i riksmediene, uten utfyllende kommentarer.
Jeg ser at det ikke er stort å si.

Man kan ikke slippe unna et så fundamentalt prinsipp i EU,  og  man kan ikke endre noe på regelen.  Siden vi er med i EU (med EØS avtalen), må vi gå sammen med dem,  men man kunne forberedt landet,  med informasjon og  samtaler om hva dette innebærer, i all åpenhet.

Og her er sakens vanskelige poeng.  Hvordan presentere noe i all åpenhet, som kanskje mange er imot?

Og, hvorfor er ikke dette interessant for nyhetsmediene?

Jeg tenker tilbake, til dengangen vi startet med å utvinne olje. Vi fikk stortingsmeldinger som fortalte oss at når vi tjente så mange penger, måtte vi bli flere mennesker. Hvor mange fler mennesker vi trengte, ble regnet ut etter hvor mye oljeinntektene var. Man regnet ut antallet  man trengte av importert arbeidskraft.

Fordi dette var en ny situasjon for oss, og LO dengangen  var en sterk fagforening, ville LO  overvåke situasjonen og i begynnelsen være den som rent praktisk håndterte  innvandringen.

Tidligere  hadde Journalist Ragnar Kvam Jr.  skildret  en import av 35 jugoslavere til Askim Gummivarefabrikk.  Det var den første store arbeidskraftimporten til Norge.   Han har også skrevet en grundig analyse av “Den billige arbeidskraften”, Pax forlag 1971,  hvor han også viser EEC -landenes bruk av fremmedarbeidere.     Den gangen hadde vi 6000 fremmedarbeidere i Norge,   og Kvam gir oss en grundig innføring i de problemene  landet vårt burde gjennomtenke, drøfte og  forholde oss til.  Han avslutter boken med å be om at denne prosessen må skje raskt, for å komme de rasistiske premissene i forkjøpet. Han viser til at i flere land var det rasismen som som ble den viktigste drivkraften i befolkningens forhold til fremmedarbeideren.

Jeg bruker så mye tid på denne boken fordi den fremdeles er svært aktuell, og fordi man nå,  i 2009 , vedtar på stortinget fri flyt av arbeidskraft, nettopp fra østEU. Og jeg er redd vi ikke er mindre “rasistiske” i dag.

Boken var fra 1971. Og jeg husker hvordan alle diskusjoner den gangen ble brakt til taushet av : ” Frykten for å være rasistisk.”

Man måtte ha arbeidsinnvandring pga oljeinntektene, man ville ikke diskutere dette i landets demokratiske organer av frykt for rasismestempelet. Slikt er ødeleggende for et demokratisk samfunn! Og de fleste forsto den gangen at det er slik man skaper rasisme.

Jeg tok et tilleggsfag på Sagene lærerskole  noen få år etter, og laget særoppgaven (som det het den gangen) om innvandrerbarna i norsk skole.  Det var ikke så mange den gangen, og det var mest et storbyfenomen. Men vi hadde allerede hatt et integreringsforsøk og et segregeringsforsøk for disse barna og var i sterk villrede om hva man ville med dette.

Vanskeligst var det at lærerlaget ikke ville ta opp noen saker som angikk fremmedarbeiderbarna.

Skolene fikk direktiver fra et eget kontor som tok seg av dette.  Direktivene inneholdt alt vi trengte å vite for å organisere undervisningen for disse barna. De inneholdt også hva vi skulle si på foreldremøtene om fremmedarbeiderbarna, og hvordan vi skulle snakke om det i klassene: ” De fremmede kom fordi de hadde det vondt der de kom fra. De var fattige og hadde ikke arbeid. Derfor kunne de få arbeid hos oss, som var et rikt land .Vi  hjalp dem.”   Selv barn blir rasistiske av denslags prat!

Jeg besøkte dette kontoret. De sa de var en grasrotbevegelse som spontant hadde tatt ansvar fordi det var behov for det, og , fordi  fagorganisasjonene  ikke gjorde det. Denne grasrotbevegelsen hadde fått all myndighet i fremmedarbeidersakene.

Jeg sjekket dem litt, og fant at grasrotmannen som drev kontoret tidligere hadde vært  skoledirektør, Helge Sivertsens  sekretær.

Det var hele grasrota.

På grunn av dette kontoret og denne typen ordninger ble fremmedarbeiderspørsmålet en “ikke sak” i alle demokratiske fora,  lærerlaget var bare en av alle fagforeningene. I alle LOs lag var det likedann. Jeg sjekket det året også statens blad over saker som var til behandling.   Hver gang det kom saker om fremmedarbeiderne sto det: “Ikke behandlet”

De første 10 årene med arbeidsinnvandrere i Norge unndro man dette fenomenet all offentlig debatt!  De spørsmålene befolkningen hadde i saken skulle normalt hatt sine demokratiske prosesser, men dette ble sabotert av egne fagforeninger.  Likefullt,  LO krevde hånd om arbeidsinnvandringen, og dette kulminerte i en stortingsmelding  hvor LOs innslag om dette var så rasistisk formulert at meldingen ble trukket tilbake.

Det har nok ikke vært lett å styre et land som plutselig blir “mangemilliardær”. Man måtte kanhende sluke noen kameler.  Arbeidsinnvandringen reddet altså landet fra økonomisk kaos, og fordi den var et “must” ble den vanskelig å diskutere.

LO viste sitt menneskesyn på sin første arbeidskraftimport i Jugoslavia:  Helsesjekk og tannsjekk , amerikanske tester og krittkryss på ryggen til dem  som “holdt mål”!   Det var nok ansett som en katastrofe å la folk med slike holdninger lede diskusjonen i de mange lokallagene i landet vårt. Det måtte avverges.

Det er lett å forstå at politikerene valgte å kneble all debatt, men det var ikke riktig å gjøre det slik!

Slik skaper man rasisme i folket.

Slik svekker man demokratiet og tilliten til politikerene.

Dersom Hvermansen hadde fått luftet sine bekymringer, og sin private rasisme, i sitt eget fagforbund, og der fått riktig informasjon fra sine fagforeningsledere, så ville Hvermansen kjent sitt demokratiske ansvar og opptrådt ryddig og fornuftig, vel vitende om at hans stemme ville telle på valgdagen. Hvermansen er ikke rasistisk av natur! Tvert om er  han blitt rasistisk fordi han ikke har blitt tatt på alvor, og fordi han  ikke  ble vurdert som “skikket” til å få ” riktig informasjon. Denne nedvurderingen av Hvermansen og hans demokratiske evner har vært en politisk feilvurdering!

Tenkte på dette  idag fordi stortinget nettopp har vedtatt enda en innvandrerregel

Kommentar #1

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

RE: Hvem diskriminerer?

Publisert over 11 år siden

Synes du vinkler innlegget ditt (jeg har plukket ut noen punkter nedenfor) på en merkelig måte: som om vi ikke diskuterer innvandring nok?  Frps solide posisjon på Stortinget er vel basert på en god porsjon skepsis til innvandring? Og Carl I Hagen har i årenes løp ikke akkurat spart på kruttet.  I dag ser vi overivrivrige AP politikere markere sin skepsis til innvandring.  Så både politikere og Hvermansen har da virkelig deltatt i omfattende politiske prosesser?

Fant forøvrig en informativ link om overgangsordninger på Fafos nettsider

Du nevner ingenting om innvandringens fordelssider til nå: Pakistanske drosjesjåfører, restauranter med ansatte og kjøkken fra alle verdenshjørner, dagligvareforretninger og grønnsakbutikker drevet av innvandrere, Grønland som en spennende bydel i sentrale Oslo, polske håndverkeres arbeidsinnsats i norske hjem og bygg og anleggssektoren for å nevne noe.

Jeg synes det kan være grunn til å spekulere i om innvandringen etter hvert kan bidra til at distriktene i Norge bosettes igjen.  For en fattig, sliten tigger fra Romania må det da være bokstavelig talt himmelsk å drive et nedlagt småbruk eller overta en sjark som ingen nordmenn vil drive mer fordi fiskeformen gir for dårlig avkastning?

Stor innvandring av fattige utlendinger ofte med en traumatisk og voldelig fortid til rike og tilsynelatende harmoniske nordmenn skaper selvsagt enorme sosiale skillelinjer og spenninger.  Det blir uten tvil en utfordring å håndtere dette på en noenlunde fornuftig og fredelig måte.  Jeg tror vi skal være forsiktige med å kritisere hverandre for for dårlig integreringspolitikk der noen f.eks. krever at alle innvandrere skal tilgodeses samme økonomiske og sosiale vilkår som nordmenn.  Jeg tror vi må venne oss til å leve med større økonomiske forskjeller og sosiale spenninger.  Jeg har ingen Sesam Sesam oppskrift på hvordan det skal håndteres.  Det er klart at styring av samlet innvandringsnivå kan bli aktuelt.  Vi kan vel heller ikke se bort fra at EU med de rådende økonomiske forhold vil prioritere EU landenes innbyggere fremfor innvandring fra land utenfor EU.  Som ikke medlem har Norge frasagt seg mulighet til å delta i debatten i EUs besluttende organer og å avgi sin 1 % stemme.  Vi har vel mulighet for litt lobbyvirksomhet i det minste?

23.06.10 kl. 20:46 skrev Toril Søland:

1)  Stortinget har vetatt “fri flyt” av arbeidskraft.    Fra 1.mai gjelder EUs regler om “fri flyt” av arbeidskraft  fullt ut.

2)  Og her er sakens vanskelige poeng.  Hvordan presentere noe i all åpenhet, som kanskje mange er imot?

Og, hvorfor er ikke dette interessant for nyhetsmediene?

3)  De første 10 årene med arbeidsinnvandrere i Norge unndro man dette fenomenet all offentlig debatt!  Det er lett å forstå at politikerene valgte å kneble all debatt, men det var ikke riktig å gjøre det slik!

4)  Slik skaper man rasisme i folket.

Slik svekker man demokratiet og tilliten til politikerene.

Dersom Hvermansen hadde fått luftet sine bekymringer, og sin private rasisme, i sitt eget fagforbund, og der fått riktig informasjon fra sine fagforeningsledere, så ville Hvermansen kjent sitt demokratiske ansvar og opptrådt ryddig og fornuftig, vel vitende om at hans stemme ville telle på valgdagen. Hvermansen er ikke rasistisk av natur! Tvert om er  han blitt rasistisk fordi han ikke har blitt tatt på alvor, og fordi han  ikke  ble vurdert som “skikket” til å få ” riktig informasjon. Denne nedvurderingen av Hvermansen og hans demokratiske evner har vært en politisk feilvurdering!

Tenkte på dette  idag fordi stortinget nettopp har vedtatt enda en innvandrerregel

Kommentar #2

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Hvem diskriminerer

Publisert over 11 år siden

Hei, Eivind Bade.

Takk for svar og en god link.

Jeg ga min erfaring av hvordan den tidligste innvandringen ble håndtert , arbeidsinnvandringen, ikke assylsøkerne. Den gangen manglet debatten i fagforbundene, lærerlaget drøftet ikke med sine medlemmer hvordan vi skulle håndtere dette i skolen, f.eks.  Arbeidsinnvandringen var kun drøftet av hvermansen i drosjekøen, i baren, i selskapslivet, men Hvermansen fikk ikke drøfte dette (lufte problemer ol) i eget fagforbund, der man normalt skulle drøfte dette.

Slik ble Hvermannsens røst ikke hørt i hans fagforeninger, men bare på "gata", og der fisket Frp mange Hvermannser nettopp fordi Hvermannsen måtte tumle med sine tanker "alene".

Den demokratiske prosess har vi ikke lenger slik den dengang var. Nå er prinsippet ledelse og retten til å bli hørt, ikke reell innflytelse, men dengangen savnet vi å bruke det politiske verktøyet vi faktisk hadde.

Vi mente at når man bare serverte løsningene uten faglig debatt for utførelse og konsekvenser i det arbeidet som skulle gjøres, skapte man en unødig frustrasjon og mange sinte Hvermannser.

Vi mente dengangen at dette demokratiske underskuddet ville føre til/og øke rasisme i befolkningen, og at det å innskrenke de demokratiske prosessene var å diskriminere Hvermannsen og å undervurdere hans evne til å føre en konstruktiv debatt.

Nå er vi så vant til ledelsesprinsippet at vi ikke lenger vet hva demokratiet var. Vi er fornøyd med å "klage til drosjesjåføren ", blogge meningen vår og dermed ligge åpen for partienes stemmefisking.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere