Martin Drange

126

Det religiøse og det verdslige: Homofili

Publisert: 31. mai 2010

Stefan Storms innlegg "Møte med fordommer", har fått ekstremt mange kommentarer, og viser med all tydelighet hvor betent emnet homofili fortsatt kan være mellom kristne og ikke-kristne. Det jeg mener er problematisk med noen kristne er at de ikke tenker litt mer konsekvent, og på samme tid setter seg litt inn i hvordan meningsmotstandere kan ha det. 

Tro og politikk

Jeg kan begynne med å si at jeg tror Guds opprinnelige intensjon med mennesket, før syndefallet altså, var at mann og kvinne skulle være sammen. Så slik sett har jeg i utgangspunktet et konservativt syn på homofili. Dette er et vanskelig emne, fordi det går så dypt inn i hvordan noen mennesker er.

Politisk er jeg for en sekulær stat fordi jeg er opptatt av likebehandling for alle. Hadde jeg ikke vært kristen, hadde jeg ikke likt å bo i et land der staten skulle fortelle meg hvilket livssyn som var rett. 

For et par år siden hadde jeg en debatt på nettet med en ateistisk legestudent. Han fikk meg etterhvert til å skjønne at jeg ikke hadde noen gyldige allmennetiske begrunnelser for hvorfor jeg var så i mot at homofile også kunne få gifte seg. Altså grunner som er gyldig for alle, uavhengig av livssyn/tro.

Begrepet "Ekteskap"

Flere kristne snakker om "ekteskapet" som om det er snakk om ett eneste. Og jeg er enig med dem, i at det finnes bare ett sant ekteskap, nemlig det som er mellom den Gud (den kristne) og to mennesker av motsatt kjønn.

Men ekteskapet som begrep brukes i mange religioner, og mange vier seg også hos byfogden på den ikke-religiøse måten. Vi kristne kan selvsagt insistere så mye vi vil på at ekteskapet er kristent, men det er ingen - utenom kristne selv - som kommer til å ta det seriøst. 

Så når homofile ønsker å komme til min kirke og gifte seg, så burde jeg kunne ha et ord med i laget fordi deres samliv er noe jeg av teologiske grunner betegner som ikke-kristent. Men skal de gifte seg i rådhuset, hvem er jeg da til å si noe på det? I den sfæren kan jeg ikke bruke religiøse argumenter. 

"Gi keiseren det Keiseren er, og Gud hva Guds er", sa Jesus. Et sitat som beskriver med så korte ord som mulig hva det vil si med en sekulær stat, i et samfunn som absolutt ikke behøver å være sekulært. Det er her mange kristne gjør en gravalvorlig feil, de forveksler staten/det offentlige og samfunnet som helhet.

Det er snakk om likebehandling og respekt. 

Homofile og barneoppdragelse

Et par andre saker som også diskuteres jevnt og trutt, er om enkjønnede par skal få lov å oppdra barn - forutsatt at de selvsagt ikke har dem fra tidligere forhold med en av motsatt kjønn. Ut fra forskning om homofili, finnes det en sosial teori* som sier at sjansen for at barn som blir oppdratt av to menn, eller to kvinner, har større sjanse for å bli homofile. Dette fordi seksualitet er glidende, og ikke statisk (men ulike mennesker ligger ulike steder på seksualitets-skalaen, og flere står fastere på sitt sted enn andre).

Slik jeg ser det, må samme tankesett gjelde her, som nevnt over. Altså, så lenge det er snakk om andres livsvalg, så kan ikke jeg eller staten overstyre deres valg. Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile. Om noen av disse barna vokser opp til å bli mer glidende i seksualiten, eller homofile, enn om de hadde blitt oppdratt av tokjønnede par, er altså ikke et argument mot at enkjønnede par skal oppdra dem.

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn. 

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. Èn ting er selvsagt at barna lærer å respektere at andre barn har to mammaer/pappaer. Det gjør meg ingenting, det vil jeg faktisk lære mine egne fremtidige barn når den tiden kommer. Verre er det om de små barna skal få et inntrykk av at homofili er like normalt som heterofili, når det på ingen måte reflekterer virkeligheten. 

Øyvind Benestad viste i 2002 til en undersøkelse foretatt av Folkehelsa som fant ut at 1,75 prosent av den norske befolkningen er homofile og lesbiske. Diskusjoner om homofili er rett eller galt, hører ikke hjemme i noen politisk diskusjon, men det burde være lov å påpeke at homofiles legning ikke skal anses som mer normal enn den er, og bli brukt som et middel til å få nordmenns unger til å undre på noe de strengt tatt ikke trenger å lure på om seg selv. Som vist i Vårt Lands debatt om homoeventyrene, er det flere unger i barnehagene i dag som sier de er kjæreste med en av samme kjønn, eller gjerne til og med flere.

Akkurat det finner jeg nemlig litt suspekt. Barnehagebarna har ikke akkurat mulighet for å kunne regne ut hvor mye 1,75 prosent er uansett. Siden de fleste barna fra naturens side ligger på den heterofile enden av skalaen, trenger vi ikke at en ørliten minoritet av samfunnet skal fortelle barna våre noe annerledes.


*Cameron P, "Children of homosexuals and transsexuals more apt to be homosexual",

J Biosoc Sci 2006 May;28(3):413-8 *

Kommentar #1

Karl Larsson

0 innlegg  67 kommentarer

Til den tenkende katten

Publisert over 11 år siden

Et veldig gjennomtenkt innlegg. Jeg er på lang vei enig i at religiøse argumentene ikke burde overføres til samfunnet generelt. Jeg har veldig stor forståelse for kristne som mener at homofili er synd. Likevel kan ikke samfunnet baseres på relgiøses forståelse av rett og galt. Det finnes, som du sier, andre universelle regler, som gjelder. Hvordan man hadde følt det som kristen i et annet land med andre religiøse normer, er en god innfallsvinkel. Jeg vil likevel presisere at et samfunn trenger moral, og at et fravær av kristent fundamenterte lover, ikke betyr et fravær av moral.

Når det kommer til disse homoeventyrene er deg dog litt uenig med deg. Jeg ser ikke et problem med slike eventyr, hvis de er laget riktig. Det er ikke snakk om seksualundervisning, man lærer ikke barn å være homofile. Jeg tror man isteden bare lærer dem at mennesker med slik legning finnes. Det tviler jeg på vil skade noen.

Kommentar #2

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

RE: Til den tenkende katten

Publisert over 11 år siden

 Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen, hvorfor kan ikke homsene bare være nettopp homser, hvorfor strever de med å bli som de hetero.

Har de dårlig selvbilde og strever med å akseptere seg selv?

31.05.10 kl. 17:35 skrev Karl Kristian Larsson:

Et veldig gjennomtenkt innlegg. Jeg er på lang vei enig i at religiøse argumentene ikke burde overføres til samfunnet generelt. Jeg har veldig stor forståelse for kristne som mener at homofili er synd. Likevel kan ikke samfunnet baseres på relgiøses forståelse av rett og galt. Det finnes, som du sier, andre universelle regler, som gjelder. Hvordan man hadde følt det som kristen i et annet land med andre religiøse normer, er en god innfallsvinkel. Jeg vil likevel presisere at et samfunn trenger moral, og at et fravær av kristent fundamenterte lover, ikke betyr et fravær av moral.

Når det kommer til disse homoeventyrene er deg dog litt uenig med deg. Jeg ser ikke et problem med slike eventyr, hvis de er laget riktig. Det er ikke snakk om seksualundervisning, man lærer ikke barn å være homofile. Jeg tror man isteden bare lærer dem at mennesker med slik legning finnes. Det tviler jeg på vil skade noen.

Kommentar #3

Karl Larsson

0 innlegg  67 kommentarer

RE: RE: Til den tenkende katten

Publisert over 11 år siden
31.05.10 kl. 20:39 skrev Rune Tveit:

 Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen, hvorfor kan ikke homsene bare være nettopp homser, hvorfor strever de med å bli som de hetero.

Har de dårlig selvbilde og strever med å akseptere seg selv?

31.05.10 kl. 17:35 skrev Karl Kristian Larsson:

Et veldig gjennomtenkt innlegg. Jeg er på lang vei enig i at religiøse argumentene ikke burde overføres til samfunnet generelt. Jeg har veldig stor forståelse for kristne som mener at homofili er synd. Likevel kan ikke samfunnet baseres på relgiøses forståelse av rett og galt. Det finnes, som du sier, andre universelle regler, som gjelder. Hvordan man hadde følt det som kristen i et annet land med andre religiøse normer, er en god innfallsvinkel. Jeg vil likevel presisere at et samfunn trenger moral, og at et fravær av kristent fundamenterte lover, ikke betyr et fravær av moral.

Når det kommer til disse homoeventyrene er deg dog litt uenig med deg. Jeg ser ikke et problem med slike eventyr, hvis de er laget riktig. Det er ikke snakk om seksualundervisning, man lærer ikke barn å være homofile. Jeg tror man isteden bare lærer dem at mennesker med slik legning finnes. Det tviler jeg på vil skade noen.

 Fordi når alt kommer til alt, så er vi mennesker ikke så veldig forskjellig. Selv om man er homo, så ønsker man ikke så radikalt annerledes enn de som er hetro. Ekteskap, og den forpliktelse og kjærlighet dette medfører, er det mange, både hetro og homo, som ønsker.

Kommentar #4

Anne Andersen

2 innlegg  235 kommentarer

rune tveit

Publisert over 11 år siden
31.05.10 kl. 20:39 skrev Rune Tveit:

 Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen, hvorfor kan ikke homsene bare være nettopp homser, hvorfor strever de med å bli som de hetero.

Har de dårlig selvbilde og strever med å akseptere seg selv?

 ---------

De homofile trenger ikke streve for å ”bli som” de heterofile. Det er de allerede. De er vanlige mennesker som deg og meg: De spiser, arbeider, reiser på ferie, ser tv, slanker seg, leser aviser, blir forelsket osv. Mer mystisk enn det er det ikke. At de har krav på de samme rettighetene som heterofile burde være en selvfølge i 2010 (og i 1910, for den del).

Kommentar #5

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Godt innlegg

Publisert over 11 år siden

Hei Martin

Mulig at jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og at det er derfor jeg synes det er bra. Men det kan også være for at du har tatt til deg visdom og endret standpunkter istedetfor å pukke på det samme til evig tid (ref. din diskusjon med den ateistiske legestudent) - som de fleste andre på dette forumet.

Så la oss være enige om dette: Når samfunnet nå består av en majoritet av ikke-kristne, så er det nokså selvsagt at vi kristne ikke kan tvinge på dem våre (forhåpentligvis Guds) regler, selv om vi selvsagt tror våre regler er til det beste for folk. Jeg pleier å si at Gud støtter ikke mange menneskerettigheter, bortsett fra den, at man skal kunne velge bort Gud. Så der er vi på linje.

Når det kommer til barn derimot, da blir det vanskelig. For barn er ikke selvstendige individer som selv kan kritisk vurdere informasjonen de blir gitt. De er lettformelige og påvirkelige. Derfor ser jeg det som litt lettvint å si at barns oppvekst må overlates til den enkelte foreldres valg. Det *må* finnes grenser, og det finnes grenser (selv om vi ikke alltid tenker så mye på det). Dette er et syn som ikke må bunne i mitt kristne livssyn, mens som jeg mener er nokså allmengyldige tanker.

På bakgrunn av det så er det mulig å vurdere om det skal legges til rette for oppvekst hvor barnet ikke får kjenne sin far/mor, evt. at dette blir perifere personer. Det er selvsagt rett at dette forekommer hele tiden, og at det går veldig bra (med mange), men det er et skritt derfra til å hevde at dette er like bra som å vokse opp med sin egen mor og sin egen far. Man kan sikkert slenge undersøkelser frem og tilbake her, for å påvise hvilken oppvekst som er best, men jeg tror de fleste av oss kan forestille oss at det vil være en smerte forbundet med det å ikke kjenne sitt opphav.

Så til argumentet om at vi allerede er i denne situasjonen: Skilsmissene florerer, og nå er det jo helt vanlig at barn flytter frem og tilbake hver uke. Skulle da to kjærlige homofile mødre gjøre det noe dårligere enn disse? Nei, sikkert ikke, men argumentet baserer seg på noe som i utganspunktet ikke er bra (altså skilsmissen) - men som vi ikke kan klare å forby. Av det følger det ikke logisk at vi må tillate alle andre ting som er tilsvarende dårlig eller litt bedre.

Derfor føler jeg ikke det som noe spesielt kristent standpunkt å hevde at samfunnet vårt skal kun legge til rette for barn i heteroseksuelle forhold. Det betyr jo ikke at vi vet at et barn som oppstår i et heteroseksuelt forhold er "ektefødt", men vi kan helt sikkert vite at det ikke er det i et homofilt forhold.

Kommentar #6

Martin Drange

126 innlegg  1114 kommentarer

RE: Godt innlegg

Publisert over 11 år siden

Til Karl Kristian: Takk for det! Kan du forklare litt bedre hva du mener med "Jeg ser ikke et problem med slike eventyr, hvis de er laget riktig". Kan du gi meg et eksempel på feil lagd, og riktig lagd?

Det jeg i hvert fall synes er viktig, er at OM det skal fortelles slike eventyr i barnehagene, så burde de som jobber der presisere for barna at det er kjempekjempekjempefå som er homofile, for det er bare fakta.

Og kjønnsrolle-lekene, som er et forslag som Reform også har fremmet, burde bli lagt fullstendig på hyllen. Forslaget går altså ut på at barna skal prøve ut ulike roller - guttene skal f.eks kle seg i skjørt og se hvordan det er. Kjenne på hvordan det føles å være "jente". Og Reform mener dette skal gjøres for at barna skal bli bedre kjent med seg selv og finne ut hvem de er. Da forvirrer man barna, mener jeg. Og jeg tipper at de fleste foreldre i Norge ikke ønsker det.

Det var forresten interresant at representanten for Landsforeningen for lesbiske og homofile, sa hun syntes det var søtt å høre fra kateketen i panelet at jenter i en barnehage gikk rundt og sa at de var sammen med andre jenter. Eller flere av ulike kjønn på en gang. Meg og henne er nok forskjellige, for etter min oppfatning er det ikke søtt. Hver sin smak I guess =P

Til Morten: Takk takk. Liker at vi er enige om en sekulær stat - om jeg forstod deg riktig. Merk at jeg ikke går innpå dette med barns rettigheter i forhold til å kjenne sin biologiske far eller mor. Jeg synes det er en skam at det ikke er lovfestet at adopterte barn ikke får lov å vite hvem faren er. De burde ha krav på det. Godt du fikk med det, for det er viktig =)

Morten, du skriver ellers: "Skulle da to kjærlige homofile mødre gjøre det noe dårligere enn disse? Nei, sikkert ikke, men argumentet baserer seg på noe som i utganspunktet ikke er bra (altså skilsmissen) - men som vi ikke kan klare å forby. Av det følger det ikke logisk at vi må tillate alle andre ting som er tilsvarende dårlig eller litt bedre.

Derfor føler jeg ikke det som noe spesielt kristent standpunkt å hevde at samfunnet vårt skal kun legge til rette for barn i heteroseksuelle forhold. Det betyr jo ikke at vi vet at et barn som oppstår i et heteroseksuelt forhold er "ektefødt", men vi kan helt sikkert vite at det ikke er det i et homofilt forhold."

Da spør jeg deg, hvorfor anser du oppdragelse av barn i enkjønnede forhold som "dårlig eller litt bedre?" Hadde du formulert deg på samme måte om du snakket om en mann og en kvinne som f.eks hadde adoptert et barn?

Når noen adopterer et barn, betyr jo det også logisk nok at andre har valgt å adoptere det barnet bort også. Hva gjør vi da? Lar det leve hele livet på et fosterhjem? Eller lar det få bo hos noen som ønsker å oppdra barnet som en familie?

Dette betyr jo ikke at barnet ikke skal kunne ha rett på å vite hvem de biologiske foreldrene er, og gjerne kunne oppsøke dem/han/hun senere.

Kommentar #7

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

RE: RE: Godt innlegg

Publisert over 11 år siden
01.06.10 kl. 00:37 skrev Martin Drange:

Da spør jeg deg, hvorfor anser du oppdragelse av barn i enkjønnede forhold som "dårlig eller litt bedre?" Hadde du formulert deg på samme måte om du snakket om en mann og en kvinne som f.eks hadde adoptert et barn?

En adopsjon er en følge av en tragisk hendelse. Den tragiske hendelsen har alt skjedd, og selve adopsjonen vil da gjøre ting bedre. Det betyr ikke at det er bra med slike tragiske hendelser, men det er å være adoptert er helt klart litt mindre optimalt enn å vokse opp med sin egen mor og sin egen far (i gjennomsnitt). Det er ikke til forkleinelse for adoptivforeldrene, ære være dem, men å bruke disse som en brekkstang for å innfære andre suboptimale barne-foreldre konstellasjoner er etter mitt skjønn feil. Forskjellen er og blir at adopsjonen er en nødvendighet, mens det å legge til rette for at homofile får barn, ikke er det.

Du skriver også at barnet skal få lov å kjenne sitt opphav. Det er tydelig at du synes det er viktig. Da betyr det at du annerkjenner den viktige verdien det er. Men hva ligger i dette å kjenne sitt opphav? Vite navnet på vedkommende? Ha hilst på ham/henne et par ganger? Treffe ham/henne en gang i uken? Være på ferie hos ham/henne hver sommer?

Som du skjønner er det selvsagt en glidende skala - men vi kommer ikke bort fra at det sannsynligvis ligger mye i dette for et barn. Du ønsker å kjenne din far og mor svært godt, dersom du kan velge fritt. Det å *ikke* ha denne retten vil helt klart være negativt for svært mange av disse barna. Derfor ser jeg rett og slett ingen grunn til å legge til rette for noe som vil virke som et samfunnssanksjonert overgrep for endel av disse barna. De vil skjønne at denne konstruksjonen *ikke* var en nødvendighet (som adopsjon), og det vil bare forsterke følelsen av de er brukt.

Kommentar #8

Karl Larsson

0 innlegg  67 kommentarer

RE: RE: Godt innlegg

Publisert over 11 år siden
01.06.10 kl. 00:37 skrev Martin Drange:

Til Karl Kristian: Takk for det! Kan du forklare litt bedre hva du mener med "Jeg ser ikke et problem med slike eventyr, hvis de er laget riktig". Kan du gi meg et eksempel på feil lagd, og riktig lagd?

 Ser at dere diskuterer adopsjon, og retten til å kjenne sine foreldre. Spennende å lese, men jeg velger å ikke hived meg på. Skal likevel svare på dette.

Organisert kjønnsrollelek  tror jeg er litt unødvendig. Det jeg har sett av barns lek viser at de gjør dette ganske fint på egenhånd. Tror nok mange barn leker litt med kjønnsroller uten at det nødvendigvis betyr noe som helst. At de har kjærester av samme kjønn betyr ikke at de er potensielle homoer, men at de ikke ennå har lært seg alle "voksengreiene". Ser ikke noe behov for at skolen skal slå ned på eller oppfordre til slik lek.

I mitt innlegg så prøver jeg å si litt om hva jeg mener er bra og dårlige eventyr, men det kommer kanskje ikke helt klart frem. Merker også nå at jeg har problemer med å formulere hva jeg mener. Et eventyr har jo en klassisk form, men man kan jo endre litt på dem. Hvis man gjør Askeladden til kvinne, så kan man kanskje vise gjennom eventyr at jenter ikke alltid trenger å sitte å vente på at helten kommer, men at de kan gjøre ting selv også. Et eventyr om homofile kan på samme måte vise at det ikke er noe galt i dette.

Tror ikke det er så hensiktsmessig å fortelle barn om hvor få homofile det er. For den som selv er, eller kjenner noen som er homofil, vil ikke informasjonen om hvor få andre det er, være så vesentlig. Men tenk litt på det... Mellom 1 og 2 prosent homofile. Om dette tallet stemmer, så høres det ganske få ut. Men det er egentlig ganske mange. Enhver person vil da treffe enormt mange homofile i løpet av sitt liv. Jo mer man kan normalisere dette, jo bedre. Mener jeg.

Takk igjen for god debatt og gode innlegg.

Kommentar #9

Martin Drange

126 innlegg  1114 kommentarer

...

Publisert over 11 år siden

Til Karl Kristian: Takk for debatten ja =) Merker at vi ikke blir helt enige, men det er alltids interresant å høre andres meninger. Om barna, av seg selv, går inn i en slik kjønnsrolle-lek, mener jeg er ganske annerledes enn om voksne skal fortelle dem at de skal gjøre det. Vi er uansett enige om at barna på et eller annet stadie må få høre om homofile, slik at de lærer å ha respekt også for dem og deres valg. Eller selvsagt får respekt, om det viser seg at de på et senere stadium finner ut at de er homofile. Men - som forskningen altå viser som sagt - sannsynligheten for det er liten.

Til Morten: Du skriver: "Det er ikke til forkleinelse for adoptivforeldrene, ære være dem, men å bruke disse som en brekkstang for å innfære andre suboptimale barne-foreldre konstellasjoner er etter mitt skjønn feil. Forskjellen er og blir at adopsjonen er en nødvendighet, mens det å legge til rette for at homofile får barn, ikke er det".

Det er her jeg ikke (lenger vel å merke ;) ) klarer å følge deg. For hvilken allmennetisk grunn har du for å si at disse "suboptimale" (et verdiladet ord?) barne-foreldrekonstellasjonene er feil? Har du noe objektiv informasjon som kan begrunne det du sier?

Du skriver også: "Men hva ligger i dette å kjenne sitt opphav? Vite navnet på vedkommende? Ha hilst på ham/henne et par ganger? Treffe ham/henne en gang i uken? Være på ferie hos ham/henne hver sommer?"

Etter min mening er det jo å ha en jevnlig og god kontakt med forelderen/foreldrene om dette føles naturlig og alle partene ønsker det - men det er jo ingen selvfølge. Men jeg synes at barnet i hvert fall burde ha retten til å vite hvem personen er, så han/hun har mulighet til å oppsøke personen(e).

Kommentar #10

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

RE: ...

Publisert over 11 år siden
01.06.10 kl. 12:56 skrev Martin Drange:

Det er her jeg ikke (lenger vel å merke ;) ) klarer å følge deg. For hvilken allmennetisk grunn har du for å si at disse "suboptimale" (et verdiladet ord?) barne-foreldrekonstellasjonene er feil? Har du noe objektiv informasjon som kan begrunne det du sier?

La meg si det slik: Jeg sitter ikke på noen objektive bevis - selv om mange undersøkelser f.eks. kan vise at skilsmisse barn har gjør det dårligere på skolen enn barn i ekteskap. At adoptivbarn har sine egne spesielle utfordringer regner jeg også som nokså kjent. Dette er selvsagt ikke et forsøk fra meg på å bevise noe som helst, men at det er plausibelt, altså det *kan hende* at jeg har rett her det kan vi kanskje klare å bli enige om? Rent intuitivt så er det vel også nokså lett å være enig i dette vil jeg tro?

Dersom det er sant (at jeg kan ha rett), så mener jeg at det er du som må objektivt påvise/bevise at "nye" barn-foreldrekonstellasjoner er like optimale som den som har eksistert som normen igjennom det meste av vår historie. Jeg for min del synes det er uklokt å eksperimentere med barn, bare fordi homofile ønsker det. Av den grunn lander jeg på et restriktivt syn på dette, og synes vel egentlig ikke så veldig synd på de homofile om ikke de får denne rettigheten.

Den klokeste måten å gå frem på her vil være å undersøke alle de barn som lever med homofile foreldre (for det er jo noen få) over et tidsrom på 50 år f.eks. Dersom det viser seg at jeg tar feil, og at dette ikke er noe suboptimalt da kan vi snakke om dette rundt 2050-60.

Kommentar #11

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

RE: rune tveit

Publisert over 11 år siden

 da tok du ikke mitt poeng. Deg om det.

Jeg gir blaffen i de homofile

31.05.10 kl. 21:12 skrev Helene Lindqvist:31.05.10 kl. 20:39 skrev Rune Tveit:

 Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen, hvorfor kan ikke homsene bare være nettopp homser, hvorfor strever de med å bli som de hetero.

Har de dårlig selvbilde og strever med å akseptere seg selv?

 ---------De homofile trenger ikke streve for å ”bli som” de heterofile. Det er de allerede. De er vanlige mennesker som deg og meg: De spiser, arbeider, reiser på ferie, ser tv, slanker seg, leser aviser, blir forelsket osv. Mer mystisk enn det er det ikke. At de har krav på de samme rettighetene som heterofile burde være en selvfølge i 2010 (og i 1910, for den del).

Kommentar #12

Martin Drange

126 innlegg  1114 kommentarer

RE: RE: ...

Publisert over 11 år siden
02.06.10 kl. 12:56 skrev Morten Simonsen:01.06.10 kl. 12:56 skrev Martin Drange:

Det er her jeg ikke (lenger vel å merke ;) ) klarer å følge deg. For hvilken allmennetisk grunn har du for å si at disse "suboptimale" (et verdiladet ord?) barne-foreldrekonstellasjonene er feil? Har du noe objektiv informasjon som kan begrunne det du sier?

La meg si det slik: Jeg sitter ikke på noen objektive bevis - selv om mange undersøkelser f.eks. kan vise at skilsmisse barn har gjør det dårligere på skolen enn barn i ekteskap. At adoptivbarn har sine egne spesielle utfordringer regner jeg også som nokså kjent. Dette er selvsagt ikke et forsøk fra meg på å bevise noe som helst, men at det er plausibelt, altså det *kan hende* at jeg har rett her det kan vi kanskje klare å bli enige om? Rent intuitivt så er det vel også nokså lett å være enig i dette vil jeg tro?

Dersom det er sant (at jeg kan ha rett), så mener jeg at det er du som må objektivt påvise/bevise at "nye" barn-foreldrekonstellasjoner er like optimale som den som har eksistert som normen igjennom det meste av vår historie. Jeg for min del synes det er uklokt å eksperimentere med barn, bare fordi homofile ønsker det. Av den grunn lander jeg på et restriktivt syn på dette, og synes vel egentlig ikke så veldig synd på de homofile om ikke de får denne rettigheten.

Den klokeste måten å gå frem på her vil være å undersøke alle de barn som lever med homofile foreldre (for det er jo noen få) over et tidsrom på 50 år f.eks. Dersom det viser seg at jeg tar feil, og at dette ikke er noe suboptimalt da kan vi snakke om dette rundt 2050-60.

Morten, det har allerede blitt foretatt en del forskning rundt dette med homofile som oppdrar barn. Resultatene viser at disse barna hverken har mer eller mindre atferdsmessige eller emosjonelle problemer enn andre barn. Du trenger ikke å vente 50 år på resultatene med andre ord. 

For noen henvisninger: 

 Allen, M. & Burrell, N. (1996). Comparing the impact of homosexual and heterosexual parents on children: Meta-analysis of existing research. Journal of Homosexuality, 32 (2), 19 - 35. 

Ernulf, K.E. & Innala, S.M. (1999). Homosexuella män och lesbiska kvinnor som föräldrar: En sammanfatning av aktuell forskning. Nordisk Sexologi, 9, 65 - 74. 

Golombok, S. & Tasker, F. (1994). Children in lesbian and gay families: theories and evidence. Annual Review of Sex Research, 5, 73 - 100. 

Halvorsen, M.S. & Joner, A. (1999). Barns oppvekst i lesbiske parforhold. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 6, 514 - 522. 

Halvorsen, M.S. & Joner, A. (2001). Lesbian families in Norway: A comparative study of child and family functioning in lesbian, single mother, and heterosexual families. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Tromsø. 

Innala, S. (1997). Barn i homosexuella familjbildningar - en forskningsöversikt. I L. Lingvall (Red.), Hearing om homosexuella och barn (s. 9 - 16). Stockholm: Folhälsoinstitutet.

Kommentar #13

Trond Danielsen

17 innlegg  235 kommentarer

dokumentar

Publisert over 11 år siden

Jeg så en dokumentar om sammenhengen mellom foreldre og barns legning. Denne studien ble foretatt i De Castro distriktet i San Francisco. Også kalt "Gay village" Grunnen til akkurat denne plassen ble valgt, er at distriktet er verdens største bydel for homofile, og har vært det i 40 år. Og fordi distriktet har innvitert til en rekke studier på forskjeller mellom homofile og hetrofile.

Studien viste at det litt fler barn fra homofile ble homofil selv. Men denne forskjellen er så liten, at de konkluderte med at grunnen var aksepten av homofili. Det er jo bare slik at i noen miljøer er homofili ikke akseptert, og da blir det naturlig nok en del "skaphomser". Disse finner man ikke i gay village.

Derfor blir det håpløst å bruke rasjonelle argumenter, for å forhindre at homofile får adoptere barn. Da går det på følelsen av at det er galt. Og det er lov, men da må man si det da. Ikke lete etter argumenter om at det skader barnet. Alle trenger vi respekt, omtanke og kjærlighet. Får vi det, blir det meste ikke så viktig.

(Fant ingen link til den dokumentaren, bare henvisninger til forskningen. Beklager)

Kommentar #14

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

RE: RE: RE: ...

Publisert over 11 år siden
06.06.10 kl. 00:11 skrev Martin Drange:02.06.10 kl. 12:56 skrev Morten Simonsen:01.06.10 kl. 12:56 skrev Martin Drange:

Det er her jeg ikke (lenger vel å merke ;) ) klarer å følge deg. For hvilken allmennetisk grunn har du for å si at disse "suboptimale" (et verdiladet ord?) barne-foreldrekonstellasjonene er feil? Har du noe objektiv informasjon som kan begrunne det du sier?

La meg si det slik: Jeg sitter ikke på noen objektive bevis - selv om mange undersøkelser f.eks. kan vise at skilsmisse barn har gjør det dårligere på skolen enn barn i ekteskap. At adoptivbarn har sine egne spesielle utfordringer regner jeg også som nokså kjent. Dette er selvsagt ikke et forsøk fra meg på å bevise noe som helst, men at det er plausibelt, altså det *kan hende* at jeg har rett her det kan vi kanskje klare å bli enige om? Rent intuitivt så er det vel også nokså lett å være enig i dette vil jeg tro?

Dersom det er sant (at jeg kan ha rett), så mener jeg at det er du som må objektivt påvise/bevise at "nye" barn-foreldrekonstellasjoner er like optimale som den som har eksistert som normen igjennom det meste av vår historie. Jeg for min del synes det er uklokt å eksperimentere med barn, bare fordi homofile ønsker det. Av den grunn lander jeg på et restriktivt syn på dette, og synes vel egentlig ikke så veldig synd på de homofile om ikke de får denne rettigheten.

Den klokeste måten å gå frem på her vil være å undersøke alle de barn som lever med homofile foreldre (for det er jo noen få) over et tidsrom på 50 år f.eks. Dersom det viser seg at jeg tar feil, og at dette ikke er noe suboptimalt da kan vi snakke om dette rundt 2050-60.

Morten, det har allerede blitt foretatt en del forskning rundt dette med homofile som oppdrar barn. Resultatene viser at disse barna hverken har mer eller mindre atferdsmessige eller emosjonelle problemer enn andre barn. Du trenger ikke å vente 50 år på resultatene med andre ord. 

For noen henvisninger: 

 Allen, M. & Burrell, N. (1996). Comparing the impact of homosexual and heterosexual parents on children: Meta-analysis of existing research. Journal of Homosexuality, 32 (2), 19 - 35. 

Ernulf, K.E. & Innala, S.M. (1999). Homosexuella män och lesbiska kvinnor som föräldrar: En sammanfatning av aktuell forskning. Nordisk Sexologi, 9, 65 - 74. 

Golombok, S. & Tasker, F. (1994). Children in lesbian and gay families: theories and evidence. Annual Review of Sex Research, 5, 73 - 100. 

Halvorsen, M.S. & Joner, A. (1999). Barns oppvekst i lesbiske parforhold. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 6, 514 - 522. 

Halvorsen, M.S. & Joner, A. (2001). Lesbian families in Norway: A comparative study of child and family functioning in lesbian, single mother, and heterosexual families. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Tromsø. 

Innala, S. (1997). Barn i homosexuella familjbildningar - en forskningsöversikt. I L. Lingvall (Red.), Hearing om homosexuella och barn (s. 9 - 16). Stockholm: Folhälsoinstitutet.

Ok, flott, om dette er sant så er har jeg ingen problemer med det. Jeg forsøkte å søke opp noen av referansene, men jeg kunne ikke få lest noe av det - må sikkert ha noe spesiell tilgang. Når jeg sier at vi må vente 50 år så var og er det på bakgrunn av at vi har for lite data (tross alt) til å sette i gang med noen lovendring på dette feltet. Selv om det nå er forsket (som du sier) så er jo tidsrommet denne forskningen er gjort i maksimalt noen tiår, kanskje litt lenger i veldig spesielle miljø. Antall barn kan heller ikke være spesielt stort (noen få tusen maks) - siden dette normalt sett ikke tillates. Jeg ser slik sett flere grunner til å ikke sette to streker under svaret riktig ennå.

Kommentar #15

Pål Løining

0 innlegg  20 kommentarer

RE: Det religiøse og det verdslige: Homofili

Publisert over 11 år siden
31.05.10 kl. 16:33 skrev Martin Drange:

Stefan Storms innlegg "Møte med fordommer", har fått ekstremt mange kommentarer, og viser med all tydelighet hvor betent emnet homofili fortsatt kan være mellom kristne og ikke-kristne. Det jeg mener er problematisk med noen kristne er at de ikke tenker litt mer konsekvent, og på samme tid setter seg litt inn i hvordan meningsmotstandere kan ha det. 

Tro og politikk

Jeg kan begynne med å si at jeg tror Guds opprinnelige intensjon med mennesket, før syndefallet altså, var at mann og kvinne skulle være sammen. Så slik sett har jeg i utgangspunktet et konservativt syn på homofili. Dette er et vanskelig emne, fordi det går så dypt inn i hvordan noen mennesker er.

Politisk er jeg for en sekulær stat fordi jeg er opptatt av likebehandling for alle. Hadde jeg ikke vært kristen, hadde jeg ikke likt å bo i et land der staten skulle fortelle meg hvilket livssyn som var rett. 

For et par år siden hadde jeg en debatt på nettet med en ateistisk legestudent. Han fikk meg etterhvert til å skjønne at jeg ikke hadde noen gyldige allmennetiske begrunnelser for hvorfor jeg var så i mot at homofile også kunne få gifte seg. Altså grunner som er gyldig for alle, uavhengig av livssyn/tro.

Begrepet "Ekteskap"

Flere kristne snakker om "ekteskapet" som om det er snakk om ett eneste. Og jeg er enig med dem, i at det finnes bare ett sant ekteskap, nemlig det som er mellom den Gud (den kristne) og to mennesker av motsatt kjønn.

Men ekteskapet som begrep brukes i mange religioner, og mange vier seg også hos byfogden på den ikke-religiøse måten. Vi kristne kan selvsagt insistere så mye vi vil på at ekteskapet er kristent, men det er ingen - utenom kristne selv - som kommer til å ta det seriøst. 

Så når homofile ønsker å komme til min kirke og gifte seg, så burde jeg kunne ha et ord med i laget fordi deres samliv er noe jeg av teologiske grunner betegner som ikke-kristent. Men skal de gifte seg i rådhuset, hvem er jeg da til å si noe på det? I den sfæren kan jeg ikke bruke religiøse argumenter. 

"Gi keiseren det Keiseren er, og Gud hva Guds er", sa Jesus. Et sitat som beskriver med så korte ord som mulig hva det vil si med en sekulær stat, i et samfunn som absolutt ikke behøver å være sekulært. Det er her mange kristne gjør en gravalvorlig feil, de forveksler staten/det offentlige og samfunnet som helhet.

Det er snakk om likebehandling og respekt. 

Homofile og barneoppdragelse

Et par andre saker som også diskuteres jevnt og trutt, er om enkjønnede par skal få lov å oppdra barn - forutsatt at de selvsagt ikke har dem fra tidligere forhold med en av motsatt kjønn. Ut fra forskning om homofili, finnes det en sosial teori* som sier at sjansen for at barn som blir oppdratt av to menn, eller to kvinner, har større sjanse for å bli homofile. Dette fordi seksualitet er glidende, og ikke statisk (men ulike mennesker ligger ulike steder på seksualitets-skalaen, og flere står fastere på sitt sted enn andre).

Slik jeg ser det, må samme tankesett gjelde her, som nevnt over. Altså, så lenge det er snakk om andres livsvalg, så kan ikke jeg eller staten overstyre deres valg. Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile. Om noen av disse barna vokser opp til å bli mer glidende i seksualiten, eller homofile, enn om de hadde blitt oppdratt av tokjønnede par, er altså ikke et argument mot at enkjønnede par skal oppdra dem.

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn. 

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. Èn ting er selvsagt at barna lærer å respektere at andre barn har to mammaer/pappaer. Det gjør meg ingenting, det vil jeg faktisk lære mine egne fremtidige barn når den tiden kommer. Verre er det om de små barna skal få et inntrykk av at homofili er like normalt som heterofili, når det på ingen måte reflekterer virkeligheten. 

Øyvind Benestad viste i 2002 til en undersøkelse foretatt av Folkehelsa som fant ut at 1,75 prosent av den norske befolkningen er homofile og lesbiske. Diskusjoner om homofili er rett eller galt, hører ikke hjemme i noen politisk diskusjon, men det burde være lov å påpeke at homofiles legning ikke skal anses som mer normal enn den er, og bli brukt som et middel til å få nordmenns unger til å undre på noe de strengt tatt ikke trenger å lure på om seg selv. Som vist i Vårt Lands debatt om homoeventyrene, er det flere unger i barnehagene i dag som sier de er kjæreste med en av samme kjønn, eller gjerne til og med flere.

Akkurat det finner jeg nemlig litt suspekt. Barnehagebarna har ikke akkurat mulighet for å kunne regne ut hvor mye 1,75 prosent er uansett. Siden de fleste barna fra naturens side ligger på den heterofile enden av skalaen, trenger vi ikke at en ørliten minoritet av samfunnet skal fortelle barna våre noe annerledes.

*Cameron P, "Children of homosexuals and transsexuals more apt to be homosexual",

J Biosoc Sci 2006 May;28(3):413-8 *

Her er du jo helt selvmotsigende.  Du skriver først dette:  Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile.

Så skriver du dette under: SITAT:

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn. 

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. SITAT SLUTT

Så du sier at det ikke er skadelig for barn å vokse opp med 2 mødre eller 2 fedre, men bare av å bli fortalt at det skulle være naturlig? Er du full eller..

For ordens skyld. Min mening er at barn tar alvorlig skade av alt som har med homofili å gjøre.

Kommentar #16

Martin Drange

126 innlegg  1114 kommentarer

RE: RE: Det religiøse og det verdslige: Homofili

Publisert over 11 år siden
21.06.10 kl. 20:18 skrev Pål Løining:31.05.10 kl. 16:33 skrev Martin Drange:

Stefan Storms innlegg "Møte med fordommer", har fått ekstremt mange kommentarer, og viser med all tydelighet hvor betent emnet homofili fortsatt kan være mellom kristne og ikke-kristne. Det jeg mener er problematisk med noen kristne er at de ikke tenker litt mer konsekvent, og på samme tid setter seg litt inn i hvordan meningsmotstandere kan ha det. 

Tro og politikk

Jeg kan begynne med å si at jeg tror Guds opprinnelige intensjon med mennesket, før syndefallet altså, var at mann og kvinne skulle være sammen. Så slik sett har jeg i utgangspunktet et konservativt syn på homofili. Dette er et vanskelig emne, fordi det går så dypt inn i hvordan noen mennesker er.

Politisk er jeg for en sekulær stat fordi jeg er opptatt av likebehandling for alle. Hadde jeg ikke vært kristen, hadde jeg ikke likt å bo i et land der staten skulle fortelle meg hvilket livssyn som var rett. 

For et par år siden hadde jeg en debatt på nettet med en ateistisk legestudent. Han fikk meg etterhvert til å skjønne at jeg ikke hadde noen gyldige allmennetiske begrunnelser for hvorfor jeg var så i mot at homofile også kunne få gifte seg. Altså grunner som er gyldig for alle, uavhengig av livssyn/tro.

Begrepet "Ekteskap"

Flere kristne snakker om "ekteskapet" som om det er snakk om ett eneste. Og jeg er enig med dem, i at det finnes bare ett sant ekteskap, nemlig det som er mellom den Gud (den kristne) og to mennesker av motsatt kjønn.

Men ekteskapet som begrep brukes i mange religioner, og mange vier seg også hos byfogden på den ikke-religiøse måten. Vi kristne kan selvsagt insistere så mye vi vil på at ekteskapet er kristent, men det er ingen - utenom kristne selv - som kommer til å ta det seriøst. 

Så når homofile ønsker å komme til min kirke og gifte seg, så burde jeg kunne ha et ord med i laget fordi deres samliv er noe jeg av teologiske grunner betegner som ikke-kristent. Men skal de gifte seg i rådhuset, hvem er jeg da til å si noe på det? I den sfæren kan jeg ikke bruke religiøse argumenter. 

"Gi keiseren det Keiseren er, og Gud hva Guds er", sa Jesus. Et sitat som beskriver med så korte ord som mulig hva det vil si med en sekulær stat, i et samfunn som absolutt ikke behøver å være sekulært. Det er her mange kristne gjør en gravalvorlig feil, de forveksler staten/det offentlige og samfunnet som helhet.

Det er snakk om likebehandling og respekt. 

Homofile og barneoppdragelse

Et par andre saker som også diskuteres jevnt og trutt, er om enkjønnede par skal få lov å oppdra barn - forutsatt at de selvsagt ikke har dem fra tidligere forhold med en av motsatt kjønn. Ut fra forskning om homofili, finnes det en sosial teori* som sier at sjansen for at barn som blir oppdratt av to menn, eller to kvinner, har større sjanse for å bli homofile. Dette fordi seksualitet er glidende, og ikke statisk (men ulike mennesker ligger ulike steder på seksualitets-skalaen, og flere står fastere på sitt sted enn andre).

Slik jeg ser det, må samme tankesett gjelde her, som nevnt over. Altså, så lenge det er snakk om andres livsvalg, så kan ikke jeg eller staten overstyre deres valg. Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile. Om noen av disse barna vokser opp til å bli mer glidende i seksualiten, eller homofile, enn om de hadde blitt oppdratt av tokjønnede par, er altså ikke et argument mot at enkjønnede par skal oppdra dem.

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn. 

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. Èn ting er selvsagt at barna lærer å respektere at andre barn har to mammaer/pappaer. Det gjør meg ingenting, det vil jeg faktisk lære mine egne fremtidige barn når den tiden kommer. Verre er det om de små barna skal få et inntrykk av at homofili er like normalt som heterofili, når det på ingen måte reflekterer virkeligheten. 

Øyvind Benestad viste i 2002 til en undersøkelse foretatt av Folkehelsa som fant ut at 1,75 prosent av den norske befolkningen er homofile og lesbiske. Diskusjoner om homofili er rett eller galt, hører ikke hjemme i noen politisk diskusjon, men det burde være lov å påpeke at homofiles legning ikke skal anses som mer normal enn den er, og bli brukt som et middel til å få nordmenns unger til å undre på noe de strengt tatt ikke trenger å lure på om seg selv. Som vist i Vårt Lands debatt om homoeventyrene, er det flere unger i barnehagene i dag som sier de er kjæreste med en av samme kjønn, eller gjerne til og med flere.

Akkurat det finner jeg nemlig litt suspekt. Barnehagebarna har ikke akkurat mulighet for å kunne regne ut hvor mye 1,75 prosent er uansett. Siden de fleste barna fra naturens side ligger på den heterofile enden av skalaen, trenger vi ikke at en ørliten minoritet av samfunnet skal fortelle barna våre noe annerledes.

*Cameron P, "Children of homosexuals and transsexuals more apt to be homosexual",

J Biosoc Sci 2006 May;28(3):413-8 *

Her er du jo helt selvmotsigende.  Du skriver først dette:  Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile.

Så skriver du dette under: SITAT:

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn. 

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. SITAT SLUTT

Så du sier at det ikke er skadelig for barn å vokse opp med 2 mødre eller 2 fedre, men bare av å bli fortalt at det skulle være naturlig? Er du full eller..

For ordens skyld. Min mening er at barn tar alvorlig skade av alt som har med homofili å gjøre.

Pål, det er forskjell på å bestemme over hvordan andre mennesker skal oppdra sin egne barn, og hvordan institusjoner skal oppdra alle våres barn. I sistnevnte tilfelle må vi få ha lov til å være med å bestemme. Dermed er homofile pars oppdragelse av barn og en barnehages/skoles oppdragelse av mine fremtidige barn langt fra samme scenarioet.

Kommentar #17

Pål Løining

0 innlegg  20 kommentarer

RE: RE: RE: Det religiøse og det verdslige: Homofili

Publisert over 11 år siden
21.06.10 kl. 22:15 skrev Martin Drange:21.06.10 kl. 20:18 skrev Pål Løining:31.05.10 kl. 16:33 skrev Martin Drange:

Stefan Storms innlegg "Møte med fordommer", har fått ekstremt mange kommentarer, og viser med all tydelighet hvor betent emnet homofili fortsatt kan være mellom kristne og ikke-kristne. Det jeg mener er problematisk med noen kristne er at de ikke tenker litt mer konsekvent, og på samme tid setter seg litt inn i hvordan meningsmotstandere kan ha det. 

Tro og politikk

Jeg kan begynne med å si at jeg tror Guds opprinnelige intensjon med mennesket, før syndefallet altså, var at mann og kvinne skulle være sammen. Så slik sett har jeg i utgangspunktet et konservativt syn på homofili. Dette er et vanskelig emne, fordi det går så dypt inn i hvordan noen mennesker er.

Politisk er jeg for en sekulær stat fordi jeg er opptatt av likebehandling for alle. Hadde jeg ikke vært kristen, hadde jeg ikke likt å bo i et land der staten skulle fortelle meg hvilket livssyn som var rett. 

For et par år siden hadde jeg en debatt på nettet med en ateistisk legestudent. Han fikk meg etterhvert til å skjønne at jeg ikke hadde noen gyldige allmennetiske begrunnelser for hvorfor jeg var så i mot at homofile også kunne få gifte seg. Altså grunner som er gyldig for alle, uavhengig av livssyn/tro.

Begrepet "Ekteskap"

Flere kristne snakker om "ekteskapet" som om det er snakk om ett eneste. Og jeg er enig med dem, i at det finnes bare ett sant ekteskap, nemlig det som er mellom den Gud (den kristne) og to mennesker av motsatt kjønn.

Men ekteskapet som begrep brukes i mange religioner, og mange vier seg også hos byfogden på den ikke-religiøse måten. Vi kristne kan selvsagt insistere så mye vi vil på at ekteskapet er kristent, men det er ingen - utenom kristne selv - som kommer til å ta det seriøst. 

Så når homofile ønsker å komme til min kirke og gifte seg, så burde jeg kunne ha et ord med i laget fordi deres samliv er noe jeg av teologiske grunner betegner som ikke-kristent. Men skal de gifte seg i rådhuset, hvem er jeg da til å si noe på det? I den sfæren kan jeg ikke bruke religiøse argumenter. 

"Gi keiseren det Keiseren er, og Gud hva Guds er", sa Jesus. Et sitat som beskriver med så korte ord som mulig hva det vil si med en sekulær stat, i et samfunn som absolutt ikke behøver å være sekulært. Det er her mange kristne gjør en gravalvorlig feil, de forveksler staten/det offentlige og samfunnet som helhet.

Det er snakk om likebehandling og respekt. 

Homofile og barneoppdragelse

Et par andre saker som også diskuteres jevnt og trutt, er om enkjønnede par skal få lov å oppdra barn - forutsatt at de selvsagt ikke har dem fra tidligere forhold med en av motsatt kjønn. Ut fra forskning om homofili, finnes det en sosial teori* som sier at sjansen for at barn som blir oppdratt av to menn, eller to kvinner, har større sjanse for å bli homofile. Dette fordi seksualitet er glidende, og ikke statisk (men ulike mennesker ligger ulike steder på seksualitets-skalaen, og flere står fastere på sitt sted enn andre).

Slik jeg ser det, må samme tankesett gjelde her, som nevnt over. Altså, så lenge det er snakk om andres livsvalg, så kan ikke jeg eller staten overstyre deres valg. Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile. Om noen av disse barna vokser opp til å bli mer glidende i seksualiten, eller homofile, enn om de hadde blitt oppdratt av tokjønnede par, er altså ikke et argument mot at enkjønnede par skal oppdra dem.

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn. 

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. Èn ting er selvsagt at barna lærer å respektere at andre barn har to mammaer/pappaer. Det gjør meg ingenting, det vil jeg faktisk lære mine egne fremtidige barn når den tiden kommer. Verre er det om de små barna skal få et inntrykk av at homofili er like normalt som heterofili, når det på ingen måte reflekterer virkeligheten. 

Øyvind Benestad viste i 2002 til en undersøkelse foretatt av Folkehelsa som fant ut at 1,75 prosent av den norske befolkningen er homofile og lesbiske. Diskusjoner om homofili er rett eller galt, hører ikke hjemme i noen politisk diskusjon, men det burde være lov å påpeke at homofiles legning ikke skal anses som mer normal enn den er, og bli brukt som et middel til å få nordmenns unger til å undre på noe de strengt tatt ikke trenger å lure på om seg selv. Som vist i Vårt Lands debatt om homoeventyrene, er det flere unger i barnehagene i dag som sier de er kjæreste med en av samme kjønn, eller gjerne til og med flere.

Akkurat det finner jeg nemlig litt suspekt. Barnehagebarna har ikke akkurat mulighet for å kunne regne ut hvor mye 1,75 prosent er uansett. Siden de fleste barna fra naturens side ligger på den heterofile enden av skalaen, trenger vi ikke at en ørliten minoritet av samfunnet skal fortelle barna våre noe annerledes.

*Cameron P, "Children of homosexuals and transsexuals more apt to be homosexual",

J Biosoc Sci 2006 May;28(3):413-8 *

Her er du jo helt selvmotsigende.  Du skriver først dette:  Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile.

Så skriver du dette under: SITAT:

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn. 

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. SITAT SLUTT

Så du sier at det ikke er skadelig for barn å vokse opp med 2 mødre eller 2 fedre, men bare av å bli fortalt at det skulle være naturlig? Er du full eller..

For ordens skyld. Min mening er at barn tar alvorlig skade av alt som har med homofili å gjøre.

Pål, det er forskjell på å bestemme over hvordan andre mennesker skal oppdra sin egne barn, og hvordan institusjoner skal oppdra alle våres barn. I sistnevnte tilfelle må vi få ha lov til å være med å bestemme. Dermed er homofile pars oppdragelse av barn og en barnehages/skoles oppdragelse av mine fremtidige barn langt fra samme scenarioet.

Det var ikke svar på det jeg påpekte her.

Kommentar #18

Martin Drange

126 innlegg  1114 kommentarer

..

Publisert over 11 år siden

Reform ønsker at barna skal "finne ut" av sin kjønnsidentitet ved ulike typer leker. F.eks skal guttene kle seg i kjoler. I tillegg ønsker de å fortelle små barn om homofile prinser. 

Jeg ønsker ikke at mine barn skal få høre dette. At mine barn skal bli forvirret og tro at homofile er like naturlig som heterofili. For undersøkelser viser at det er det på ingen måte. 

Undersøkelser viser at noen barn av homofile blir mer utforskende seksuelt fordi de har homofile foreldre. Noen vil mene dette er umoralsk. Det gjelder også meg..jeg mener det er umoralsk å holde på med begge kjønn. 

Men siden det altså er deres barn - og ikke mine barn - blir det helt feil av meg å si om de skal oppdra dem. 

Håper jeg har forklart det bra nok da

Kommentar #19

Gunnar Nygaard

0 innlegg  80 kommentarer

Rett

Publisert nesten 11 år siden
Pål Løining. Gå til den siterte teksten.

For ordens skyld. Min mening er at barn tar alvorlig skade av alt som har med homofili å gjøre.

Hehe. Det er en soleklar rett å mene noe som går på tvers av alle studier og empiri (mange linker her: http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=24280 ). For ordens skyld: Ingen har lov til å berøve deg den retten.  :-)

Det som dog kan skade barn i denne forbindelse er trakassering og hatvold utøvet av homofober. Homofobi er til forveksling likt rasisme. Det stammer fra like holdninger og gir seg like utslag.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere