Verdidebatt

Vekten av det vanlige

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er primært Vårt Land som skriver om det, og kan sies å være en liten sak;

nemlig departementets nye ressursmateriell for barnehage og skole når det gjelder undervisning om seksualitet og familieformer. Mye har vært sagt og sies; både ting jeg er enig og uenig i. Men det jeg har tenkt mest på i dag, er det jeg opplever som et premiss i materiellets framstilling: At ulike legninger og forskjellige samlivsformer absolutt må oppfattes som like vanlige og naturlige – og at deres likeverd er knyttet til nettopp det.

Jeg tror det er viktig at barn og ungdom tidlig lærer om for eksempel både homofili og alternative familieformer. Statistisk sett vil de fleste møte det, enten i eget liv eller i de nære omgivelser, og da trenger vi kunnskap og forståelse. De av oss som representerer en type majoritet, trenger alltid en bevissthet rundt hvordan vi tenker, snakker og handler i forhold til minoritetene – uansett om det gjelder samliv og seksualitet, eller helt andre ting.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor bevisstgjøringen og respekten tilsynelatende må knyttes opp til en formidling av at alt er like ”vanlig” og ”naturlig”? Eller at alt må forstås som produkt av personlige valg, og at det er konformitetspresset som hindrer utbredelsen av minoritets-alternativene?

For en del homofile er dette svikefull argumentasjon i forhold til spørsmålet om legning; - de opplever ikke at det var noe de valgte, men noe de er skapt som og født med; noe grunnleggende ved deres identitet.

Selvfølgelig kan barna få høre om en prins som forelsker seg i en prins. Og at den kjærligheten var like stor, ekte og vakker som prinsen og prinsessen i nabolandet. Selvfølgelig er det viktig at barn og ungdom får nyansert og respektfull informasjon om ulike former for minoriteter, også når det gjelder seksualitet og samlivsformer. Og at majoriteten blir utfordret på hvordan vi snakker og oppfører oss i forhold til gitte minoriteter. Men hvorfor må det begrunnes i hvor alminnelig det er?

Det er viktig at man lærer å bli kjent med og respektere minoriteter, ikke fordi de på død og liv skal forstås som mest mulig mainstream eller vanlige, men med grunnlag i at alle mennesker har rett på å bli møtt med en grunnleggende holdning av respekt og åpenhet - både i omtale, tiltale og behandling. Med blikk for hva som er forskjellig, og samtidig for det som er gjenkjennelig og felles for minoritet og majoritet. Og med en kritisk sans for hva som er aktuelle utfordringer rundt dette i akkurat den barne- eller ungdomsgruppen man er i dialog med. Men å skulle gjøre det alternative mest mulig vanlig – for eksempel ved å få alle gutter til å danse med både gutter og jenter, eller slutte å snakke om hvordan folk flest lager barn – det kan være å gjøre alle en bjørnetjeneste. Fordi vi da lærer barn og ungdom at respekt og likeverd henger sammen med hvor vanlig og naturlig noe er, i stedet for å forplikte oss i forhold til minoriteters sårbarhet. Og fordi undervisningen fort vil oppleves sær og lite troverdig hvis den helt underkjenner flertallets erfaring og opplevelse.

Vekten av det vanlige kan bli tung å bære.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt