Kulturen forsvant med et pennestrøk

Det er utrolig hva enkelte kan legge av betydingen i et dokument. For noen er ikke kjærligheten reell om man ikke har papirer på det. Kunnskapen i hodene til folk er ikke reell om det ikke kan dokumenteres med vidnemål fra en utdanningsinstitusjon. Enkelte blir friskere av å få en diagnose selv om det ikke følger medisinering eller kur med. Det er tydelig at troen også blir svekket om den ikke er nedfeldt i grunnloven eller på annen måte gitt skriftlig vitnemål om at den er viktig.

Kristne toppolitkere går ut og advarer mot at den kristne kulturarven er under angrep, men klarer ikke å fortelle hva denne arven består i. Fiendebilledet klarer de å beskrive for det er stort sett alle som ikke er enige med dem. Men hva er det man skal være enig om, for selv her klarer de ikke å benytte klartekst når de hevder de er angrepet. Det kommer intet konkret ut av deres ord.

Det er lett å les seg til hva noe av det de mener kan være. De ønsker at deres religion skal ha forrang som livssyn i samfunnet. De ønsker at alle barn skal lære om deres tro og helst også lære den slik at de deler den og blir kristne. De ønsker at familiene skal bestå av mennesker som ikke bare har lovet hverandre troskap men også har lovet dette ovenfor den kristne gud. Deres barn skal oppdraes i den kristne tro og døpes og konfirmeres. Det godtaes unntak men da må disse betegnes som unormale eller avvik for at deres egen normalitet skal ha den rette verdi.

Seksualitet ønsker de også å ha råderett over. Den skal som utgangspunkt utøves innenfor en familie bestående av mann og kvinne. En slik familie som ikke selv klarer å reprodusere seg ved naturmetoden (parring ved penetrering) er det synd på og de må hjelpes men der går også grensen for hva som kan godtaes.

De hevder sin rett til å kjempe for sine verdier men hevder seg angrepet om noen reserverer seg fra deres verdier. Samtidig ser de ikke noen som helt utfordring ved å overkjøre andre med deres egne verdier.

Hver generasjon er annerleds enn den foregådende. I dag skjer utviklingen langt hurtigere enn for århundreder siden. Da nytter det ikke å skule tilbake til hva fortidens mennesker gjorde for de kan ikke gi oss fasit på hva vi bør gjøre i dag. De levet i andre tider med andre normer og en annen forståelse av verden og sine liv.

Kunnskap viser seg å være den viktigste faktoren for at mennesket skal mestre sine liv. Det skaper undring og nye tanker. Baserer man seg på en bok skrevet for lenge lenge siden kan den lett gi gale svar i dag. Det er litt som å prøve å forstå mellomkrigstiden mellom første og andre verdenskrig ved å lese et leksika utgitt i 1907.

Det er sørgelig å se at ærlighet tydelig vis ikke er noe som står i høysetet når religiøse ser at de ikke lenger kan ture frem som i tidligere tider. Da tyr man til bakvaskelser og nedsettende betegnelser på de som ikke støtter dem. Man generaliserer og trekker seg tause tilbake om man får spørsmål man finner vanskelig eller lite ønskelig å svare på. Offerrollen blir også hyppig benyttet som soleklart forsvar og forklaring på hvor dumme alle andre er.

Kultur skapes av mennesker og ikke av ord på et papir, det leves ut av mennesker og formes av dem i den tid de lever. Ikke noe pennestøk kan utradere en kultur.