Sorle Stenersen Hovdenak

11

Brev fra kristne afghanere til den verdensvide kirke

Publisert: 20. jun 2010

9. juni 2010. 

Vi forlot vårt land fordi vi ble dømt til døden på grunn av vår kristne tro, fordi vi konverterte fra islam. Afghanistan er et muslimsk land, den afghanske regjering er en islamsk regjering, og islam er landets eneste offisielle religion. Ifølge grunnloven til Den islamske republikken Afghanistan er konvertering regnet som grovt kriminelt. Kristne kalles hedninger og vantro og dømmes til døden av den afghanske regjering. Kristne blir betraktet som kriminelle. Dødsstraff venter alle som vil forlate mørket og komme til det sanne lys, angre deres synder, og tro på Jesus Kristus, menneskehetens Herre og Frelser.

Vi tror at dere, den verdensvide kirke som Kristi legeme, allerede har hørt at bilder og filmer av afghanske troende, fra Delhi og Kabul, ble vist av den afghansk tv-kanalen Noorin TV. Denne tv-kanalen viste disse bildene i et program kalt Sarzameen Man. Regjeringen og folket ble provosert og oppfordret til å tenke gjennom dette med konvertering, til å ta standpunkt mot det, og til å ta de nødvendige forholdsregler og handlinger som kreves for å tilintetgjøre konverterte kristne afghanere, Guds barn, og de som sprer evangeliet om Jesus Kristus.

Det afghanske parlamentet, senatet, det religiøse rådet og islamske partier og ledere, uttalte at den afghanske regjering må søke etter, finne, arrestere, gi over til domstolene og henrette alle kristne afghanere. De forlangte også at kristne NGOer (ikke-statlige organisasjoner) og andre organisasjoner må stoppes. Universitetsstudenter protesterte mot kristne afghanere i Kabul og i Herat. Den afghanske regjering responderte med å uttalte at alle kristne afghanere vil bli arrestert og henrettet, og kristne NGOer og organisasjoner delaktige i misjonering vil bli stengt.

Formannen i det afghanske senatet, Mujajdi, sa at hvis den afghanske regjering nå ikke handler, vil han og andre islamske ledere oppfordre og forlange av det afghanske folk at det selv må ta de nødvendige skritt for å drepe alle kristne afghanere.

President Karzai viste selv sin personlige interesse i dette spørsmålet og sa at alle kristne afghanere vil bli arrestert og henrettet. Han sa også at involverte kristne organisasjoner vil bli stoppet. Han beordret de afghanske sikkerhetsinstanser til å gjøre de nødvendige grep i denne saken. Den afghanske innenriksminister og lederen for den afghanske etterretningstjenesten fremla for det afghanske parlamentet at fire kristne afghanske individer og en familie var arrestert og at sakene blir etterforsket. 13 NGOer er identifisert og stengt. Navn på kristne afghanere er listeført og den afghanske etterretningstjenesten forsøker å arrestere dem. To kirkelige organisasjoner, WCA (antakelig siktes det til CWS - Church World Service) og NCA (Norwegian Church Aid - Kirkens nødhjelp), er stengt.

Ifølge våre søstre og brødre i Afghanistan er mange troende arrestert. Våre hus i Afghanistan blir sjekket av politi og etterretning, våre familier og foreldre (som selv er muslimer) er under etterforskning og blir også arrestert. Alle afghanske troende blir forflyttet.

Det afghanske kristne samfunn i New Delhi, sammen med våre kristne brødre og søstre i Afghanistan, ber dere innstendig:

1. Vær snill å be for oss og for denne kritiske situasjon. Be for dem som er arrestert og for dem som blir etterforsket.

2. Vær snill og foren alle gode krefter og hjelp deres afghanske brødre og søstre i Kristus, mens vi dømmes til døden, blir arrestert og etterforsket. Den afghanske regjering dreper oss fordi vi tror på Jesus Kristus. Vi vet vi skal se prøvelsene som en glede (Jakobs brev 1:1-4), og vi gleder oss over prøvelsene. Men vi vet også at en tro uten gjerninger er død (Jakobs brev 2:14-17). Dette er tiden for å heve deres stemmer for deres brødre og søstre, for våre barn, våre gamle foreldre, for de tusenvis av afghanske troende som blir henrettet. Dette er dagen da vi alle skulle komme sammen for å be, tenke, hjelpe, og for å la våre stemmer lyde for det internasjonale samfunn. Det internasjonale samfunn kan legge press på den afghanske regjering til å stoppe drapene, forfølgelsene og henrettelsene av kristne afghanere, til å gi oss religionsfrihet, og til å respektere og akseptere oss som kristne afghanere.

3. Vi vet ikke hvorfor hele verden, og spesielt den verdensvide kirke, er taus og har øynene lukket, mens tusenvis av deres brødre og søstre i Kristi legeme er i smerte, lever i livsfare og under dødsstraff, blir torturert, forfulgt og kalt kriminelle fordi de tror på Sannheten. Vi må våkne opp, reise oss og tale ut i dag, slik at vi kan vise vår bekymring og omsorg for våre brødre og søstre i Kristus. Vi skulle hjulpet den forfulgte del av Kristi legeme, til hans ære. Hvis vi virkelig tror at Herren Jesus Kristus er Gud, da skulle vi følge hans bud om å elske ham og vår neste. Hvis våre egne brødre og søstre er i smerte og lider, og vi er tause og ignorerer dem og deres lidelse, da er spørsmålet: følger vi virkelig Jesu ord om å elske ham og vår neste?

Så, kjære brødre og søstre i Kristi legeme: vi, Det afghanske kristne samfunn i New Delhi, på vegne av alle afghanske kristne, ber om deres støtte i bønn og med praktiske virkemidler. La oss fortelle den afghanske regjering at vi ikke er hedninger eller vantro, og at vår kristne tro ikke gjør oss til kriminelle. Og la oss fortelle dem at vi ikke skal dømmes til døden.

Gud velsigne dere!

Det afghanske kristne samfunn

(Obaid S. Christ)

---

Skrevet av medlemmer av Det afghanske kristne samfunn i New Delhi, India, som består av ca 150 kristne afghanske flyktninger og asylsøkere.

Via Barnabasfund.org

Også postet på Document.no

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Viktig

Publisert over 10 år siden

Sorle, jeg takker for et viktig innlegg om situasjonen til kristne afghanere.

Jeg kjenner personlig kristne (bl.a. konvertitter) fra Iran, Kirgisistan, Turkmenistan og India (i denne regionen), og følger også Barnabas Fund's arbeid og oppdateringer. Norsk Misjon i Øst og lignende organisasjoner organiserer ofte tiltak som kan hjelpe. Bønn er naturligvis det aller viktigste, men man opplever i noen tilfeller at appellbrev og oppfordringer til å følge grunnleggende menneskerettigheter gjør inntrykk på muslimske regimer. Vi kan håpe at noe lignende vil skje i denne saken.

Et viktig apropos var et intervju som Barnabas Fund gjenga for noen måneder siden, der en muslimsk leder uttalte at mange i den muslimske verden er overrasket over hvor lite støtte de forfulgte kristne får av kristne og Vesten generelt. Han påsto at mange muslimer med stor sannsynlighet ville komme til å behandle kristne minoriteter bedre dersom vestlige land og aktører framsatte mer kritikk og krav til religionsfrihet. Det kan kanskje være en tankevekker.

Mvh Magnus

Kommentar #2

Sorle Stenersen Hovdenak

11 innlegg  50 kommentarer

Ad Magnus

Publisert over 10 år siden

Hei igjen Magnus. 

Ja, dette er et uhyre viktig tema. Det er hjerteskjærende å lese dette ropet om hjelp og støtte fra en knøttliten kristen minoritet. De appellerer til oss om å ta også vår egen tro på alvor, en tro som har forfalt langt bort i en idealistisk og virkelighetsfjern likegyldighet.
De holder den inkarnerte og lidende Kristus frem for oss, men vi, den vestlige dekadente kirke har blitt like hardhudet, religiøst forfengelig og kald som fariseerne. Vi er saltet som har mistet sin kraft. Og hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Vi har rett og slett glemt hva den kristne tro innebærer.
Eller som den amerikanske teologen H. Richard Niebuhr sa det, så har vi forfalt til en tenkning der en Gud uten vrede bringer mennesker uten synd til et rike uten dom gjennom å forkynne en Kristus uten kors.
Nøyaktig der står vi i dag. Vi er de gudsforlatte. Vi har forfalt til våre vise fantasier høyt hevet over virkeligheten. Men den oppstandne Kristus lever i dag, og han drar mennesker til seg overalt gjennom sin Ånd, gjennom lidelse, kors og trengsler. Det finnes ingen vei til Gud uten gjennom Kristi kors. Nettopp denne innsikt dannet en gang grunnlaget for hele vår lutherske kirke.
Eller som Paulus sa det: 

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. Det står jo skrevet:
Jeg vil ødelegge de vises visdom,og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Disse ordene brenner i verden den dag i dag, men hos oss er det bare grå og kald aske igjen.

Jeg er sjokkert over Kirkens nødhjelp, som selvfølgelig er dypt inne i problematikken i Afghanistan og som har full oversikt over hva som skjer, men som likevel ikke sier ett eneste ord om den livsfare og de forhold som våre brødre og søstre i Kristus lever under akkurat nå i Afghanistan, og i svært mange andre land i Midtøsten.

Jeg er enda mer sjokkert over det fullstendig virkelighetsfjerne Mellomkirkelig råd og deres leder Berit Hagen Agøy, som på verste populistiske vis slynger den ene bannbullen etter den andre mot Israel, samtidig som de har tatt på seg å være Talibans apologeter. Hvilken dom ville disse afghanske kristne falt over det, mon tro?
Dette illustrerer med all tydelighet den himmelropende nød som Den norske kirke befinner seg i i dag. Måtte Gud være oss syndere nådig. Vi har sannelig mye å svare for.

Kommentar #3

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: Ad Magnus

Publisert over 10 år siden
22.06.10 kl. 11:56 skrev Sorle S. Hovdenak:

Hei igjen Magnus.  Ja, dette er et uhyre viktig tema. Det er hjerteskjærende å lese dette ropet om hjelp og støtte fra en knøttliten kristen minoritet. De appellerer til oss om å ta også vår egen tro på alvor, en tro som har forfalt langt bort i en idealistisk og virkelighetsfjern likegyldighet. (...) Dette illustrerer med all tydelighet den himmelropende nød som Den norske kirke befinner seg i i dag. Måtte Gud være oss syndere nådig. Vi har sannelig mye å svare for.

Ja Sorle, appellen går nok til oss vestlige kristne - om å ta vår tro på alvor, og kanskje også tørre å ta støyten ved å bekjenne Jesus i ubehagelige situasjoner?!!

Foruten de viktige tingene du skriver om den lunkenhet mange vestlige kristne lever i (og her er verken du eller jeg feilfrie), så vil jeg innskyte at den historie vi har i Vesten i forhold til å politisere troen og dytte den inn i menneskeskapte tvangstrøyer nok også er et veldig uheldig moment. Jeg kan til dels gi deg rett i noe av din kritikk mot enkelte kristne aktører, men samtidig vet vi ikke alt om det de foretar seg. Jeg vet imidlertid at mange forfulgte kristne (som jeg kjenner) savner at nettopp slike som KN og MKR taler deres sak overfor forfølgerne - og i likhet med deg er mitt inntrykk at dette skjer mye sjeldnere enn det burde...

Mvh Magnus

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere