Verdidebatt

Det religiøse og det verdslige: Homofili

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stefan Storms innlegg "Møte med fordommer", har fått ekstremt mange kommentarer, og viser med all tydelighet hvor betent emnet homofili fortsatt kan være mellom kristne og ikke-kristne. Det jeg mener er problematisk med noen kristne er at de ikke tenker litt mer konsekvent, og på samme tid setter seg litt inn i hvordan meningsmotstandere kan ha det.

Tro og politikk

Jeg kan begynne med å si at jeg tror Guds opprinnelige intensjon med mennesket, før syndefallet altså, var at mann og kvinne skulle være sammen. Så slik sett har jeg i utgangspunktet et konservativt syn på homofili. Dette er et vanskelig emne, fordi det går så dypt inn i hvordan noen mennesker er.

Politisk er jeg for en sekulær stat fordi jeg er opptatt av likebehandling for alle. Hadde jeg ikke vært kristen, hadde jeg ikke likt å bo i et land der staten skulle fortelle meg hvilket livssyn som var rett.

For et par år siden hadde jeg en debatt på nettet med en ateistisk legestudent. Han fikk meg etterhvert til å skjønne at jeg ikke hadde noen gyldige allmennetiske begrunnelser for hvorfor jeg var så i mot at homofile også kunne få gifte seg. Altså grunner som er gyldig for alle, uavhengig av livssyn/tro.

Begrepet "Ekteskap"

Flere kristne snakker om "ekteskapet" som om det er snakk om ett eneste. Og jeg er enig med dem, i at det finnes bare ett sant ekteskap, nemlig det som er mellom den Gud (den kristne) og to mennesker av motsatt kjønn.

Men ekteskapet som begrep brukes i mange religioner, og mange vier seg også hos byfogden på den ikke-religiøse måten. Vi kristne kan selvsagt insistere så mye vi vil på at ekteskapet er kristent, men det er ingen - utenom kristne selv - som kommer til å ta det seriøst.

Så når homofile ønsker å komme til min kirke og gifte seg, så burde jeg kunne ha et ord med i laget fordi deres samliv er noe jeg av teologiske grunner betegner som ikke-kristent. Men skal de gifte seg i rådhuset, hvem er jeg da til å si noe på det? I den sfæren kan jeg ikke bruke religiøse argumenter.

"Gi keiseren det Keiseren er, og Gud hva Guds er", sa Jesus. Et sitat som beskriver med så korte ord som mulig hva det vil si med en sekulær stat, i et samfunn som absolutt ikke behøver å være sekulært. Det er her mange kristne gjør en gravalvorlig feil, de forveksler staten/det offentlige og samfunnet som helhet.

Det er snakk om likebehandling og respekt.

Homofile og barneoppdragelse

Et par andre saker som også diskuteres jevnt og trutt, er om enkjønnede par skal få lov å oppdra barn - forutsatt at de selvsagt ikke har dem fra tidligere forhold med en av motsatt kjønn. Ut fra forskning om homofili, finnes det en sosial teori* som sier at sjansen for at barn som blir oppdratt av to menn, eller to kvinner, har større sjanse for å bli homofile. Dette fordi seksualitet er glidende, og ikke statisk (men ulike mennesker ligger ulike steder på seksualitets-skalaen, og flere står fastere på sitt sted enn andre).

Slik jeg ser det, må samme tankesett gjelde her, som nevnt over. Altså, så lenge det er snakk om andres livsvalg, så kan ikke jeg eller staten overstyre deres valg. Det finnes ingen rasjonelle, ikke-religiøse, grunner til at det skulle vært skadelig for barn å bli oppdratt av homofile. Om noen av disse barna vokser opp til å bli mer glidende i seksualiten, eller homofile, enn om de hadde blitt oppdratt av tokjønnede par, er altså ikke et argument mot at enkjønnede par skal oppdra dem.

Påvirkning av de yngste

Men jeg vil gjerne ta med et siste eksempel som skiller seg fra de to andre eksemplene jeg nevner. I det siste har jo diskusjonen rundt kjønnsroller og homoeventyr i Barnehagen fått mye fokus. Her vil det prinsipielt sett kunne gå an å sette foten ned - nettopp fordi kjønnsrolle-lekene Reform kommer med forslag til, og eventyrene om homofile, påvirker barna til alle nordmenn.

Etter min mening kan man begrunne det med at man forvirrer barna. Barn er lettpåvirkelige. Èn ting er selvsagt at barna lærer å respektere at andre barn har to mammaer/pappaer. Det gjør meg ingenting, det vil jeg faktisk lære mine egne fremtidige barn når den tiden kommer. Verre er det om de små barna skal få et inntrykk av at homofili er like normalt som heterofili, når det på ingen måte reflekterer virkeligheten.

Øyvind Benestad viste i 2002 til en undersøkelse foretatt av Folkehelsa som fant ut at 1,75 prosent av den norske befolkningen er homofile og lesbiske. Diskusjoner om homofili er rett eller galt, hører ikke hjemme i noen politisk diskusjon, men det burde være lov å påpeke at homofiles legning ikke skal anses som mer normal enn den er, og bli brukt som et middel til å få nordmenns unger til å undre på noe de strengt tatt ikke trenger å lure på om seg selv. Som vist i Vårt Lands debatt om homoeventyrene, er det flere unger i barnehagene i dag som sier de er kjæreste med en av samme kjønn, eller gjerne til og med flere.

Akkurat det finner jeg nemlig litt suspekt. Barnehagebarna har ikke akkurat mulighet for å kunne regne ut hvor mye 1,75 prosent er uansett. Siden de fleste barna fra naturens side ligger på den heterofile enden av skalaen, trenger vi ikke at en ørliten minoritet av samfunnet skal fortelle barna våre noe annerledes.

*Cameron P, "Children of homosexuals and transsexuals more apt to be homosexual",

J Biosoc Sci 2006 May;28(3):413-8 *

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt