Verdidebatt

Er mennesket egoistisk?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

.

Det sies at vi mennesker er så egoistiske av natur.  Men er det nødvendigvis riktig?  En analyse av menneskets natur er så kompleks og omfattende at all verdens bøker må til.  Min analyse her blir derfor overfladisk, men kan kanskje skape litt debatt omkring disse viktige spørsmål.

Hva er egoisme?

Ja det er et godt spørsmål.  Er det f.eks egoisme å tenke på egen økonomi eller framtid?  Eller å kjøpe seg en ny og lekker bil?  Hvor går grensen mellom sunn selvhevdelse og usunn selvdyrking?  Hvem definerer den grensen?  Til tross for disse spørsmål velger jeg her å anta du som leser dette, som meg, selv har kjent på overdreven selvhevdelse og egoisme i eget liv, og at det gir mening å snakke om disse tingene. Vi tar derfor utgangspunkt i at fenomenet er kjent.

Det kristne synet

Ifølge Bibelen er det visst ingen grenser for hvor selvgode og syndige vi mennesker er.  Det er etter min mening umulig å forsvare en kristen tro uten å trekke inn vår synd og dermed vår egoisme overfor såvel vår neste som Vårherre selv.  Man kan bli depressiv av mindre, men samtidig er jo Bibelen en mangfoldig samling bøker som samlet sett gir et langt mer nyansert bilde av menneskets natur.

Vitenskapens syn

Dersom man først aksepterer evolusjon, er det vanskelig eller umulig å komme forbi at vår hjerne er utviklet i et samspill med våre omgivelser der overlevelse for individ og/eller art står sentralt.  Overlevelse i naturen vil si en (tilsynelatende) egoistisk adferd for å sikre egne gener i brutal og hensynsløs konkurranse med andre gener ("The Selfish Gene").  Slik sett er egoisme intet annet enn selektert fram av evolusjonen og dermed kan ikke enkeltindividet lastes for sine egoistiske handlinger.  Men det må sies at begreper som moral og etikk ikke hører inn under naturvitenskapens domene, og det kan derfor fort bli å ro båten langt fra land når man forsøker å analysere mennesket vitenskapelig.

Men man kan også argumentere med at evolusjonen har selektert fram våre sosiale evner som f.eks medfølelse/empati fordi det gir større overlevelse for gruppen (og dermed artens gener).  Det vitenskapelige svaret blir vel derfor at få absolutte svar kan gis, men at vi har i oss evne til både det ene og det andre.

Mitt syn

For noen år siden leste jeg en bok som fikk meg til å tenke mye gjennom disse tingene.  Erik Dammann beskriver i sin bok Med fire barn i en palmehytte hvordan han og hans familie flytter til et "Sydhavsparadis" i Stillehavet og lever sammen med innfødte der ett år.  Jeg skriver "paradis" i anførselstegn for det var slettes ikke alt som var like bra i stammesamfunnet der nede, men de praktiserte en delekultur så totalt forskjellig fra vår vestlige måte å tenke på at man skulle tro det var på en annen planet.  Der nede var det å DELE det man anså som status.  Ja ikke bare status, denne deletankegangen (og her snakker vi virkelig sosialisme...) var så sentral at individer som oppførte seg egoistisk risikerte å bli utstøtt fra stammen.  Kriminalitet var derfor helt ukjent.  Å dele ble ansett som normalt og akseptabelt, og det verste var at dette fungerte!  Kulturen hadde eksistert i mange hundre år så dette var innarbeidet i hele deres tankegang og preget deres liv helt ned til minste detalj.

Dette ble en vekker for meg, og jeg har derfor grublet meg fram til følgende:  Mennesket har i seg medfødte anlegg til både egoisme og det motsatte, men den kultur vi blir født inn i har en enorm påvirkning på oss.  Eller for å si det på en annen måte:  Vi blir det vi tror vi er.  Hvis vi tror vi er egoistiske - ja så blir vi egoistiske.  Legger vår kultur vekt på markedsjag og konkurranse, så framdyrker vi disse sidene av oss selv!

Derfor er jeg skeptisk til politiske strømninger langt ute til høyre som sier at vi er så egoistiske at et hardt og brutalt markedssamfunn er det eneste som fungerer.  Jeg tror ikke det.  Jeg tror vi blir det vi tror vi er, og så må vi ta med oss en solid dose realisme på vegen.  Derfor må vi aldri gi opp håpet og troen på det gode i oss selv, eller troen på en bedre verden!  For vi har alle sammen potensialet i oss.  Det gjelder bare å hente det fram.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt